SKAL TA JAFS: LO krever økt kjøpekraftforbedring for alle ansatte, og vil fremme likelønn og bekjempe lavlønn. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til høyre) og leder av Fellesforbundet Jørn Eggum mener regjeringens politikk før skattelettelser til de med mest formue og manglende regulering i flere bransjer fører til større forskjeller og større sprik mellom arbeid og kapital. Foto: Cornelius Poppe/ NTB/Scanpix
SKAL TA JAFS: LO krever økt kjøpekraftforbedring for alle ansatte, og vil fremme likelønn og bekjempe lavlønn. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (til høyre) og leder av Fellesforbundet Jørn Eggum mener regjeringens politikk før skattelettelser til de med mest formue og manglende regulering i flere bransjer fører til større forskjeller og større sprik mellom arbeid og kapital. Foto: Cornelius Poppe/ NTB/ScanpixVis mer

Lønnsoppgjøret 2019

- Kapitalistene stikker av med pengene

- Nå skal arbeidstakerne ta sin del, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Vedtaket i LOs representantskap markerer startskuddet for årets lønnsoppgjør. LO krever økt kjøpekraft for alle, kravene skal fremme likelønn og bekjempe lavlønn, og oppgjøret må sikre garantiordningene.

- Må ha tre prosent

- Vi må se tretallet, sier leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, og sikter til at oppgjøret må gi en ramme på tre prosent.

Han leder det såkalte frontfaget, det største forbundet i privat sektor som sammen med motparten definerer hvor store kostnader eksportindustrien og konkurranseutsatte næringer tåler.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at fjorårets hovedoppgjør skal følges opp og justeres etter prisvekst.

Spist opp

I går la Teknisk Beregningsutvalg (TBU) fram tallene for fjoråret. De viser at lønnsveksten på 2, 8 prosent i fjor er spist opp av prisvekst, i særlig grad av økte strømpriser.

- Historisk svak lønnsutvikling og høy prisvekst har gitt svak reallønnsutvikling de siste åra. Og det er ikke vi som har sviktet. Frontfagsmodellen har fungert som forutsatt. I industrien har vi holdt skansen, der er fordelingen jevn, men i andre næringer, og da særlig i tjenestenæringene, har arbeiderne og forbrukerne - tapt siden 1980-tallet. Eierne har stukket av med stadig mer av verdiskapingen, sa Gabrielsen i sin tale til LOs representantskap.

- Kapitaleierne tar pengene

Ifølge LO er det de hotellkjedene og kjedene i dagligvarebransjen som har for stor makt og stikker av med penger som skulle kommet ansatte eller forbrukere til gode.

- Vi jobber ikke for at arbeidsgiverne skal legge all verdiskapingen i madrassen heller. I de siste tiåra er det faktisk det som har skjedd. Kapitaleierne har stukket av med mer av verdiskapingen enn tidligere.

Gevinstene fra den samordnete lønnsdannelsen hentes ut av kapitaleierne i store deler av næringslivet som følger etter frontfaget, i stedet for å bli fordelt også på forbrukerne i form av lavere priser, eller arbeidstakerne i form av pensjon fra første krone og mindre sosial dumping!

Dette misforholdt er ikke bærekraftig over tid, ordnet LO-lederen i sin tale.

Overfor Dagbladet utdyper han:

- I konkurranseutsatt industri fungerer det. Der ligger vi på samme nivå i fordeling mellom arbeid og kapital som tidligere, på rundt 85 prosent. I åra mellom 1970 og 1990 var lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i hele privat sektor 85,7 prosent

Men hvis du tar det samlede arbeidslivet under etter, har det falt ned på 74 prosent.

Og da dreier det seg i hovedsak tjenestesektorene, bank, finans og de store dagligvarekjedene, hvor denne økte produktiviteten ikke har gitt seg utslag i høyere lønn for de ansatte, pensjon fra første krone eller lavere priser for varer og tjenester for deg og meg, sier Gabrielsen.

- Politikk for økte forskjeller

Han sier det skjeve forholdet mellom arbeid og kapital også skyldes regjeringens politikk.

- Det kan være mangel på regulering, det kan være at vi har fått noen monopoldannelser slik at markedet ikke fungerer skikkelig. Politikken må spille på lag. Skatte- og avgiftspolitikken og andre reguleringer må til. Lønnsdannelsen kan ikke rette opp andelen alene, sier Gabrielsen.

- Eierne har fått store skattekutt. Skatt på formue og arv er kuttet med 8,3 milliarder. Samtidig har regjeringen skjerpet beskatningen av lønnstakere med vanlige lønninger på en rekke områder, blant annet ved å stramme inn fradragsreglene for kost og losji for pendlere, og ilagt skatt på kost og losji for arbeidstakere som er på reise.

- Samlet sett er skattene redusert med 25 milliarder kroner de siste fem åra. Det aller meste har gått til de med høyeste formuer, og regjeringen varsler i tillegg nye kutt, tordner LO.

- Hvordan skal arbeidstakerne ta sin del av kaka, som LO sier?

- Dette rettes ikke opp i et oppgjør alene. Først må vi sikre at alle ansatte får reell kjøpekraftsforbedring gjennom tillegget. Så skal vi prioritere tillegg til de lavest lønte, sier Gabrielsen.

De konkrete kravene blir utformet når forhandlingene starter seinere i vår.

-Sier en ting, gjør noe annet

- Du sier at regjeringen er opptatt av å unngå store forskjeller, men at de fører en politikk for økte forskjeller.

- Ja, det synes jeg regjeringserklæringen er et godt eksempel på det. På den ene siden snakker de om betydningen av lav ulikhet. I neste åndedrag peker de på fortsattekutt i skatter og avgifter. På den måten undergraver de finansieringen av velferdsstaten. Og vi vet at overføringer, skatter og avgifter er viktig for å motvirke økt ulikhet. Man sier en ting, men gjør noe annet.

- Da blir det lettere for LO og LOs medlemmer å drive valgkamp i høst?

- Det er i alle fall viktig å synliggjøre hva regjeringens politikk faktisk betyr. Og den ferske undersøkelsen blant LOs medlemmer viser at de faktisk gjennomskuer det. 75 prosent av LOs medlemmer ønsker å bytte ut regjeringen, og under 20 prosent vil stemme på ett av de fire regjeringspartiene, sier Gabrielsen.