Nostaligsk: I provinsen Henan i Kina er det reist en 36 meter høy statue av den avdøde keiseren Mao. Foto: NTB Scanpix
Nostaligsk: I provinsen Henan i Kina er det reist en 36 meter høy statue av den avdøde keiseren Mao. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kapitalistisk hyllest av Mao

36 meter høy, dekket av gull og koster over 40 millioner kroner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I provinsen Henan sentralt i Kina er det nå reist en 36 meter høy statue av Mao. Statuen er laget av metall og er dekt av gullmaling. Prislappen er på 3 millioner yuan, noe som tilsvarer over 40 millioner norske kroner.

Statuen er reist nær byen Kaifeng. Byggingen av den gigantiske statuen startet i mars i fjor, og stod ferdig i midten av desember.

Tatt godt i mot Mao var Kinas leder fra 1949 frem til hans død i 1976. Mao har fått skylden for "Det store spranget" i Kina, som førte til at flere millioner mennesker mistet livet av hungersnød og krig. Tallene varierer fra helt fra 30 til 70 millioner. Henan var ett av stedene som ble aller hardest rammet av hungersnøden på den tiden, og er fortsatt en fattig provins. Likevel har de tatt godt imot statuen av den avdøde lederen, skriver The Guardian.

Land preget av nostalgi Kinaforsker ved Universitetet i Oslo, Heidi Østbø Haugen, er ikke overrasket over byggingen av statuen.

- Folk i Kina har et ambivalent forhold til Mao. Mange har opplevd harde tider under Maos styre, og Henan ble absolutt ikke spart. Likevel er mange nostalgiske til tiden hvor det var idealer om likhet, forteller Haugen.

Folkets Dagblad, det kinesiske kommunistpartiets viktigste talerør, melder at landsby- og forretningsfolk ga penger for å finansiere statuen. Haugen mener det er ironisk at forretningsfolk, som har tjent penger på at maoismen ble avskaffet, investerer i byggingen av en statue av Mao. Flere steder i Kina er det å reise ulike typer monumenter et vanlig symbol på vellykkethet.

- Det er en hyllest til kapitalismen, og ved å være med på å reise denne statuen kan de vise hvor bra de har gjort det, sier Haugen.

Paradoksalt Etter flere Kina-besøk har Østbø Haugen selv opplevd nostalgien innbyggerne har til Mao.

- Mange drosjesjåfører har bilde av Mao i bilen. De sier han stod for verdier som holder på å forvitre.

Hun mener det er paradoksalt, med tanke på at Kina absolutt ikke var et glansbilde på den tiden. Nostalgien utvikler seg parallelt med at Kina går over til kapitalisme.

- Kineserne ble fortalt at først måtte noen bli rike, før andre kunne følge etter. Nå har det gått 35 år, og de er fortsatt ikke en del av eventyret. De føler seg forbikjørt og lengter tilbake til en tid hvor folk var mer like, avslutter Haugen.