Kappens privilegier

Advokatene beskyldes for å bruke uærlige metoder i kampen for klientene. Men får vi ikke stadig de advokater vi fortjener?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HERSKER mafiatendenser i advokatbransjen, skal vi tro forfatteren Stein Morten Lier. I forrige uke lanserte han en bok som går i rette med det rolleinnhold dagens strafferettsadvokater gir jobben sin: De har solgt sjela si til klientene, tyr til løgn og klienttyveri for å få oppdrag, de samarbeider med de kriminelle og hever kjempehonorarer.

ADVOKATROLLEN er såvisst verd en debatt. Men det er få yrker der rollen utspilles så tydelig i det offentlige rom som advokatenes. I gamle dager gikk alle jurister rundt og visste alt om kollegenes karakterer og styreverv. I dag er de blitt så mange at det ikke er mulig å huske eksamenshundredelene, og dessuten er eksamenssystemet og karakterene endret. Aldri har så mange studert juss som nå. I seg selv er det uttrykk for en samfunnsendring som berører oss alle. Denne utviklingen gir de juridiske profesjonene nye oppgaver og ny selvforståelse. Derfor er det med advokater som med de fleste profesjoner: De trenger uopphørlig kritisk innsyn.

DE STORE endringene i advokatbransjen skjer nok snarere innenfor forretningsjussen enn strafferetten. Det er her pengene befinner seg. I et samfunn der konkurransen kårer vinnerne, og der premien er eventyrinntekter snarere enn tillit og borgerlig aktelse, er det rimelig å tro at forsvarsadvokatene lar sin rolleoppfatning og sin praksis påvirke av forretningsadvokatene. Penger, klientinteresse og vinnerkultur fra forretningsjussen påvirker over tid den måten forsvarsadvokater forstår sin rolle. Advokaten var tidligere rettferdighetens tjener, nå er han eller hun i større grad klientens leiesoldat. Det er en flik av dette Lier har fanget opp og karikert.

MEN UTVIKLINGEN blant advokatene gjenspeiler dypere samfunnsendringer, som både berører globaliseringen, politikkens tilbaketrekking til fordel for markedet og den allmenne rettsliggjøring. Dette har åpnet et stort og ekspanderende felt for jussen. Når våre grunnleggende interesser blir festet til lov, blir advokaten den man tyr til for å få sin rett. Fordi loven ikke alltid gir klare svar, blir advokaten klientens mann eller kvinne. Men da er det også fristende å fire på advokatens tradisjopnelle forpliktelse på sannheten eller retten. Saken kan dessuten like effektivt prosederes på samfunnets andre offentlige scener som i rettssalen. I gamle dager skulle verken advokater eller aktor si at de «vant» en straffesak. I dag er rettssaker en tvekamp mellom dem. De lar seg intervjue både før og etter rettsforhandlingene, både aktor og forsvarer opptrer som parter i en tvist. De lekker og informerer. Og advokatene blir like lystne på tv-skjermen som Karita Bekkemellem. Men da blir det viktig å huske hvilken hatt man har på og på hvilken arena man gjør sine kunster.

DEN SAMFUNNSENDRING som dette bærer bud om slår også inn i den tradisjonelle rangeringen av de ulike rettsområdene. For førti år siden var det offentlig rett som var kremen av jussen, der satt Frede Castberg, Johs. Andenæs og Torstein Eckhoff med sine tunge bøker og fortalte hvordan landet skulle styres. I dag revideres Johs. Andenæs statsrett av sivilombudsmann Arne Fliflet, mens studentene gjesper når de ser boka og velger mest mulig vekk i sine pensa. De vil studere selskapsrett og skatterett. Statsviterne har overtatt staten, mens juristene avvikler den. Istedet er det åpnet et stort felt innenfor det private. Juristene er gått fra å være statsgeneralister til å bli individgeneralister.

MEN MED DENNE individinnretningen av jussen blir advokatene aktører på et marked. De må presentere seg. Også på dette feltet går forretningsdavokatene i spissen. Mens de tar i bruk den moderne forretningskulturs tåkefylte stammespråk i sine presentasjoner - «strategisk», «operativ», «spisskompetanse» - og de skryter uhemmet som en BI-kandidats CV av sin kompetanse på et utall områder, er strafferettsjuristene mer nøkterne. Advokatfirmaet Elden forteller hvor mange advokater de er og hva de kan tilby av tjenester, uten bruk av adjektiver. Christian Wiig & Co i Trondheim gjør likeså, men legger til at de har trivelige kontorlokaler.

SLIK ER jussen og dens utøvere nå som før midt i sentrum av samfunnsutviklingen. Det er ikke sikkert alle ting var mye bedre før, men fristelsene er flere. Tre krav er imidlertid stadig like gyldige når man ifører seg den svarte kappe og påberoper seg dens privilegier: Sannhet, tilbakeholdenhet i prosessiver og absolutt taushetsplikt. I dagens samfunn utfordres advokatene daglig på disse punktene. Men det er ennå langt til mafiatilstander.