Kappløp mot Sikkerhetsrådet

WASHINGTON/OSLO (Dagbladet): Norske diplomater rundt om i hele verden har nå startet en intens valgkamp for å få Norge inn i FNs sikkerhetsråd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norges konkurrenter til den prestisjefylte oppgaven er Tyrkia og Irland. Men regjeringen er bare rundt halvveis til å ha støtte fra de nødvendige 120 landene.

En gang i oktober 2000 blir det klart om Utenriksdepartementets valgkamp har lykkes. Da vet vi om Norge får de 120 stemmene som trengs for å bli valgt inn i FNs sikkerhetsråd. Valget skjer i FNs generalforsamling. Her har hvert land en stemme.

Diplomater

- Målet er å få 120 tilsagn på støtte til Norges kandidatur før den tid, sier spesialrådgiver Dag Wernø Holter i UD. Han er leder for den globale valgkampen Norge har innledet for å sikre at valgutfallet går i Norges favør på bekostning av enten Irland eller Tyrkia.

Valgkampmedarbeiderne er norske diplomater. De skal bruke alle anledninger til å fremme Norges kandidatur: cocktailselskaper, lunsjer, formelle møter og personlige kontakter.

I tillegg vil utenriksminister Knut Vollebæk ta opp saken med sine kolleger i andre land.

OSSE viktig

- - Gjør Norge en god jobb i OSSE er det den sikreste veien til å sanke stemmer til en plass i FNs sikkerhetsråd i 2001, sier utenriksminister Knut Vollebæk en knapp time etter at USAs utenriksminister Madeleine Albright har rost Vollebæks jobb som leder i OSSE.
Vollebæk viser til at en rekke land har lagt vekt på Norges OSSE-jobb.

- Det er 120 stemmer som skal til. Hvor langt er dere kommet?

Godt på vei

- Det er vanskelig å si nøyaktig, men vi er kommet et godt stykke på vei.

- Halvveis?

- Ja, vi er kommet omtrent halvveis, sier Knut Vollebæk.

Men selv om Vollebæk høster støtte etter sin OSSE-innsats, kan det skje mange endringer. Det eneste sikre er at de nordiske landene vil støtte Norges kandidatur. Norge har også et godt omdømme blant verdens fattige land.

I UD fører Wernø Holter og hans sekretær lister over alle valgkampframstøt. De legger opp strategier for å overbevise tvilerland. De planlegger offisielle besøk til land Norges representanter vanligvis ikke reiser til. De vurderer mulige gjenytelser mot land som vurderer å støtte Norge: Norge stemmer for andre lands kandidatur til andre FN-posisjoner, mot at de stemmer på Norge i oktober år 2000.
- Man kan like det eller ikke, stemmebytter er vanlig i FN-systemet, sier Wernø Holter.