Kaprersaken burde vært på Solbergs bord

Utlendingsdirektoratet konsulterte ikke Kommunaldepartementet i spørsmålet om to kaprerdømte iranere skulle få opphold på humanitært grunnlag. Det sier loven at de skulle ha gjort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Kaprersaken burde ha vært politisk behandlet. UDI viste dårlig skjønn da kaprersaken ikke ble løftet opp til politisk behandling, sier statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H) i Kommunaldepartementet til NTB.

Hun legger til at saken kunne fått et annet utfall hvis den var hevet opp på politisk nivå.

- UDI har behandlet den innenfor sine rammer. Når den løftes opp på politisk nivå, er det helt andre virkemidler til rådighet. Da kunne regjeringen tatt kontakt med politiske myndigheter i enten Russland eller Danmark, og fått til avtaler som ivaretok iranernes sikkerhet, sier hun.

Loven klar

Paragraf 38 i Utlendingsloven er klinkende klar. Ikke bare sier den at saker skal gå til politisk behandling hvis de berører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn. Den sier også at «Departementet kan instruere om lovtolkning og skjønnsutøvelse» i slike saker.

Det er altså ikke opp til UDI alene å avgjøre om en sak faller inn under unntaksbestemmelse. Direktoratet skal konsultere departementet. Overskriften på paragraf 38 heter talende nok «Instruksjonsmyndighet og overprøving av vedtak».

- Konsulterte UDI departementet?

- Nei, UDI har ikke henvendt seg, sier Ørmen Johnsen.

- Når man vedtok loven ble det noen hull, blant annet som gikk på kommunikasjon. Derfor ser vi nå på om vi skal utvide unntakene og få med saker av store budsjettmessige eller politiske konsekvenser, sier hun.

Avgjort

Informasjonssjef i UDI, Geir Løndal, sier saken er vurdert ut fra paragraf 38.

- Vi vurderte saken i forhold til paragraf 38 i Utlendingsloven, om rikets sikkerhet og utenrikspolitiske hensyn, men kom til at den ikke omhandlet noen av delene, sier Løndal.

- UDI burde ha tatt politisk kontakt. Skjønnet har vært dårlig, fastholder Kristin Ørmen Johnsen.

- Når en så stor sak kommer opp, burde alarmklokkene ha ringt, sier hun.

Toget gått

I denne omgang ser toget ut til å ha gått.

- Kan ikke vedtaket ankes?

- Det er ikke anledning til å anke ved positiv avgjørelse, det vil si innvilgelse. Når det blir ja, så er det endelig, hvis det ikke kommer til nye momenter, eller det er begått saksbehandlingsfeil, sier informasjonssjefen.

De to iranerne fikk opphold på humanitært grunnlag.

- Det gis for ett år av gangen. Hvis det dukker opp nye momenter, eller endrede forutsetninger kan vi se på saken på nytt. Først etter tre år blir oppholdet permanent, sier han.

- Men kan en innenrikspolitisk debatt om flysikkerhet og presedens være «nye momenter» i saken?

- Nei, det er ikke saklig grunn, slår Løndal fast.

Ikke dødsstraff

En eventuell hjemsendelse av de to kaprerne, ville ikke satt deres liv i fare, slik Norges ambassade i Teheran vurderer det. Dette budskapet ble overlevert direkte til Utlendingsdirektoratet, heter det i en uttalelse fra Utenriksdepartementet, som Aftenposten siterer.

- Det har vært kontakt mellom Utlendingsdirektoratet og den norske ambassaden i Teheran om denne saken. Konklusjonen fra vår ambassade var at de personene det her gjelder, så langt ambassaden kunne se, ikke risikerte dødsstraff i Iran, i tilfelle de returnerte til landet, heter det fra pressetalsmann Karsten Klepsvik.

Den iranske ambassaden i Oslo uttaler at ingen person i Iran vil straffes for forbrytelser som er begått i utlandet og som vedkommende allerede har sonet straff for.

Uavhengige kilder

Utlendingsdirektoratet (UDI) baserte vedtaket om å la de to kaprerdømte iranerne få bli i Norge på flere uavhengige kilder i Iran.

- Dette er ofte så kompliserte situasjoner, at vi må gå til flere kilder, sier UDI-direktør Trygve G. Nordby til TV 2.

At den norske ambassaden i Iran i brevs form i fjor gjorde det klart for UDI at de to ikke risikerte dødsstraff hvis de ble sendt tilbake, har UDI valgt å se bort ifra.

- Det er også andre forhold som spiller inn, som gjør at vi vurderer det som en overhengende fare for at de kan bli utsatt for dødsstraff, sier Nordby.

Nordby sier UDI selv jevnlig er i området, og at det er kontakt med blant andre FN-institusjoner som har informasjon fra området.

- I denne konkrete saken har vi også uttalelser fra to uavhengige jurister i Iran, sier Nordby.

(NTB)