Kapteinfuserialt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Endelig er far blitt fotballtrener. Eller hoveda-lagstrener, som det heter her i huset. "For lag tre i gutter2002", føyer vi til, hvis noen er veldig opptatt av detaljer. Hos oss er vi veldig opptatt av detaljer, men ikke akkurat den detaljen. Vi er glad på fars vegne, og han går inn for oppgaven i mørkeblå treningsbukser med hvit stripe i siden. I regn og sol må lønnede arbeidsoppgaver og middagsmat som krasjer med treningstid på tirsdag eller torsdag vike. Problemet er verken vilje eller entusiasme. Trolig er heller ikke evner noe problem. Problemet er han som dukket opp i samme øyeblikk som bagen med ekte drakter kom inn på stuegulvet, dagen før første kamp:

– Er det greit at jeg tar keepertrøya?

– Nei, det kan du ikke. Jeg har lovet Lars og Oscar for lenge siden at de skal få stå keeper i første kamp. Men alle skal få stå, kanskje vi får ta det i alfabetisk rekkefølge.

– Herlig, jeg begynner på B! Ingen begynner på A!

– Eller om vi ordner rekkefølgen etter når på året dere er født.

– Yess! Jeg er født i mars. Men jeg synes det er best om vi tar det alfabetisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi får se.

– Da tar jeg andreomgang i neste kamp.

– Andreomgang?

– Ja, for da får jeg stå foran på lagbildet. Kan jeg få spille med trøye nummer ti i denne kampen?

– Det kommer an på om det er flere som vil ha den samme trøya. Hvorfor vil du ha akkurat nummer ti?

– For da får jeg sitte ved siden av keeperen, foran på lagbildet.

– Hvor har du det fra?

– Tiern gjør bare alltid det.

– Ikke alltid, vel?

– Jo, han og reservekeeperen.

– Det har jeg aldri...

– Er det greit at jeg tar kapteinsbåndet, pappa?

– Neinei, laget deres skal ikke ha kaptein på mange år ennå. Dere er sju år!

– Ikke noe kaptein? Jammen, noen må jo bestemme?

– Ja, treneren bestemmer.

– Du pappa, det er greit at jeg hjelper deg litt med denne trenerjobben?