LIVSVARIG FENGSEL:  Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic (70) under domsavsigelsen i Haag torsdag. Foto: Robin van Lonkhuijsen, Reuters/NTB Scanpix.
LIVSVARIG FENGSEL: Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic (70) under domsavsigelsen i Haag torsdag. Foto: Robin van Lonkhuijsen, Reuters/NTB Scanpix.Vis mer

Karadzic fikk livsvarig for forbrytelser mot menneskeheten

Ikke bevis for folkemord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folkemordtiltalte Radovan Karadzic (70) er kjent skyldig i forbrytelser mot menneskeheten i flere byer under krigen i Bosnia.

Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Karadzic er ansvarlig for folkemordet mot muslimer i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina i 1995, fastslår domstolen ICTY i Haag torsdag. Karadzic ble dømt til 40 års fengsel.

Ifølge nyhetsbyrået AFP anker Karadzic dommen.

Massakren i Srebrenica kostet rundt 8.000 bosnjakiske gutter og menn livet i Srebrenica i juli 1995 og regnes som den verste krigsforbrytelsen i Europa siden andre verdenskrig. Karadzic er den høyest rangerte lederen som dømmes av ICTY.

Karadzic var selv til stede under den nesten to timer lange opplesningen av den omfattende dommen, som kommer nesten seks år etter at rettssaken startet i Haag.

Sarajevo-beleiringen Karadzic dømmes også for en rekke tilfeller av forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser i Bosnia-Hercegovina i årene 1992-1995. ICTY-dommerne fastslår at 70-åringen også er ansvarlig for beleiringen som kostet 10.000 menneskeliv i Sarajevo under krigen i Bosnia på 1990-tallet.

Beleiringen av Sarajevo varte i 44 måneder fra mai 1992 og omtales som en terrorkampanje, der innbyggerne ble angrepet av snikskyttere og stadig artilleriild.

Frikjent på ett punkt Karadzic var tiltalt for to tilfeller av folkemord mot muslimer, både i Srebrenica og i andre bosniske byer. 70-åringen frikjennes for folkemordanklagen i andre byer enn Srebrenica. Karadzic var her ansvarlig for forbrytelser mot menneskeheten, deriblant drap og forfølgelse, men det er ikke nok bevis for å fastslå at det var folkemord, mener FN-tribunalet.

 2008 - 1995:  Til venstre Karadzic da han ble pågrepet på en bsus i Beograd med identiteten Dragan David Dabi? som doktor i alternativ medisin. Til høyre fra 1995. Arkivfoto: Reuters/NTB Scanpix.
2008 - 1995: Til venstre Karadzic da han ble pågrepet på en bsus i Beograd med identiteten Dragan David Dabi? som doktor i alternativ medisin. Til høyre fra 1995. Arkivfoto: Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

Karadzic ble pågrepet i Beograd i Serbia i 2008 etter elleve år på rømmen. Selv har han nektet skyld. Under krigen var han de bosniske serbernes politiske leder, og ifølge aktoratet «den politiske arkitekten» bak folkemordet i Srebrenica.

FN-soldater Aktoratet mener Karadzic, hans militære leder Ratko Mladic og Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic organiserte og planla forbrytelsene.

Srebrenica i Bosnia var i utgangspunktet erklært som et trygt område under beskyttelse av FN-soldater. Men da Mladics bosnisk-serbiske styrker rullet inn, overga de nederlandske FN-soldatene seg uten kamp. Like etter ble 8.000 gutter og menn drept.

(NTB - Reuters).

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram