MAKTKAMP: Kardinalene synger «Veni Creator Spiritus» i Det Sixtinske Kapellet, under freskene til Michelangelo, før kampen om å velge ny pave fortsetter. De 115 valg-kardinalene stemmer to ganger om formiddagen og to om ettermiddagen. Foto: EPA / Scanpix / Osservatore Romano
MAKTKAMP: Kardinalene synger «Veni Creator Spiritus» i Det Sixtinske Kapellet, under freskene til Michelangelo, før kampen om å velge ny pave fortsetter. De 115 valg-kardinalene stemmer to ganger om formiddagen og to om ettermiddagen. Foto: EPA / Scanpix / Osservatore RomanoVis mer

Kardinalene målte styrken i første valgomgang

I første avstemning i konklavet tirsdag ettermiddag målte kardinalene styrkeforholdene mellom de som har muligheter til å bli valgt som ny pave.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uansett om alt som skjer under konklavet inne i Det Sixtinske Kapellet er strengt hemmelig, så hadde ingen, ikke engang de nysgjerrige turistene som vandrer rundt på Petersplassen, ventet noe annet enn svart røyk etter første avstemning. Det forberedte også fader Federico Lombardi, den eneste som uttaler seg på vegne av Vatikanet i disse spente dager, journalistene på mandag.

Budskapet var: Det er ikke et tegn på krise i Vatikanet om det tar noen avstemninger før en pave er valgt. Konklavene det siste hundreåret har vart fra to til fem dager og det har tatt fra tre til fjorten avstemninger å avgjøre valget.

Mange mulige Antakelig fikk de kardinalene som oftest nevnes i aviser og kringkasting, flest stemmer i første valgomgang, tror kjennere av Vatikanet. Men de er mange:

• Kardinal Angelo Scola, erkebiskopen av Milano i Italia.
• Kardinal Odilo Pedro Scherer, erkebiskopen av São Paulo i Brasil.
• Kardinal Sean O'Malley, erkebiskopen av Boston i USA.
• Kardinal Marc Ouellet, erkebiskopen av Québec i Canada.
• Kardinal Peter Erdö, erkebiskopen av Budapest i Ungarn.
• Kardinal Christoph Schönborn, erkebiskopen av Wien i Østerrike.
• Kardinal Peter Turkson, erkebiskopen av Cape Coast i Ghana.

Sterkt splittet Spørsmålet er styrkeforholdet dem imellom og hvilke allianser man er nødt til å inngå for å oppnå 77 stemmer, som er to tredels flertall blant de 115 valg-kardinalene. For å ha noen mulighet til å bli pave, må man få minst 40 stemmer i første valgomgang, mener kjennerne av Vatikanet.

I konklavet i 2005 fikk kardinal Joseph Ratzinger, antar man, 47 stemmer i første valgomgang. I dette konklavet er kardinalene langt mer splittet i hvem de støtter. Men italienske aviser gir Angelo Scola mer enn 40 stemmer.

Kardinalene er grunnleggende uenige, vet vi, om kuria, Vatikanets regjering og embetsverk, som har vært i full krise og splid under Benedikt XVI og hans statssekretær, Tarcisio Bertone. Det har vært strid og skandaler rundt Vatikanets bank og om de mange tilfellene av seksuelle overgrep blant prestene, som mange kirkeledere har forsøkt å holde skjult.

Overraskelse? Splittelsen blant kardinalene kan føre til en overraskelse, som i 1978 da polske Karol Wojtyla ble valgt fordi to italienske kardinaler sto mot hverandre og ikke kunne komme til et forlik. Forskjellen er at denne gang vil ikke engang en afrikansk, nordamerikansk eller asiatisk pave overraske noen, og langt mindre en latinamerikansk, fordi valget regnes for å være helt åpent.

Alle verdensdelene har sine utsendinger i konklavet. Men balansen er særdeles skjev. Europa har 60 valg-kardinaler, mens hele Amerika bare har 33, Afrika 11, Asia 10 og Australia og Oceania har en enslig valg-kardinal. Italia har 28, USA 11, Tyskland 6 seter i konklavet.

Men dette sier ikke alt. De elleve kardinalene fra USA opptrer i flokk. De 28 fra italia krangler seg imellom så busta fyker.

Kuria angripes 30 av kardinalene i konklavet kommer fra kuria, det pavelige styringsverket, som er sviende avslørt i lekkasjene av hemmelige papirer fra pavens kontor. De anklages for å samle for mye makt, de hører ikke på biskopene, de er frakoplet den verdensomspennende kirka og de har opphøyet seg til en geistelig elite. De forsvarer seg mot anklager og angrep, men de er samtidig splittet og utkjemper indre kamper seg imellom.

Enkelte hevder at kuria har sin egen kandidat, som skal være Odilo Pedro Scherer. Erkebiskopen av São Paulo i Brasil, med tysk etternavn og slektsopprinnelse, har også et viktig verv i Vatikanet som medlem av tilsynet for Vatikanets bank. Han er godt kjent i maktspillet ved Petersplassen. Mot ham skulle da stå den konservative erkebiskopen av Milano, Angelo Scola. Men mye av dette virker underlig. Kuria er det mest splittede av alt i den katolske kirka og kan neppe samles om noe, aller minst en ny pave. Og en brasilianer for kuria med en italiener mot?

Sodano mot Bertone Andre har pekt på ei frontlinje et helt annet sted. De setter opp «diplomatene» på den ene sida, de som er trofaste mot dekanus i kardinalkollegiet, Angelo Sodano. Han er 85 år og deltar derfor ikke i konklavet, men han har mange tilhengere der. Og han forsøker nok å få valgt en av sine disipler.

Mot ham står flokken rundt Tarcisio Bertone, regjeringssjefen under Benedikt XVI, som har fått mye av skylda for renkespillet og de indre kampene i kuria. Han har også mange kardinaler i konklavet.

UNDER FRESKENE: Kardinalenes møtested under konklavet er en del av kunsthistoriens mesterverker. Michelangelos «Dommedag» er malt over alteret og «Gud gir liv til Adam»på veggen over noen av dem. Foto: REUTERS / Scanpix / Osservatore Romano
UNDER FRESKENE: Kardinalenes møtested under konklavet er en del av kunsthistoriens mesterverker. Michelangelos «Dommedag» er malt over alteret og «Gud gir liv til Adam»på veggen over noen av dem. Foto: REUTERS / Scanpix / Osservatore Romano Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.