FØRVALGSMESSE: Dekanus i kardinal-kollegiet, Angelo Sodano, holder førvalgsmesse, «Pro Eligendo Romano Pontifice», i Sankt Peters katedral i Vatikanet. Etterpå går de 115 valg-kandinalene, de av kardinalene som er under 80 år gamle, til konklavet i Det Sixtinske Kapellet. Foto: EPA / Scanpix / MICHAEL KAPPELER
FØRVALGSMESSE: Dekanus i kardinal-kollegiet, Angelo Sodano, holder førvalgsmesse, «Pro Eligendo Romano Pontifice», i Sankt Peters katedral i Vatikanet. Etterpå går de 115 valg-kandinalene, de av kardinalene som er under 80 år gamle, til konklavet i Det Sixtinske Kapellet. Foto: EPA / Scanpix / MICHAEL KAPPELERVis mer

Kardinalene strever med å tyde de høyere makter

- Gud har allerede bestemt hvem som bør bli den nye paven. Nå faller det på oss å oppdage det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sa den nigerianske kardinalen John Olorunfemi Onaiyekan, som sammen med de andre 114 valg-kardinalene deltok i messe i hver sine kirker i Roma søndag. Antakelig uttrykker han ganske nøyaktig hvor tåkelagt dette valget av ny pave er: Ikke engang for kardinalene, som skal være opplyste av Den Hellige Ånd, er det lett å oppdage hvem de høyere makter vil ha.

I dag går de 115 valg-kardinalene inn i konklavet. De har forbud mot all forbindelse med omverden inntil en pave er valgt. Straffen for å bryte forbudet er å bli lyst i bann.

Foran valget av pave er all valgkamp tabu. Så det vakte oppsikt da det på vegger i Roma dukket opp valgplakater fredag for en kardinal fra Ghana. Rundt et bilde av kardinalens ansikt sto det: «I konklavet stem på Peter Kodwo Appiah Turkson». Det er uklart hvem som satte dem opp, og Turkson hadde vært ferdig om han hadde hatt noe med det å gjøre.

Tvilsomt håp
Kardinal Peter Turkson regnes for Afrikas beste håp. Han er flink til å snakke for seg, og i et intervju med nyhetsbyrået AP sier han at tida er inne for en pave fra utviklingslandene. «Hvis det er Guds vilje», er han rede til oppdraget, sier han.

Men det er tvilsomt om Turkson kunne bli valgt uansett. I fjor viste han en alarmerende video om islams frammarsj på et møte mellom biskoper fra hele verden, som han etterpå måtte beklage, og han måtte til og med tåle refs fra Radio Vaticano. De andre kardinalene er nok heller ikke like glade i den taleføre Turkson som journalistene. Og å åpent si seg villig til å bli pave, er litt over grensa i Vatikanet.

USA, Brasil?
Blant kjennerne av Vatikanet nevnes framfor andre to navn. Det er den italienske kardinalen Angelo Scola, erkebispen av Milano, og den brasilianske kardinalen Pedro Odilo Scherer, erkebispen av São Paulo. Scherer leder verdens største katolske menighet.

Men da den italienske avisa Corriere della Sera i helga utspurte åtte Vatikanet-kjennere trakk de fram erkebispen av Boston i USA, kardinal Sean O'Malley, som den som vil samle mest støtte i konklavet. Deretter fulgte Scherer, med Scola på tredje plass. Men ingen av dem vil klare å samle to tredels flertall, altså 77 stemmer, i første omgang, mener kjennerne.

De to kardinalene fra USA, O'Malley og Timothy Dolan fra New York, har vært de mest åpne til å uttale seg av alle foran konklavet i Roma. Men O'Malley har avvist alle muligheter for å bli pave. «Jeg vender tilbake til Boston», har han gjort klart. Det kan være det beste svaret dersom man vil bli pave.

Men også kardinalene Marc Ouellet fra Québec i Canada, Peter Erdo fra Ungarn og Christoph Schönborn fra Østerrike trekkes fram.

- Det er ennå et halvt dusin mulige, uttalte den franske kardinalen André Vingt-Trois før helga
.
Full krise
- Mange av kardinalene har oppdaget at situasjonen er mye mer problematisk enn de trodde, og de ønsker grunnleggende endringer i styret, noe som ei gruppe kardinaler, deriblant i kuria, sier et ikke navngitt medlem av kuria til den franske avisa Le Monde og sikter da til statssekretær Tarciso Bertone, den pavelige regjeringssjefen, og dekanus i kardinal-kollegiet, Angelo Sodano.

- Hvis det er noe som nesten alle kardinalene er enige om, så er det at ledelsen av kuria under nummer to i Vatikanet, Bertone, har vært en katastrofe, sier en italiensk vatikanist, også til Le Monde.

«Listevalg»
Noen har tatt til orde for et slags «listevalg» under konklavet. Det vil si å velge en pave og en statssekretær i det samme. Det kan være en italiensk pave og en ikke-italiensk regjeringssjef, eller omvendt.  Dette med å ta med en italiener mener enkelte er nødvendig for å finne ut av de høyst italienske intrigene i kuria. Men også flere av de ikke-italienske kardinalene er vel bevandret i dette maktspillet.

Italienere synes imidlertid de har levd lenge nok, nesten 35 år, med en «utenlandsk» pave. Den siste var Albino Luciani som ble valgt i 1978, tok navnet Johannes Paul I og døde 33 dager seinere.

Flere størrelser
- Gud forstår alle språkene og kjenner alle ansiktsfargene, derfor er opprinnelsen ikke viktig, sa kardinal Carlos Amigo Vallejo, erkebiskop emeritus i Sevilla i Spania.

Egentlig kan alle menn som er døpt romersk-katolsk velges til pave. Men bare kardinaler har blitt valgt etter 1378.

Vatikanet er åpen for alle muligheter og har fått pavekjoler i størrelsene stor, middels og liten sydd av skredder Lorenzo Gammarelli, samt røde pavesko i mange størrelser.