KORRIGERER: Eks-statsminister Kåre Willoch (H) mener Yngve Hågensen tar fullstendig feil. Her er han avbildet på Høyres landsmøte tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KORRIGERER: Eks-statsminister Kåre Willoch (H) mener Yngve Hågensen tar fullstendig feil. Her er han avbildet på Høyres landsmøte tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

LO-kongressen

Kåre Willoch: - Utrolig grove feil fra Yngve Hågensen

- Ledighet og rente var høyere under Gro, sier Kåre Willoch.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I Dagbladet i dag tordner tidligere LO-leder Yngve Hågensen mot Høyre/Frp-regjeringen. Ifølge Hågensen har regjeringspartiene aldri skjønt hva den norske modellen og trepartssamarbeidet går ut på.

Han viser til 90-tallet, hvor LO, NHO og myndighetene gikk sammen i kampen mot arbeidsledigheten, og mener dagens regjering neglisjerer trepartssamarbeidet og gjør det motsatte av hva den norske modellen handler om.

- Sterkt i strid med virkeligheten

Blant de som har reagert kraftig på Hågensens kritikk og virkelighetsbeskrivelse, er tidligere statsminister og Høyre-leder Kåre Willoch. Han mener Hågensen tuller med tall, og har sendt følgende «korrigering» på mail.

- Yngve Hågensen sier i et intervju i Dagbladet i dag blant annet følgende om tiden da undertegnede var statsminister: «Kåre Willoch ga seg ikke før vi var oppe i 16-17 prosent rente og 190 000 ledige.»

- Dette er så sterkt i strid med virkeligheten at jeg må be om plass til noen ord om hva som faktisk skjedde. Min kilde er «Historisk statistikk 1994» fra Statistisk sentralbyrå, sier Willoch, og fortsetter:

- Rentenivået steg voldsomt i Arbeiderpartiets regjeringstid i 1970-årene og frem til regjeringsskiftet i 1981. Derefter steg og sank det litt. Gjennomsnittlig utlånsrente fra bankene var i det siste hele året da undertegnede var statsminister, i 1985, 13,6 prosent, sier Willoch.

Ap kom igjen til makten i mai1986.

- Renta steg under Ap

- Derefter steg rentene kraftig, slik at gjennomsnittlig rente for 1987 ble 17 prosent.

Yngve Hågensen bruker dette tallet fra Gro Harlem Brundtlands regjeringstid som om det var fra min tid. I virkeligheten var det i Arbeiderpartiets regjeringstid at det ble satt alle tiders rekord i høy rente i Norge, sier Willoch.

KÅRE OG ERNA: På Høyres landsmøte tidligere i vår. Foto: NIna Hansen / Dagbladet
KÅRE OG ERNA: På Høyres landsmøte tidligere i vår. Foto: NIna Hansen / Dagbladet Vis mer

Han mener Hågensen også roter når det gjelder arbeidsløshetstallene. Ifølge Hågensen var ledigheten oppe i 190 000 under Willochs regjeringstid.

- Virkeligheten er helt annerledes enn hans påstander. Statistisk Sentralbyrå oppgir gjennomsnittlig arbeidsløshet i 1985 – under borgerlig regjering - til 53 000. Den sank ytterligere inntil den borgerlige regjeringen ble kastet i 1986. Men så steg den kraftig. I 1989, da Gro Harlem Brundtland ble avløst av Jan P. Syse fra Høyre, var den 106 000. Efter at Arbeiderpartiet gjenerobret regjeringsmakten i 1990, steg ledigheten videre.

- Med andre ord: Yngve Hågensen gir en fremstilling av utviklingen av renter og arbeidsløshet som er stikk motsatt av virkeligheten, sier Willoch.

- Elskverdig

På spørsmål fra Dagbladet om han mener Hågensen gir sin framstilling mot bedre vitende, sier Willoch:

- Det kan jeg ikke si. Han tuller med tallene, og begår grove feil. Det er en elskverdig måte å si det på, sier Willoch.

Frp: - Hågensen bommer

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik mener den tidligere LO-bossen bommer totalt i sin kritikk av regjeringen.

- Som gammel Ap/LO-mann, med alle de posisjonene han har hatt og med alle millionene LO har pøst ut til Aps valgkamp, er jo Yngve Hågensen programforpliktet til å drive valgkamp for Ap.

- Men Hågensen bommer fullstendig. Det er nettopp den omstillingen regjeringen har stått for som gjør at trenden nå snur og ledigheten er på vei nei. Når det gjelder asylpolitikken, skal vi være veldig glade for at Frp sitter ved roret, og har gått i bresjen for et forlik om en streng asylpolitikk.

- Hvis ikke kunne det gått som i Sverige, der de jo har ført en sosialdemokratisk politikk som Yngve Hågensen har stått for, og der man fullstendig har mistet kontrollen. En slik politikk er ikke bærekraftig, sier Nesvik til Dagbladet.

HÅGENSEN-BOM: - Yngve Hågensen bommer fullstendig i kritikken av regjeringen. Omstillingen regjeringen har stått for, gjør at ledigheten nå går ned. Og han være glad for at Frp har gått i bresjen for en streng asylpolitikk, sier Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
HÅGENSEN-BOM: - Yngve Hågensen bommer fullstendig i kritikken av regjeringen. Omstillingen regjeringen har stått for, gjør at ledigheten nå går ned. Og han være glad for at Frp har gått i bresjen for en streng asylpolitikk, sier Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Dramatisk

I en SSB-analyse av ledighetsutviklingen mellom 1988 og 1991, utgitt i 1993, heter det at utviklingen på arbeidsmarkedet etter 1987 «har vært dramatisk, ledigheten ble mer en fordoblet gjennom 1988, og den steg ytterligere i de påfølgende tre år, om enn ikke i samme takt».

Det pekes på flere årsaker, som oljeprisnedgang i 1986, men hovedforklaringen synes å ligge i «internsjokk» i norsk økonomi før 1988, heter det i rapporten.

- «Sjokk» kan i denne sammenheng forstås som markerte avvik fra utviklingen tidligere i en variabel som i prinsippet tenkes autonomt bestemt i økonomien. Jeg har i denne rapporten tatt for meg sjokk innenfor syv området: Investeringer i raffinering og kraftforsyning, oljeinvesteringer, kommunal ressursbruk, realrenter, demografi, etterrspørselsutvikling hos handelspartnere og intektsreguleringslovene.

- Denne rapporten indikerer at disse sjokkene samlet forklarer om lag en tredjedel av ledighetsøkningen fra 1987 til 1991. Også sjokk tidligere på 1980-tallet, som kreditt- og boligprisliberaliseringen og reduksjonen i normalarbeidstiden i 1987, har høyst sannsynlig påvirket utviklingen i norsk i årene 1988-1991, heter det i SSB-rapporten skrevet av Torbjørn Eika.