Kari og Tore nyter romantiske Praha

PRAHA (Dagbladet): - Selvfølgelig blir vi ekstra romantiske og opptatt av hverandre, av kjærligheten mellom oss, når vi går her. Vi har all tid bare for hverandre og for inntrykkene som vi suger inn. Hvem ville ikke føle som oss i slike omgivelser?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kari og Tore Garborg (begge 28), fra henholdsvis Asker og Nærbø på Jæren og bosatt på Majorstua, tråler Prahas uendelighet av trange smug og gater. De vandrer over bruene som det er så mange av i byen ved Vltava (Moldau). De gjør det hånd i hånd.

De feirer snart ettårsdagen som ektefolk. Det skjer i landsbyen Rio Maggioro i nærheten av Genova, lagt inn mellom storbyferier i Praha og Stockholms Gamla Stan.

Lærerekteparet, som ti av årets måneder har ansvar for barn på Prinsdal og Bolteløkka, er sanne storbyentusiaster.

De giftet seg i Bangkok. De har besøkt London, Paris, Roma, Wien, Istanbul, Kairo, Jerusalem og selvfølgelig København. Kari og Tore tar seg fram med fly og som interrailere.

- Vi har ingenting imot badestrender og sydenferier. Tvert imot. Men atmosfæren i en storby er noe annet.

Jeg nyter å være blant mange mennesker, kanskje sitte på en benk og bare se. Og her kan vi være bare for hverandre, sier Kari. Tore nikker enig.

For Tore er dette første besøket i Praha. Kari var her for fem år siden, den gangen inntrykkene fra «fløyelsrevolusjonen» var ferske. Da sterke og intellektuelle valfartet hit.

- Byen er selvfølgelig blitt mer vestlig enn den var forrige gang jeg var her. Men jeg føler ikke at viktige elementer er forsvunnet. Atmosfæren er mye den samme mystiske.

Det andre oppfatter som manglende service og utslag av at tsjekkere har et tosidig forhold til turister og utlendinger, ser Tore annerledes:

- Her får vi gå i fred. Ingen handlende løper etter deg for å selge et eller annet.

Kari og Tore lader opp på ulikt vis før de reiser på storbyferie.

- Tore studerer brosjyrer og reisehåndbøker. Han finner dem i reisebyråer og på biblioteker. Han skaffer kart og finner ut hvilken trikk vi skal ta eller hvilke gatehjørner vi skal runde for å komme fra A til B. Han følger med i nyhetene og setter seg inn i de politiske forholdene der vi skal. Jeg tar det mer som det kommer. Vi er motsatte, vi utfyller hverandre, sier Kari.

- Dette betyr ikke at jeg følger et slavisk program når vi er ved målet. For meg gjelder det ikke å besøke flest mulig museer. Her i Praha har jeg for det meste gått og kikket opp på husfasader og ornamenter til jeg er blitt stiv i nakken. Arkitekturen er utrolig, så mangfoldig i sine stilarter, sier Tore.

Men noen turistmål må de ha med seg: Slottet, som de opplevde sammen med tusener semifinalefeirende ungdommer, Karlsbrua, den jødiske kirkegården, gamlebyen med torget Starometske Namesti og Tym-kirken, storstua Vaclavske Namesti. Og de skal få med seg kunstindustrimuseet og et par gallerier.

De har opplevd å spise en middag for to med øl og vin for en norsk hundrelapp (!) og de har svingt seg på La Provence, instedet med de kuleste homse-barkeeperne og jenter som får opp stemningen ved å danse på bordene.

Hotellet som de fikk via byrået i Oslo koster 500 kroner natta for dobbeltrom med solid frokost, stort bad og satellittfjernsyn. De er kjempefornøyde.

Kari har handlet - en seks og en halv kilos engel, støpt i tremasse og med trompet. 470 norske kroner, en brøkdel av hva den ville kostet i Oslo. Hun skal kikke innom hos en klesdesigner.

Tore slår fast før paret omslynget begir seg på nye vandringer i labyrintene av gater:

- Møtet med Praha har overgått alle forventninger. Jeg er i gang med å planlegge høstferien.