Karikaturstridens manglende nyanser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske kunstneren Lars Vilks har i ytringsfrihetens navn laget et særdeles krenkende ”kunstverk” av profeten Muhammad.

I sine uttalelser referer Vilks til at alle skal ha rett til å kritisere religioner og at han selv ikke anser profeten Muhammad som hellig, og derav sin rett til å lage slike ”kunstverk”. Vilks referer også til kunstens politiske korrekthet, som, ifølge ham, bøyer under for krav fra muslimer. Men handler dette i virkeligheten om ytringsfrihet og retten til å kritisere en religion?

Hvis vi begynner med ytringsfrihet, så finnes det også noe som heter moralsk anstendighet. Å nedverdige et menneske som levde for 1400 år siden og som ikke kan forsvare seg, er smakløst og moralsk forkastelig. Finnes det ikke et skille mellom ytringsfrihet og anstendighet? På liknende vis handler det ikke om retten til å fritt kritisere en religion. Vilks har ikke angrepet religionen islam, men mennesket Muhammad.

Det Vilks har gjort kan ikke karakteriseres som noe annet en per

sonlig sjikane og en grov krenkelse av et annet menneskets personlige integritet. Vilks kan ikke annet enn å møte sterk fordømmelse fra alle verdens muslimer og bryter dessuten ned forsøk på å møte annerledestenkende med en konstruktiv kritikk. Jeg mener at islam er åpen for kritikk og alle skal ha rett til å uttrykke sin skepsis og kritikk, enten det er mot en stat, religion, filosofisk system, osv.

Koranen gir ingen mennesker lov til å undertrykke andres meninger. Samtidig vil jeg tillegge at alle mennesker, enten de er religionsgrunnleggere, politikere, andre offentlige personer eller vanlige mennesker, har en personlig sfære og integritet som man ikke kan besudle. Det er denne nyansen som så lett faller bort i saker som dette, og særlig når det gjelder islam. Enten er du for ytringsfrihet, herunder personlig krenkelse, eller så er du imot, herunder ekstremist. Har ikke profeten Muhammad rett til beskyttelse av egen person?

Hvorfor skal han som person lide på grunn av denne ”kampen” mellom rett/ikke rett til å kritisere islam? En kamp som i sitt vesen er fiktiv fordi det ikke skilles mellom de nødvendige nyanser, nemlig ytringsfrihet og anstendighet og religionskritikk og personlig sjikane. Det er helt avgjørende å få med disse nyansene i den stadig mer samfunnsskadelige polariserte islamdebatten.