Karita fester grepet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Likestillingsminister Karita Bekkemellems trussel om å tvangsoppløse allmennaksjeselskaper som ikke før årsskiftet har minst 40 prosent kvinner i sine styrer, er dramatisk for dem som ikke har tingene i orden. For hun levner ingen tvil om at hun er villig til å bruke lovbestemmelsen som hjemler sanksjoner mot selskaper som unndrar seg kravet. Hun setter hardt mot hardt. De som ikke har skaffet nok kvinner i styret innen fristen, blir tvangsoppløst, sier hun til Aftenposten og understreker at «dette er ingen lekelov». Samtidig oppfordrer hun kvinner til å bli mer rå og kyniske med tanke på å delta i maktspillet om representasjon i styrene.

Det er friske toner fra likestillingsministeren. Men hun har loven og stortingsflertallet på sin side. Det var opprinnelig tidligere Høyre-statsråd

Ansgar Gabrielsen som foreslo lovbestemmelsen

i 2002. Hans forslag ble lunkent mottatt i Høyre, men omfavnet av Ap og SV og seinere vedtatt av Stortinget til mild forferdelse blant næringslivets menn. Fristen for å rette seg etter loven er 1. januar 2008, og det er Karita Bekkemellems oppgave å minne om at fristen nærmer seg.

Det dreier seg om 140 av 508 ASA-selskaper som ennå ikke har oppfylt det lovpålagte kravet. 90 av dem har ikke en eneste kvinne i styret. Totalt mangler det 200 kvinner for å nå den lovfestede kvoten. Det skulle ikke være umulig, selv ikke med korte frister, i et samfunn med ambisjon om full likestilling og et flertall av kvinner ved høyskoler og universiteter.

Fortsatt kan det finnes nåde for Karitas blikk. Finansavisen, særlig, fester seg ved likestillingsministerens forbehold. Hun viser til at regjeringen vil vurdere konsekvensene av tvangsoppløsning. Dersom de er dramatiske, vil kravet kunne utsettes. I så fall blir det tvangsmulkt til prosenten er nådd.