Karzai med sin hær

Afghanistans president Hamid Karzai sier han skal bygge opp en afghansk hær på 70 000 mann. Hvor skal han få de soldatene fra?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HØRTES SÅ enkelt ut da Afghanistans president Hamid Karzai forleden fortalte at han er i ferd med å bygge opp en afghansk hær på 70000 soldater. Hæren skal skape stabilitet i landet. USA og Frankrike skal ha ansvaret for opplæringen.

Karzai er muslim og tror ikke på julenissen. Men tror han virkelig at han kan samle Afghanistans mange rivaliserende krigsherrer? Eller var uttalelsene hans på Afghanistan-møtet i Bonn bare ment for å holde optimismen ved like i det såkalte verdenssamfunnet? Uansett fikk den afghanske presidenten stor uttelling for sine optimistiske vyer i verdens massemedier. Aviser, radio og tv-stasjoner brakte nyheten, mange uten motforestillinger. Så enkelt bør det ikke være å drive desinformasjon.

FOR FAKTUM ER at den stakkars Karzai ikke styrer over et særlig større område enn Afghanistans hovedstad Kabul. Og selv der sitter han på den mektige Nordalliansens nåde. Det var tadsjikene i Nordalliansen som i triumf inntok Kabul da Taliban ble kastet ut for et år siden. Karzai er pasjtuner og tilhører samme folkegruppe som Taliban. I et forsøk på etnisk samrøre plasserte amerikanerne Karzai på toppen av makthierarkiet. Det var et smart politisk trekk, men det forrykket ikke den militære maktbalansen i Afghanistan. For i det fattige og utbombede fjellandet kontrollerer lokale krigsherrer det meste. Nordalliansen har sin basis i Kabul og i Nord-Afghanistan. Usbekeren Rashid Dostum har sin base i den nordvestlige delen av landet, mens de shiamuslimske hazaraene kontroller områder i den midtre delen av Afghanistan. I vest mot grensa til Iran er tadsjikeren Ismail Khan den største krigsherren. Han skal ha mellom tjue og tretti tusen mann under våpen og er en svoren fiende av Hamid Karzai og hans regjering. Ismail Khan har de siste dagene vært innblandet i blodige kamper mot pasjtuneren Amanullah Khan. Den konflikten går som mange andre i Afghanistan på etnisk rivalisering.

PARADOKSALT NOK er det amerikanernes kamp mot Osama bin Laden, al-Qaida og Taliban som har styrket de mange krigsherrene. For å få hjelp i sin kamp mot internasjonal terrorisme har USA delt ut millioner av dollar til store og små kommandanter. Lojaliteten har det vært så som så med. Ved en rekke anledninger har amerikanerne blitt lurt av sine afghanske allierte. Krigsherrene styrker sin makt dag for dag, uten at president Karzai kan gjøre noe særlig med det.

Arbeidet for å bygge opp en egen nasjonal hær startet for flere måneder siden, også under amerikansk ledelse. Det amerikanerne burde ha skjønt, var at det ikke nyttet å spille på to hester samtidig. Når den største økonomiske innsatsen også ble brukt på krigerske villhingster, måtte det gå galt. Soldater som vervet seg til Hamid Karzais nasjonale hær ble tilbudt én dollar dagen i lønn. Lokale krigsherrer kan lett betale sine soldater det dobbelte eller tredobbelte. Da er valget enkelt for mange.

UNDER STORE FANFARER ble de første 600 soldatene til Karzai vist fram for verdenspressen tidligere i år. Bare 300 av dem fortsatte i tjenesten etter at den første opplæringen var gjennomført. Mange dro hjem til sine lokale krigsherrer. Per i dag består den afghanske nasjonale hær av to tusen til tre tusen mann. En del av dem møter bare opp når det er lønningsdag. Mange har lojaliteten sin andre steder enn i Kabul.

Men nå skal altså Karzai ha 70000 soldater under våpen. Han skal sette i gang et program for å avvæpne tidligere afghanske frihetskjempere og andre militssoldater. Han ønsker et forbud mot lokale militser, og han vil etablere tre regionale kommandosentre utenfor Kabul. Han får ikke hjelp av amerikanske soldater til denne avvæpningen. Hvem vil gi fra seg sine våpen frivillig, og hvem vil etterkomme et militsforbud? Det er bare et par av titusenkronersspørsmålene. I stedet for å fokusere på en tvilsom militær maktoppbygging, bør verdenssamfunnet sørge for å utvikle infrastrukturen og skape arbeidsplasser i Afghanistan. Fins det vanlige jobber, er det ikke så attraktivt å være militssoldat.