Katastrofal opplagssvikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-året 1993 var Klassekampens jubelår. På nei-bølgen svingte opplaget seg så vidt over 10000 i 1992. Siden har det gått nedover. I fjor mistet Klassekampen hver sjuende abonnent de hadde, og endte opp med et opplag på 7796. - Drøye halvparten av nedgangen skyldes omleggingen, sier redaktøren Paul Bjerke, som også hevder at opplagsutviklingen hittil i 1997 har vært positiv. Men noe tall vil verken han eller disponent Toril Brekke ut med. Men redaktør Bjerke går villig med på at dagens opplag er for lavt hvis Klassekampen skal klare å fortsette avisa i dagens form. - Skal vi overleve på lang sikt, er vi nødt til å få opplaget over 10000 igjen. Målet må være å vinne de nye unge radikale som lesere og abonnenter. - Og hva går konflikten med AKP og styrelederen ut på? - Konflikten nå er et spørsmål om styrelederen har tillit til meg som redaktør eller ikke. Jeg frykter at de ønsker mer styring med avisa enn det som er forenlig med den redaksjonelle frihet som er nedfelt i redaktørplakaten.