- Katastrofe og kaos

Slik lyder ekspertenes analyse hvis Donald Trump blir president igjen.

MELDER SEG PÅ TIL 2024: Donald Trump på Republikanernes nominasjonsmøte i Cleveland, Ohio 21. juli 2016. Han ble nominert og seinere valgt som Barack Obamas etterførlger, etter å ha beseiret Hillary Clinton i presidentvalget i november samme år. Foto: Kevin Dietsch, UPI/Shutterstock/NTB.
MELDER SEG PÅ TIL 2024: Donald Trump på Republikanernes nominasjonsmøte i Cleveland, Ohio 21. juli 2016. Han ble nominert og seinere valgt som Barack Obamas etterførlger, etter å ha beseiret Hillary Clinton i presidentvalget i november samme år. Foto: Kevin Dietsch, UPI/Shutterstock/NTB. Vis mer
Publisert

Kan Donald Trump (R -76 år) igjen bli president i USA i 2024 - 235 år etter at den aller første, George Washington (uavhengig), ble valgt i 1789?

I så fall blir han andremann i USAs presidenthistorie som kommer tilbake i Det Hvite Hus etter å ha tapt et valg etter en presidentperiode.

Grover Cleveland (D) fra New Jersey er den første og eneste. Han var USAs 22. president mellom 1885 - 89 og den 24. mellom 1893 - 1897 etter å ha tapt valget i mellom for Benjamin Harrison (R).

I historiens lange lys blir president Cleveland mest husket for å ha pushet byggingen av Panama-kanalen og etablert amerikansk militærbase i Stillehavet, på Hawaii.

Infact har utført en meningsmåling for Dagbladet blant over 1 000 nordmenn, midtveis i inneværende presidentperiode.

Målingen er gjort 21. november, noen dager etter resultatet av det amerikanske mellomvalget til Senatet.

To av tre nordmenn tror IKKE at Trump kommer tilbake som president - 66,5 prosent.

Norske kvinner tror minst på Trump-gjenvalg - 74,8 prosent svarer nei. Mens norske menn har større tro at Trump blir valgt igjen, selv om nei-prosenten er 60,3.

Geografisk fra nord til sør ligger nordmenn på samme nivå - mellom 62 og 71 prosent tror ikke at Trump kommer tilbake som president.

THE ONE AND ONLY: Bare Grover Cleveland (D) har greid å komme tilbake som president i USA etter tap i et ordinært valg. Foto: Ewing Galloway, Uig/REX/NTB.
THE ONE AND ONLY: Bare Grover Cleveland (D) har greid å komme tilbake som president i USA etter tap i et ordinært valg. Foto: Ewing Galloway, Uig/REX/NTB. Vis mer

Ekspertene: - Katastrofe og mer kaotisk

Dagbladet har spurt to USA-eksperter om deres analyser to år før denne presidentperioden til Joe Biden (D -80 år) er over. Førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad ved Oslo Nye Høyskole og rådgiver Eirik Løkke i tenketanken Civita svarer i kor fra hvert sitt fysiske sted, uten å høre hva den andre svarer, på spørsmål om Trump-gjenvalg vil påvirke NATO og krigen i Europa:

- «Katastrofe for NATO» og «helt klart mer kaotisk» er to selvstendige konklusjoner to år før presentvalget 5. november 2024.

- Hva mener dere om norsk nei-stemning nå til gjenvalg av Trump, og spesielt blant kvinner?

Eliassen Restad: - Jeg har ikke gjort noen vurderinger av stemning i Norge to år før presidentvalget i USA. Men tendensen i denne målingen forteller det samme som i USA og andre land - at Trump har flere tilhengere blant menn enn kvinner.

Løkke: - Som forventet. Det er en etablert trend at flere menn enn kvinner støtter Trump

5. november 2024 er datoen for neste presidentvalg i USA.

Favoritt hos Republikanerne

- Tror dere at Trump blir president i USA igjen?

Eliassen Restad: - Først kommer det an på om han blir nominert av Republikanerne. Så langt har han lansert sitt eget kandidatur til 2024-valget. Foran nominasjonsprosessene i de to partiene, er det viktig å merke seg forskjellene. Republikanerne krever ikke minst 50 prosent flertall for sin kandidat fra hver enkelt delstat. Den som får flest stemmer, er den republikanske presidentkandidaten derfra uansett hvor mange kandidater og stemmeprosent.

- Dersom Trump blir Republikanernes presidentkandidat, vil jeg peke på at han ikke framstår som en vinner lenger. Det begrunner jeg med tapet i presidentvalget i 2020, og nå sist i mellomvalget til Senatet. Flere av Trump-støttede kandidater der gjorde det svakere enn forventet.

Demokratene, derimot, krever 50 prosent flertall i den interne avstemmingen for å utpeke kandidaten i sin stat. Dermed kan det bli omstemminger.

Natt til onsdag 16. november kunngjorde Donald Trump sitt presidentkandidatur for USA-valget i 2024. Vis mer

Mobiliserer motparten

Løkke: - Nei, jeg tror ikke han blir valgt igjen til president. Donald Trump viser seg å være den konkurrenten som sterkest mobiliserer demokratene til å stemme.

- Ja, han er favoritt til å bli Republikanernes presidentkandidat. Han har en stor base støttespillere i Det republikanske partiet. Husk at da han ble nominert tidligere, hadde han bare 35-40 prosent prosent av stemmene i de republikanske primærvalgene.

- Hvis ikke Trump? En av guvernørene Ron DeSantis i Florida eller Glenn Youngkin i Virginia slik det ser ut nå.

Biden: Ja/nei

- Blir dagens president Joe Biden Demokratenes kandidat i 2024?

Eliassen Restad: - Ja, det blir Biden hvis han stiller. Og hvis han gir beskjed om at han stiller, ja da tror jeg ikke det blir motkandidater på Demokratenes side. Hvis Biden ikke stiller, er det ingen veldig klar presidentkandidat hos Demokratene nå.

HVIS IKKE TRUMP: Eirik Løkke lanserer tre republikanske utfordrere til Donald Trump. Foto: Annika Byrde , NTB.
HVIS IKKE TRUMP: Eirik Løkke lanserer tre republikanske utfordrere til Donald Trump. Foto: Annika Byrde , NTB. Vis mer

Harris - Buttigieg - Whitmer

Løkke: - Jeg tror ikke det blir Biden og jeg håper ikke det blir han. Hovedvurderingen er helsesituasjonen til en mann over 80 år i en slik posisjon.

- Hvis ikke Biden? Da kan det bli flere demokratiske navn i striden fram mot våren 2024 og den endelige nominasjonen samme sommer. Tre navn peker seg ut akkurat nå:

- visepresident Kamala Harris, California, selv om hun for mange har vært ganske usynlig i denne posisjonen

- transportminister Pete Buttigieg, Indiana

- guvernør Gretchen Whitmer, Michigan

MELLOMVALG: Republikaneren Ron DeSantis er en av nattens store seiersherrer og blir gjenvalgt som guvernør i delstaten Florida. Kommentator Marie Simonsen mener han er en av Trumps største trusler i det kommende presidentvalget i 2024. Video: Dagbladet TV / Reporter: Jostein Sletten Vis mer

- Hvem vinner en ny presidentduell Biden - Trump?

Eliassen Restad: - Det blir mange vippestater som ved forrige valg. Et resultat er ikke gitt der to år i forkant.

Løkke: - Biden vinner, med mindre hans helsesituasjon framstår alvorlig svekket og på den måten skremmer folk fra å stemme på han.

- Hvis Donald Trump kommer tilbake som president i USA - vil det påvirke NATO og krigssituasjonen i Europa?

- KATASTROFE FOR NATO: USA-ekspert og førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad har hørt og sett flere ganger at Donald Trump er venn med Russlands leder Vladimir Putin og at han truer med å trekke USA ut av NATO. Foto: Thomas Strømstad / Nye Oslo Høyskole.
- KATASTROFE FOR NATO: USA-ekspert og førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad har hørt og sett flere ganger at Donald Trump er venn med Russlands leder Vladimir Putin og at han truer med å trekke USA ut av NATO. Foto: Thomas Strømstad / Nye Oslo Høyskole. Vis mer

- Putin-venn

Eliassen Restad: - Katastrofe for NATO. Han har vært veldig Putin-vennlig, og har tidligere, flere ganger, truet med å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

Løkke: - Helt klart mer kaotisk. Trump er erklært Putin-venn, og kan melde USA ut av NATO. Det har ikke kommet nye signaler fra Trump i NATO-saken etter krigen i Ukraina. Men som alltid med Trump og internasjonale forhold, er det all grunn til bekymring.

PUTIN-VENN, MENER EKSPERTENE: Presidentene Donald Trump og Valdimir Putin hilser på hverandre under et G20-møte i Hamburg i juli 2017. Foto: Evan Vucci, AP/NTB.
PUTIN-VENN, MENER EKSPERTENE: Presidentene Donald Trump og Valdimir Putin hilser på hverandre under et G20-møte i Hamburg i juli 2017. Foto: Evan Vucci, AP/NTB. Vis mer

Eldgamle paradokser

- Apropos Hilde Eliassen Restads ferske bok «Det amerikanske paradokset»– hva er det aller største paradokset?

Løkke: - For meg er det største paradokset at et land som USA, med lange, sterke demokratiske tradisjoner, likefullt har så store mangler ved valgene. Et eksempel er at de stemmeberettigede må registrere seg for å stemme.

Eliassen Restad: - USA nå er inne i nok et forsøk på løse paradokset, som har fulgt nasjonen siden den ble grunnlagt som en liberal stat for opplysningstiden. Og det skjedde samtidig med at slaveri og etnisk rensing sto sentralt i den samme staten. Det har påvirket USAs politiske institusjoner, som de politiske partiene. At stemmerett, politisk representasjon og politisk makt igjen er temaer, er et sikkert tegn på at paradokset er tilbake.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer