Katastrofen - skapt av mennesker

Mens befolkningen i Sør-Sudan herjes av hungersnød, er myndighetene i landet involvert i en borgerkrig som koster regimet over 11 millioner kroner omdagen. Krigen er den viktigste årsaken til sultkatastrofen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke naturkatastrofer, men den væpnede konflikten som er hovedgrunnen til at folk i Sør-Sudan sulter.

Siden borgerkrigen brøt ut for 15 år siden har rundt 1,5 millioner mennesker mistet livet i en kombinasjon av tørke, flom og de stridende parters voldsbruk. Borgerkrigen har vært ødeleggende for den sudanesiske økonomien.

Sulten brukes som våpen i konflikten mellom SPLA-militsen i sør og regjeringshæren.
Folk jages på flukt og er ikke i stand til å drive jordbruk. Både opprørerne og regjeringssoldater har beleiret landsbyer, stjålet kveg, brent og plyndret avlinger.

Drevet på flukt

Gjennom hele 90-tallet har regjeringen i Khartoum stått bak luftbombardement av sivile mål i sør. Der krigen raser har det i en årrekke ikke vært mulig å dyrke jorda.

Krisa i år ble sterkt forverret da det brøt ut kamper i Bahr al-Ghazal-provinsen i januar. 100000 mennesker ble drevet fra sine hjem i tillegg til de rundt fire millioner som fra før er flyktninger i eget land.

I tillegg til at krigen legger jorda brakk, har regntida i år bare gitt halvparten av forventet nedbørsmengde. Tørken gir minimale avlinger, og folk er helt avhengige av å få mat utenfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det siste har det begynt å regne, men det etterlengtete vannet kommer for seint. Tragisk nok fører regnværet til at det er vanskeligere å få hjelpen ut til de nødlidende, og helsearbeiderne frykter epidemier på grunn av dårlige sanitære forhold.

Religiøs konflikt

Borgerkrigen i Afrikas største land er delvis en religiøs konflikt. Krigen utkjempes i første rekke mellom den islamistiske regjeringen i nord og SPLA-militsen i sør. SPLA kjemper for selvstendighet og rekrutterer folk med kristen eller stammereligiøs bakgrunn. I tillegg er det interne stridigheter mellom opprørerne i sør.

SPLA mener befolkningen i Sør-Sudan undertrykkes av det arabisk-dominerte regimet i hovedstaden Khartoum. Sudan innførte islamsk lov - sharia - i 1983, men fra 1991 har enkelte av provinsene i sør ikke vært underlagt den fundamentalistiske lovgivningen.

Sultens ansikt

- Bildet av et utsultet barn burde ikke være hungersnødens ansikt. Det burde være ansiktene til landets ledere, opprørsleder John Garang og president Omar al-Bashir. Og det burde være ansiktene til mennene i Washington og Teheran som støtter hver sin side i konflikten, skriver nødhjelpseksperten Michael Maren i Newsweek.
I forbindelse med sultkatastrofen er det erklært tre måneders våpenhvile. Det meldes likevel om nye angrep og om at soldater stjeler maten som skulle ha gått til den sultende sivilbefolkningen.

I mellomtida strømmer levende skjeletter til de allerede overfylte sentrene i håp om å få mat nok til å holde det gående noen dager til.