Katastrofen kan overskygge spanskesyken

«Vi må rykke ut med samme hastighet som brannbiler gjør når alarmen går. Ellers vil vi ikke ha en sjanse i helvete til å stoppe spredningen.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELVETE BRYTER LØS: Det skjedde i 1918. Spanskesyken drepte 50 millioner mennesker på ett år. Dødeligheten var, relativt sett, større enn under andre verdenskrig. Amerikanske forskere har nå påvist at viruset fra den gang var et fuglevirus. Det spredte seg mellom mennesker. Hvis det nye viruset, som ennå ikke er påvist, får samme egenskap, og samtidig kan spre seg lett mellom mennesker, vil epidemien bli historiens farligste. Viruset vil spre seg langt raskere i dagens samfunn enn i 1918.

Viruset som i dag herjer i Asia, og nå er i Europa, er fortsatt en fuglesykdom. Men den har smittet fra fugl til menneske. Mer enn 60 mennesker har dødd av sykdommen. Og viruset er svært farlig. Dødeligheten ligger på over 50 prosent.

Hvis dette viruset sprer seg verden over, vil katastrofen overskygge spanskesyken.

HVERDAGSEPIDEMIEN: De to siste epidemiene som rammet hele verden, i 1957 og i 1968, hadde lav dødelighet. I begge tilfellene var viruset en krysning av et fuglevirus og et menneskelig influensavirus.

-  Vi regner med at det er en epidemi av denne typen vi står overfor. Dødeligheten av epidemien i Norge i 1957 var på 0,06 prosent. I 1968 var den på 0,07 prosent. Spanskesyken var spesiell, helt annerledes enn de to andre epidemiene. Men vi kan ikke si noe om dette med hundre prosent sikkerhet. Derfor er det sagt at 30 000 nordmenn kan dø i den nye epidemien. Men det er en grov spekulasjon, ut ifra det vi vet om slike epidemier, sier overlege Bjørn G. Iversen ved Folkehelsa i Oslo til Dagbladet.

EPIDEMI-SIGNALENE: Fugleviruset sprer seg. Fra land til land i Asia, til Russland, og seinest til Europa, Tyrkia og Romania. Faktisk har et fuglevirus aldri spredt seg så mye tidligere. Sykdommen har smittet over til mennesker i flere land, sist i Indonesia. Utviklingen er kanskje et signal om at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesket. Ifølge FN er det ikke et spørsmål om den nye epidemien vil bryte løs, bare om når. Men egentlig vet ingen hvordan viruset vil endre seg, om det vil kunne smitte fra menneske til menneske, hvor dødelig det vil bli, og hvor fort det blir i stand til å spre seg.

Noen forskere tror at epidemien kan stoppes, nærmest kveles der den bryter ut. Spanskesyken kom til Norge i august 1918, men hovedbølgen av den rammet ikke befolkningen med full kraft før i november. Nye virus ser ut til å trenge litt tid, det må finne seg til rette før det legger ut på reise mellom mennesker. Kanskje kan det, om det identifiseres raskt, bli stoppet før det gjør særlig skade. Andre forskere mener noe helt annet.

-  En ny epidemi kan ikke stoppes lokalt. Den som tror på noe slikt tror også på eventyr, sier Mike Osterholm til nyhetsbyrået Reuters.

Han er spesialist på infeksjonssykdommer og rådgiver for den amerikanske regjeringen.

BEREDSKAPS-MARERITTET: Osterholm påpeker det sannsynlige, nemlig at det nye viruset først vil dukke opp på landsbygda i Asia. Og sykdommen vil først likne på en vanlig influensa. Mange vil trolig være smittet lenge før ekspertene kommer til stedet - med alt sitt utstyr - og får identifisert det nye viruset.

-  Vi må rykke ut med samme hastighet som brannbiler gjør når alarmen går. Ellers vil vi ikke ha en sjanse i helvete til å stoppe spredningen, sier Osterholm.

Virkeligheten kan bli enda verre. Viruset kan bryte ut i land som Burma. Da risikerer verden at det får fritt spillerom, rett og slett fordi landets myndigheter ikke vil slippe inn utenlandske eksperter. Faktisk er det fortsatt flere land som ser på fugleinfluensaen mest som et indre anliggende. Margaret Chan, assisterende generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, WHO, påpekte dette nylig i et intervju med den britiske avisa The Times. Disse landene vegrer seg både mot å gi fra seg informasjon om influensaen, og mot å be om internasjonal hjelp hvis den nye epidemien bryter ut innenfor deres grenser.

Men noen land har forstått alvoret. I Vietnam startes det nå, ved hjelp av FN, en ny kamp mot influensaen. Det er første gang et slikt samarbeid settes i gang.

Fugleviruset har drept 43 mennesker i Vietnam, de fleste av dem døde i fjor vinter. Nå vil Vietnam, ved hjelp av bedre overvåking og vaksinasjon av fjærkre, forsøke å hindre at vinteren vil kreve nye menneskeofre.

NÅR ALARMEN GÅR: Kampen mot fugleviruset avslører hvor sårbar dagens verden er overfor epidemier. De viktigste spørsmålene lar seg rett og slett ikke besvare. Vaksinen, det fremste våpenet for beskyttelse, kan ikke produseres før forskerne kjenner identiteten til det nye viruset. Det vil gå måneder før den kan settes i produksjon. Og det vil ta tid å gjennomføre selve vaksinasjonen. I mellomtida må man forebygge og behandle med de medikamenter man har. Hvor effektive de vil bli er også avhengig av hvordan det nye viruset er sammensatt.

I Norge spredte spanskesyken seg i 1918 med båter langs kysten og langs jernbanene. I dag er hele verden vidåpen, både når det gjelder kommunikasjon og avhengighet. Den nye epidemien vil derfor kunne spre seg langt raskere enn den siste, i 1968.

Og det er i dag, både politisk og faktisk, ikke mulig å sette land i karantene, ved å stenge grenser mellom nasjoner.

BEREDSKAPENS BEGRENSNING: Norge har en beredskapsplan mot verdensomspennende epidemier, pandemier. Den omarbeides nå, for å få med de siste rådene fra Verdens helseorganisasjon.

I Norge kan denne planen settes i verk. I andre, fattige land, er denne muligheten bare en illusjon. De har ikke et helsevesen som kan sette slike planer ut i live.

Den nye epidemien vil, uansett hvor farlig den blir, ramme de fattigste land mest.

Det eneste alle har til felles, rike som fattige, er at hver eneste nasjon vil bli rammet. Det er WHOs utgangspunkt og klare advarsel. Sykdommen kommer, og svært mange må regne med å bli smittet.

Her i Norge har vi store mengder av influensamedisinen Tamiflu på lager.