- Katastrofen vil ramme igjen

Slik situasjonen er i dag, stilles det ingen krav til funksjonstesting av sikkerhetsutstyret på passasjerfartøyer. - Lignende katastrofer vil skje igjen, sier leder ved Brannvernskolen Erling Johannesen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag arrangerer Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) konferanse om den norske beredskapen etter tusenårsskiftet. Og lederen ved Brannvernskolen mener myndighetene nå bør lære av Sleipner-ulykken. Blant annet er han sterkt kritisk til dagens sikkerhetsgodkjenning av redningsutstyret på passasjerbåtene. I dag kreves bare en generell godkjenning uten at utstyret testes i praksis. Det er for lite, mener han:

- Det bør komme krav til funksjonstesting av slikt utstyr. Se på redningsflåtene på Sleipner - mange av dem var ikke utløst fordi hydrostatutløserne (utløsere som aktiviseres i vannet på et visst dyp, vanligvis fire meter, red. anm.) ikke virket. En enkel test kunne avdekket dette, sier Johannesen til Dagbladet :på nettet.

Johannesen har jobbet med sikkerhet til sjøs siden tida før Alexander Kielland-ulykken. Og han er ikke nådig når han slakter myndighetenes unnfallenhet når det gjelder kravene til sikkerhetsgodkjenning av redningsutstyr til sjøs. Det er hasardiøst av myndighetene at de ikke pålegger myndighetene å funksjonsteste alt utstyret, mener han:

- Mange av båtene har for eksempel tyske brannkoblinger. Jeg ser med gru fram til den dagen de blir avhengige av assistanse fra land, der standarden er en helt annen.

I et slikt tilfelle vil det være umulig å bruke utstyr om hverandre fordi de to standardene ikke er kompatible med hverandre.

- Jeg ser med gru fram til den dagen kommer, sier Johannesen.