Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Katastrofer i krig og fred

Tsunami-katastrofen i Asia har for lengst fått status som den verste ulykken som har rammet nordmenn i fredstid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med det høye antall saknede blir det etter hvert stadig mer sannsynlig at det heller ikke i krigstid er omkommet så mange nordmenn i en enkelt krigshandling som det man frykter har skjedd i Thailand.

I norsk farvann skjedde det under annen verdenskrig store tap av menneskeliv ved skipsforlis, men det var få nordmenn som døde. Målt i antall omkomne er det angrepet på M/S «Rigel» fra Det Bergenske Dampskibsselskap som kommer høyest.

Da skipet den 29. november 1944 var på vei til Trondheim med serbiske og russiske fanger i lasterommet, ble det angrepet av allierte fly. I alt 2.456 mennesker mistet livet.

Laksevåg De store enkelttap av norske sivile knyttet seg under krigen til allierte bombeangrep og eksplosjoner i tyske ammunisjonslagre. Det verste var angrepet mot ubåtbunkeren i Laksevåg ved Bergen den 29. oktober 1944. I alt 194 nordmenn mistet livet, derav 60 barn.

Også bombingen av Festningskaien i Bergen og Filipstad-eksplosjonen i Oslo kostet et stort antall menneskeliv. Bombingen av Herøya, der den nå på nytt omtalte produksjonen av lettmetall foregikk, kostet nærmere 50 mennesker livet, de fleste sivile. Det samme skjedde da allierte fly skulle bombe Victoria terrasse i Oslo, men i stedet traff en trikk og drepte 34 nordmenn.

«Scandinavian Star»

I fredstid var det lenge noen få flyulykker gjennom etterkrigstiden som krevde flest menneskeliv. Like etter krigen falt et fly med 35 jødiske barn ned i skogen på Hurumlandet. Etter tre døgn ble flyet funnet med en eneste liten gutt i live.

Lille julaften i 1972 falt et Braathen-fly på vei fra Ålesund til Fornebu ned i Asker. Noen få mennesker overlevde, 40 døde. I 1988 mistet 36 mennesker livet da et Widerøe-fly kjørte inn i fjellveggen til Torghatten.

Ved togulykken på Tretten i 1975 mistet 27 mennesker livet mens Åsta-ulykken i 2000 kostet 19 mennesker livet.

Det er likevel på sjøen store tap av menneskeliv er kommet. Alexander Kielland-plattformen havarerte på norsk sokkel i 1980 og 123 mennesker døde. Det var til da den største ulykken i fredstid.

Men ti år senere skulle den uhyggelige rekorden bli slått. I april 1990 kom passasjerskipet «Scandinavian Star» i brann ytterst i Oslofjorden. I alt 159 mennesker omkom.

Ulykker ute

Nordmenn har til alle tider mistet livet ved ulykker og katastrofer i utlandet. De fleste dødsfall knytter seg til de mange tusen sjøfolk som omkom i konvoiene under den annen verdenskrig.

Jevnlig har også større og mindre grupper mistet livet i flyulykker og andre ulykker. SAS har opplevd flere ulykker utenfor Norge enn i Norge. Den første store ulykken skjedde i Ankara i Tyrkia i 1960, den siste på Linate-flyplassen i Milano for noen få år siden.

Men alt blekner i forhold til den tragedien som skjedde i romjulen 2004. Tsunami-katastrofen 2. juledag ser ut til å gå inn i historien som den desidert største katastrofen som har rammet nordmenn både i krig og fred.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media