Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Katedral til salgs

Når sosialdemokrater selger seg til kapitalister og prester tar penger for kirkelige handlinger, hva skal vi med dem da?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVIS PRESTER

handler på børsen eller tar seg betalt for tjenester, reduserer de sin kraft og sin makt. De går fra det «rene» til det «kommersielle». Og det bryter med vår forestilling om prester. Deres rolle er å være religiøse veiledere langs den smale sti. Deres mål, har vi forstått, er en høyere form for frelse, ved å fremme åndelige, ikke-materielle verdier. Prestene skal spre budskapet om nestekjærlighet, skape tro, håp og kjærlighet, som ikke kan kjøpes/selges for penger. Når kirker stenger fordi strømregninga er blitt for høy, eller tar seg betalt for vielser, mister både de og kirkens medlemmer himmelen av syne. Det hele blir for jordisk. Brud og brudgom blir brukere, kirkens kvinner og menn tjenestetilbydere. De svekker sitt eget budskap. Og folk mister troen. Derfor fins det klare regler for slikt i kirken.

DET SAMME SKJER

når sosialdemokrater glemmer at «arbeid til alle er jobb nummer én» og i stedet går kapitalistenes ærend, under dekke av at det kan skape arbeidsplasser. Da mister de sin troverdighet. Deres fremste kapital, velgernes tillit, er omgjort til en annen type kapital; politisk kompetanse, som kan omsettes for penger. Kunnskap om beslutningsprosesser, personer og nettverk har en høy verdi for folk som ønsker å oppnå noe i politikk og næringsliv. Har du penger, kan du kjøpe deg forbi køer, tungrodde demokratiske prosesser og byråkratiske jungler. Ekspolitikere kan ernære seg som konsulenter eller informasjonsrådgivere. De har kanskje ikke solgt sin sjel, men de lar seg kjøpe, fortrinnsvis av dem som har råd til å betale det de fakturerer per time. Og det er vanligvis ikke arbeidere.

TILLITSVALGTE

som har fått de mest framskutte verv har en gjeld til partiet og til det tankegods partiet er tuftet på. De har fått store deler av sin kapital fra partiet. De bør tenke over at for hver million kroner de tjener som konsulenter, taper partiet noen promille i troverdighet og oppslutning. Det er partiet som har gjort dem kjent, som har gitt dem talerstoler og markedsført dem som helstøpte folk som arbeiderklassen har tillit til. Vi satser på dere! Sammen med LO etablerte statsrådene i Gro Harlem Brundtlands og Thorbjørn Jaglands regjeringer en ordning som skulle sikre eldre arbeidstakere en verdig avgang fra yrkeslivet - avtalefestet pensjon. Kanskje har den lukrative pensjonsordningen for tidligere statsråder og stortingsrepresentanter samme formål: å sikre en verdig retrett fra politikken for dem som har viet sitt liv til en idé, en tanke, et grunnsyn. Men noen vil altså prøve seg i markedet først.

HØYRE-VETERANEN

Kåre Willoch gjorde ikke det, enda hans forhold til markedskreftene ikke er så motsetningsfylt som sosialdemokratenes. Han ble fylkesmann i Oslo og har ellers brukt sin kompetanse til å holde debatten i gang her i landet gjennom innsiktsfulle kronikker i landets største aviser. Bare i forrige uke skrev han tre, én i Aftenposten, én i VG og én i Dagbladet. Thorbjørn Berntsen ble aldri fylkesmann, men klarer seg utmerket på sin pensjon fra regjeringen. I tillegg driver han litt foredragsvirksomhet for pensjonister til standardhonorar 1500 kroner, som er en brøkdel av hva presten Karsten Isachsen forlanger for sine.

Jeg kan aldri tenke meg at SV-leder Kristin Halvorsen vil by seg fram til høystbydende når hun en gang trekker seg fra politikken. Anne Enger Lahnstein gikk til Redningsselskapet før hun ble fylkesmann i Østfold. Kjell-Magne Bondevik kan rekke å bli prest eller få en internasjonal stilling. Men det vil være i samsvar med hans verdisyn. Mitt poeng er: har du valgt å frelse eller forbedre verden, bør du fortsette med det. Sosialdemokrater og prester bør ikke kaste seg på alle karuseller som snurrer.

LO PLEIER Å VÆRE

raskt ute når arbeidsplasser er truet eller går tapt. Etter fengslingen av Carl Fredrik Seim, som igjen har aktualisert hvordan 411 arbeidsplasser i fjor gikk tapt ved Mjellem & Karlsen verft i Bergen, har LO-ledelsen valgt å sitte musestille. Kanskje LO solidariserer seg mer med Seims rådgiver Grete Knudsen enn med gutta som ikke lenger er på gølvet? Eller det kan ha sammenheng med at Yngve Hågensen var «den siste proletar» og at den nåværende LO-ledelsen er på ferie. Uansett er det nye tider.