EN DAG PÅ E18 I BUSS/SKIEN (Dagbladet): - Det var ingen tvil om at det skulle bli middag på grillen, nei, sier ordførerkandidat Odin Adelsten Bohmann i Skien Arbeiderparti.

Han har tatt med partilederen sin Jonas Gahr Støre, med reisefølge, på Gulset grill. En institusjon i grenlandsområdet, slik vi forstår det.

- Jeg hører du har Norges beste kebab? spør Støre prøvende og går opp for å bestille.

- Ja, folk sier det, gliser innehaver Suayip Korwmaz.

- Men nå må dere bare sette dere. Jeg bestemmer! sier Suayip.

(Dagbladet har i ettertid fått bekreftet at en av Støres rådgivere gjennomførte en egen «rogue» bestilling av «kebab rull», som vedkommende hadde fantasert om i et halvt døgn. Han heiv i seg kebabrullen på et bord ved utgangen bak PST-vaktene.)

Ordførerkandidat Bohmann, rådgiverne og Dagbladet benker seg rundt bordet og venter på maten som tar mistenkelig kort tid å tilberede mens Støre hele tida må sprette opp for selfier og håndtrykk.

Plutselig kommer en guttunge inn av et vindu rett ved der vi sitter for en selfie med det som fra nå bare må omtales som Kebab-Jonas. Selfien tas stående over bordet.

Det er valgkamp. Alt kan skje i Skien.

- Jeg har holdt på i 15 år her, men har aldri hatt besøk av en statsminister før, forteller innehaver Suayip Korwmaz mens sju kebab Alexander serveres.

Bestikk-gate

Men hvor er bestikket? Desperasjonen sprer seg rundt bordet. Kan man gå på en John Kaisch-blemme med Dagbladet til stede? Kan valget rett og slett tapes på en kebabsjappe i Skien?

En kebab i pitabrød kan åpenbart spises med en gaffel, men hvordan håndterer man en kebabtallerken med ostemarinerte pitabrødbiter som serveres uten hentydning til at kniv og gaffel skal benyttes?

Kan man for eksempel bruke pitabrødbitene, som er skåret i perfekte trekanter, til å skyfle i seg kebabkjøttet og salaten som er toppet med Thousand Island?

Dagbladet har bare fått i seg et rekesmørbrød på et militært samfunn hele dagen etter å ha fulgt statsminister Jonas Gahr Støre fra morgenkvisten, og tar ansvar.

Dette er åpenbart en kniv og gaffel-situasjon.

Lange lørdager

- Min favorittkebab? Jeg har en ganske lang historie med Bislett Kebab, sier Kebab-Jonas.

Nå kommer en lengre utlegging som kan oppsummeres på følgende vis:

Tre sønner hadde han
tre raske gutter;
kebab skulle de ha,
og dit var langt
det gjaldt å nå
hvor Pilestredet slutter
igennem Dalsbergstien,
styrtende og trangt.

Det gikk i bil fra Ris til det som må kunne kalles nabolaget til statsministerboligen.

- Vi var ofte på kebabbutikken og kjøpte noen ordentlige kremmerhus. Problemet var at gutta satt i baksetet og måtte holde kebabene helt til vi kom hjem. Det ble voldsomt med søl i bilen! sier Støre og hiver innpå.

Arbeiderparti-rådgiverne er lei terningkast allerede etter to av fire partilederdebatter i valgkampen. De er over på en skala fra én til ti.

- En åtter, svarer Kebab-Jonas om måltidet, og tar en slurk Cola Zero med den nye dumme korken som bare er i veien.

Tilbake til Bislett

En ro senker seg over lokalet. Nordmenn overfaller politikere selv gjennom vinduer når det er valgkamp, men matro er fortsatt hellig. Ikke engang eldre damer tør prøve seg på kroppskontakt og closetalk når statsministeren spiser kebab.

Jonas Gahr Støre bedyret i VG i 2015 at han er «oppriktig glad i Grandiosa». Han ble ikke trodd av noen.

I åtte år har Dagbladet båret på spørsmålet: Hva er egentlig Jonas Gahr Støres guilty pleasure? Hva hiver han innpå når det bare handler om å mette magen med optimal nytelse på kortest mulig tid?

Avisa du leser svelger unna kebabtallerkenkjøtt og stiller det endelige spørsmålet.

- Hva er din favorittjunkfood?

- Jeg er glad i thai takeaway.

- Har du et sted å anbefale?

Plutselig er det helt stille rundt bordet.

- Vi må tilbake til Bislett, altså. Men hva heter det igjen? Du finner det akkurat de siste ti meterne før du kommer ned fra ...

- Høyskolen?

- Nei, ned bakken fra ...

- Dalsbergstien?

- Nei, nei, slutt nå. Kirken! TASTY THAI!

Rådgiverne har gitt opp for lengst. Kebab-Jonas er blitt Thai-Jonas, men kan man skrive det i en norsk avis i 2023?

- Nummer 10 fra Tasty Thai, der har du svaret på spørsmålet ditt, sier Thai-Jonas.

Phad Medd Mamuang heter retten. Det er en wok bestående av cashewnøtter, vårløk, paprika, løk, og sopp, ifølge menyen vi finner på internett.

Kan det virkelig stemme at Thai-Jonas' favorittjunkfood er vegetar?

Søvnforakt

Dagbladet rakk ikke å researche Phad Medd Mamuang mellom all kebabsausen og thousandislanddressingen og går videre i junkfoodintervjuet.

- Kan man som statsminister bestille fra Foodora?

Dette er en gavepakke av et spørsmål. Thai-Jonas lyser opp.

- Foodora har avtale med Fellesforbundet, så det kan jeg, ja! Det hender vi får mat på seine kvelder på partiarrangementer, men SMK har et eget opplegg. Vi har jo budsjettkonferanser som varer dag, ettermiddag, kveld og natt, sier Thai-Jonas.

Sist regjeringskonferanse var forrige torsdag og fredag.

- Hvor lenge varte det på torsdag?

- Halv tre-tre.

- På ettermiddagen?

- Nei, på natta!

- Kjære vene. Men når begynte dere igjen dagen etterpå?

Nå bryter Thai-Jonas' rådgiver inn, tydelig stolt, og sier klokka åtte.

- Da ble det litt junkfood utpå natta, sier rådgiveren, og blir fulgt opp av Thai-Jonas:

- Det var noe thai og noe pizza. Det siste jeg var innom var en svær isoporkasse med en thaiboks og noe ris. Det var bare å få det i seg. Det var helt grei mat, sier Thai-Jonas.

Det skinner igjennom at SMK ikke serverte sjefen Phad Medd Mamuang fra Tasty Thai mens billigere barnehager ble meislet ut.

- Tar det så lang tid å bli enig når man må forhandle med Sandra Borch og Senterpartiet?

- Noe er forhandlinger mellom partiene, men mye handler om å lande riktig i sakene. Hva er behovene?

- Burde dere ikke heller brukt en dag ekstra i stedet for å holde på til tre om natta?

- Jeg har aldri drevet valgkamp og budsjettarbeid samtidig før. Det var en god arbeidsøkt! sier Thai-Jonas.

- Så hadde du en liten svipptur innom Kyiv uka før?

- Ja, det ble jo også to netter uten søvn.

Vi er på et tidsskjema. Rådgiveren som skrøt av at man forhandler norske statsbudsjett på 1500 milliarder etter fire timers søvn, bryter inn og sier at Thai-Jonas-bilen går om to minutter.

To minutter er mindre enn det tar å pisse.

Det er en total resignasjon rundt bordet. Ingen har klart å spise mer enn en halv kebab Alexander, men Dagbladet kan ikke spore noe skam over å forlate et overfylt matbord.

Utenfor står fortsatt Arbeiderparti-folk på stand og tiggeren sitter på det samme stedet. Det går så fort at vi ikke engang rekker å si takk for maten.

Epilog

I 2008, da Dagbladet fortsatt hadde leserkommentarer og ikke fikk all kjeft i sosiale medier og på e-post, ble årets kommentar kåret.

Sannsynligvis er det tidenes beste leserkommentar skrevet i en norsk avis.

Leseren kommenterte et intervju Dagbladet hadde gjort med Eyvind Hellstrøm som da var i full gang med å rydde opp i nordmenns kjøleskap.

Det viste seg at Hellstrøm var uvitende om at folk har ketsjup i kjøleskapet:

«- Mener du at folk virkelig har ketchup i kjøleskapet? spurte en forskrekket Hellstrøm.

- Jeg vil si det er ganske vanlig, sa Dagbladets reporter.

- Virkelig? Hm ... Ketchupen må ut. Ferdigmatprodukter er forferdelige. Jeg gidder ikke å snakke om frossenpizza en gang. Men ... Hva har folk i kjøleskapet, egentlig?»

Dagblad-leser Kritias skrev 20. september 2008 klokka 13.50 følgende kommentar:

«Det er udannet å latterliggjøre folks mangel på dannelse, sa Cæsar til soldatene sine da de lo av gallernes (i dag franskmennenes) primitive matvaner. Middelklassens redsel for å være folkelig er en av middelklassens mest avslørende egenskaper. Virkelig aristokrati, det visste Cæsar, har aldri hatt problemer med det folkelige. Tvert imot: Aristokraten er som folket: han gjør nøyaktig som han vil. Det er bare småborgeren, han som befinner seg midt imellom, som hutrer av redsel for å gjøre noe galt. Glem ikke at snobb er avledet av sine noblesse, dvs uten adel, myntet på dem som tror man kan tiltuske seg adel gjennom smak og dyre livsvaner. Om dem sier Nietzsche: Ytre dannelse for indre barbarer. Derfor: Spis så mye ketchup du vil. Det beviser bare at du enten er folkelig - eller en sann aristokrat.»