Keiser Nicolas

Snart får vi se omrisset av et nytt Frankrike. Vi bør forberede oss på overraskelser fra president Nicolas Sarkozy, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Når stemmene er talt opp etter dagens valg til Frankrikes nasjonalforsamling får vi se hvor stort flertall president Nicolas Sarkozy kan støtte seg på, hvor nær allmektig han blir, nå før han skal sette igang sin hestekur. Den lille, hissige energibunten, som ofte sammenliknes med keiser Napoleon, kommer til å inndra de folkevalgtes sommerferie ved å sammenkalle til en ekstraordinær sesjon, der han vil ha gjennom sine grunnleggende reformer mens de politiske hvetebrødsdagene varer.

Nå skal gallerne få arbeidslysten tilbake gjennom skatte- og avgiftsfritak på overtid. De rike skal slippe arveavgift, og ingen skal betale mer enn 50 prosent inntektsskatt. Ikke uten grunn har noen tegnet ham som Margaret Thatcher. Men de kommer til å ta feil, de også. Sarkozy er ikke lett å få inn i noen bås. Samtidig vil han moralisere kapitalismen ved å forby «gylne fallskjermer» til næringslivsledere som kjører bedriften i grøfta og får sparken. «Uten resultater, ingen premie», sier Sarkozy, som har satt finans- og arbeidsminister Jean-Louis Borloo i arbeid med en ny lov. Bølgene har ennå ikke lagt seg rundt krisa i Airbus, der Noël Forgeard fikk sparken som sjef for morselskapet EADS, og 8,5 millioner euro i lomma, mens tusenvis av ansatte i flere land mister jobben. Sarkozy vil gjenopprette gode, gamle verdier. Men han ser merkverdig nok verdienes forfall som en arv fra studentopprøret. I sitt korstog mot «Mai 68» i 2007 likner han mest på Don Quijote.

Vaneforbryterne, gjengangerne i retten, skal tas med det harde og sikkerheten i gatene bedres. For familiegjenforening blant innvandrere krever Sarkozy kurs i fransk språk og «Republikkens verdier». Innvandrerne må tilpasse seg Frankrike, altså slutte å «slakte sauer i stua» som han sa. Med dette tok Sarkozy opp kampen mot Jean-Marie Le Pen og Nasjonal Front på ytre høyres hjemmebane og feide dem ut av fransk politikk etter 25 års herjinger.

Men samtidig snakker presidenten om «åpning» mot midten og venstresida, og han utnevnte den tidligere kommunisten, seinere sosialisten Bernard Kouchner til utenriksminister. Litt mindre elegant var det å belønne forræderi ved å utnevne Eric Besson til statssekretær, han som i valgkampen gikk rett fra staben til Ségolène Royal og over til Sarkozy.

Samme dag som Sarkozy inntok Elysée-palasset dro han til Berlin og Angela Merkel for å bekrefte aksen Paris-Berlin og vise seg som europeer. Han har lagt bort snakket om en «lomme-grunnlov» for EU og snakker nå om å «forenkle» dokumentet. For å hjelpe EU-president Merkel foran neste ukes avgjørende toppmøte i EU, dro han denne uka til «de brysomme tvillingene» i Polen, president Lech og statsminister Jaroslaw Kaczynski, som har satt seg på tverke for grunnloven. De strålte over den uventede æren, og Sarkozy kom tilbake «optimistisk». Presidenten er en uttalt venn av USA, men han har samtidig forklart president George W. Bush at klimapolitikk står på toppen av hans dagsorden. Fra toppmøtet for G-8 i Heiligendamm kom et merkelig videoopptak fra en pressemøte med Sarkozy, der han fekter og ler og snakker som det faller ham inn. Belgisk fjernsyn viste opptaket med en flåsete kommentar om at han hadde møtt president Vladimir Putin like før og «angivelig bare hadde drukket vann». Men Sarkozy er sånn, og han er noe så rart i Frankrike som avholdsmann. Belgisk fjernsyn måtte be om unnskyldning.

«Sarko» stjal det gaullistiske partiet, Unionen for en Folkelig Bevegelse (UMP), fra sin egen president og politiske «gudfar», Jacques Chirac. Han slo ut sin egen statsminister, Dominique de Villepin, i kampen om å bli partiets presidentkandidat. Fra han satte i gang valgkampen ledet han i meningsmålingene helt til mål. Første runde av parlamentsvalget endte i et valgskred, og spørsmålet i dag er hvor stort flertall han får. Men dermed nærmer Frankrike seg igjen allmaktsdagene til Charles de Gaulle.

«Sarko» vil gjerne samle folket. Men han er mest kjent for å splitte og å skape frykt, og for sine brå innfall. her er det overraskelser i vente. Nicolas Paul Stéphane Sarkozy de Nagy-Bocsa kan finne på å endevende Frankrike.