Keisersnitt for alle?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I KRONIKKEN «Keisersnitt - behov for nye holdninger» (26.02) retter ekteparet Hege og ØysteinTunsjø flengende kritikk mot det de oppfatter som bevisst unngåelse av bruk av keisersnitt i Norge. Med utgangspunkt i egne erfaringer spør de blant annet: «Hvorfor sitter vi igjen med følelsen av at det insisteres på å unngå bruk av keisersnitt i Norge?» og videre; «Hvem bestemmer over forholdet mellom det naturlige og bruken av forskningsmessige og teknologiske fremskritt?». De ønsker samtidig en motdiskurs til det de oppfatter som dagens restriktive praksis, og tar til orde for større valgfrihet, med andre ord økt mulighet for kvinner å velge keisersnitt ut fra eget ønske. I premissene for denne debatten er det viktig å skille ulike former for keisersnitt fra hverandre:

• Hastekeisersnitt utgjør over halvparten av alle keisersnitt i Norge. Slike årsaker kan være at fødselen går for tregt, babyens hjerterytme er ujevn eller svak, navlestrengen har satt seg fast eller en oppdager ikke før underveis i fødselen at babyen rett og slett ikke kan komme seg gjennom mors bekken. I beskrivelsen av egenopplevd og traumatisk hastekeisersnitt beskriver kronikkforfatterne alle foreldres marerittscenario: noe går «galt» underveis i en tilsynelatende normal fødsel og til sist velges keisersnitt av hensyn til mor og/eller barnets helse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Den andre kategorien er planlagte keisersnitt av medisinske hensyn som svangerskapsforgiftning, for trangt bekken, seteleie, tvillingfødsler, infeksjoner hos mor, foranliggende morkake (placenta praevia), tidligere keisersnitt, medisinske lidelser hos mor eller barn, (eksempelvis hjertelidelser) samt særlige psykologiske årsaker.

• Selvvalgt keisersnitt, uten at det foreligger særskilte medisinske årsaker, er en siste og økende årsak til planlagte keisersnitt. Verken praksis eller lovgivningen i Norge er basert på at kvinner har rett til å velge keisersnitt. Men holdingen i det norske fagmiljøet likevel at man langt på vei innfrir kvinnens ønske, uttalte Per Bergsjø i Folkehelseinstituttet til Aftenposten i 2005.

DET HERSKER LITEN diskusjon rundt hastekeisersnitt og medisinsk betingede planlagte keisersnitt. I disse tilfellene er keisersnitt et fantastisk medisinsk fremskritt og kan være livreddende for mor og barn! Problemstillingen rundt selvvalgt keisersnitt reiser derimot en rekke medisinske, juridiske, økonomiske og etiske spørsmål. Bør en ha rett til større operative inngrep kun fordi en ønsker det? Vil en få fjernet blindtarm eller mandlene kun fordi en ønsker det?

De siste tallene fra medisinsk fødselsregister viser at her til lands forløses vel 16 prosent av alle nyfødte ved keisersnitt. 10 000 keisersnitt i året gjør dette til en av de hyppigst utførte operasjoner ved norske sykehus. I Norge har vi dermed passert anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) som anbefaler at andelen keisersnittfødsler ligger et sted mellom 10 og 15 prosent.

I USA VAR MÅLET å komme ned på WHOs anbefaling innen år 2000, i stedet utgjør keisersnitt nå over 30 prosent av fødslene! I vårt naboland Storbritannia er andelen økt kraftig de senere år og nærmer seg 25 prosent. I Wendy Savages nylig oppdaterte bok «Caesarian Birth in Brittain», der hun intervjuer et betydelig antall gynekologer, obstretikere, kirurger og mødre, oppgis tre hovedårsaker til den eksplosive økningen i antall keisersnitt: Frykten for søksmål, manglende erfaring og kompetanse hos det medisinske personalet og kvinners etterspørsel etter selvvalgt keisersnitt.

Wendy Savage utdyper: For leger som frykter konsekvensene av skjebnesvangre feilvurderinger kan det være fristende å velge den «sikre» operasjonsstuen, fremfor å oppmuntre til en mer uforutsigbar vaginal fødsel. Manglende erfaring og kompetanse hos (yngre) leger som ble tilkalt av jordmødre under vanskelige fødsler triller oftere den fødende til operasjonsstuen for å være «på den sikre siden», mens en mer erfaren lege sannsynligvis ville valgt en annen løsning. Flere og flere kvinner synes å foretrekke det de oppfatter som et «tryggere» og relativt forutsigbart klinisk inngrep i stedet for en uforutsigbar og grisete fødsel.

KEISERSNITT: Selvvalgt keisersnitt er et symptom på en samfunnsutvikling der streben etter kontroll og perfeksjon tar overhånd. AFP PHOTO/ Filippo Monteforte og AP PHOTO/ Lisa Rose
KEISERSNITT: Selvvalgt keisersnitt er et symptom på en samfunnsutvikling der streben etter kontroll og perfeksjon tar overhånd. AFP PHOTO/ Filippo Monteforte og AP PHOTO/ Lisa Rose Vis mer

Og kan det være at selv selvbevisste, frigjorte kvinner mer eller mindre bevisst lar seg påvirke av kjendismammaer som Elisabeth Hurley, Claudia Schiffer, og Christina Aguilera som sies å ha valgt keisersnitt, (og kanskje en anelse «maveplastikk» i samme slengen?) og spaserer omtrent rett fra fødeavdelingen og ut på den røde løper, like sylslanke som før
de ble gravide?

ERFARINGSTALL OG forskning verden rundt mer enn antyder at fra å være et livreddende inngrep er dagens økende bruk av keisersnitt er i ferd med å sette mødres liv i fare og øke komplikasjoner både hos mor og barn.

En norsk undersøkelse fra 2004 viste at risikoen for at mor dør ved keisersnitt er 25 ganger større enn ved normal fødsel. Dødeligheten for kvinner relatert til svangerskap eller i «barselseng» var gjennomsnittlig 3 av totalt 60 000 årlige fødsler i Norge. De fleste av disse relatert til keisersnitt.

Dette er meget lavt i forhold til andre land, men hvert enkelt tilfelle er en ufattelig katastrofe for familier, pårørende og helsepersonell berørt. I USA har antallet mødre som dør under fødselen økt to år på rad, i Storbritannia er andelen mødre som dør «i barselseng» oppe i 14 av 100 000 - det høyeste det har vært på flere tiår!

Fagfolk i de respektive land roper varsku da denne økningen har en klar sammenheng med den kolossale økningen i andelen fødsler ved bruk av keisersnitt.

I FØLGE EN STUDIE publisert i British Medical Journal (November, 2007), øker keisersnittrisikoen for både mor og barn sammenlignet med risikoen ved en vaginal fødsel. Barn som blir født ved planlagt keisersnitt, er opptil fire ganger så utsatt for pusteproblemer, viser en dansk studie. I desember 2007 konkluderte fagkommiteen i «American College of Obstreticians and Gynekologists» med at kirurgiske fødsler medførte lengre sykehusopphold, en markant økning av pusteproblemer hos nyfødte og større komplikasjoner i senere svangerskap.

Mange ulike forskningsrapporter viser at keisersnitt knyttes til senere problemer med å bli gravid, og komplikasjoner i senere svangerskap og fødsler. I Australia er kapasiteten i helsevesenet på bristepunktet som følge av at andelen keisersnittfødsler nå har passert 30 prosent.

David Ellwood, overlege ved Canberra Hospital og professor i fødselskirurgi og gynekologi uttalte i en kommentar: «Frykt for søksmål og det faktum at folk søker perfeksjon i alt de foretar seg har forledet folk til å tro at jo mer medisinsk innblanding, desto tryggere og bedre. Slik er ikke nødvendigvis virkeligheten.» (Sydney Morning

Herald, 14.01.08)

KANSKJE ER DET i stedet behov for å bevege fødsler bort fra å være en medisinsk nødprosedyre og heller gi kvinner et enda bedre tilbud med oppfølging fra jordmødre og gynekolog underveis i svangerskapet slik at de får den tryggheten som kreves - uansett fødemetode.