DREPT: President John F. Kennedy ble skutt og drept da han og kona Jacqueline Kennedy kjørte gjennom Dallas sentrum 22. november 1963. Video: CNN Vis mer

Drapet på John F. Kennedy

Kennedy-dokumentene: CIA planla å drepe flere utenlandske statsledere

Dokumenter om drapet på John F. Kennedy ble i natt frigitt.

(Dagbladet): Rundt klokka 00.30 natt til fredag ble 2 891 dokumenter fra drapet på president John F. Kennedy frigitt på USAs Nasjonalarkiv sine hjemmesider.

The Guardian har gått gjennom noen av dokumentene. I ett av dokumentene, kalt «sammendrag av fakta» fra 1975, beskrives ulike planer om å drepe utenlandske statsledere som en del av undersøkelsen om hvorvidt drapet på Kennedy var planlagt av Cuba eller Sovjetunionen.

Castro var målet

Ifølge dokumentet prøve CIA å samarbeide med «mafiaressurser» for å drepe statsledere de mente kunne stå bak drapet på Kennedy. En av planene var å drepe den tidligere cubanske lederen Fidel Castro.

Årsaken til at Cuba var pekt ut, var på grunn av deres «åpenbare aktiviteter i USA», blant annet med tanke på Cubakrisen året før. Cubakrisen var også en av årsakene til at Sovjetunionen var utpekt.

Ifølge dokumentet, vurderte også CIA å drepe den indonesiske og kommunistiske presidenten Sukarno, skriver The Guardian. Sukarno ble fratatt makta i 1967 - et kupp støttet av USA. I dokumentet står det at planen aldri ble gjennomført og at CIA «har ingen verdens ting» med dødsfallet hans i 1970.

Cubakrisen

Avisa skriver at mange av dokumentene handler om at USA på 60- og 70-tallet ønsket å styrte regimet på Cuba. Forholdet mellom USA, Cuba og Sovjetunionen var på den tiden iskaldt som følge av Cubakrisen i oktober 1962 - en krise som brakte supermaktene USA og Sovjetunionen til randen av atomkrig.

Som et forsøk på å styrte regimet på Cuba, vurderte CIA å sende flygeblader over Cuba med en rekke navn på kommunistiske ledere, og dersom man drepte eller utleverte noen av de navngitte personene, ville man få en belønning, står det i dokument. Operasjonen ble kalt «Operasjon Bounty». Prisen man kunne få for å drepe eller utlevere Castro startet på to millioner doller, noe som tilsvarer 16 millioner norske kroner ut fra dagens kronekurs.

Videre står det i dokumentet at i 1962 skal Robert Kennedy, som var justisminister under sin egen bror og etterfølgeren Lyndon B. Johnson, ha blitt orientert om å leie en person til å skyte Castro for 150 000 dollar.

PRISLISTE: Prisen for å utlevere eller drepe en sentral person på Cuba var høy på den tiden. Planen ble aldri satt ut i live. Skjermbilde: NARA
PRISLISTE: Prisen for å utlevere eller drepe en sentral person på Cuba var høy på den tiden. Planen ble aldri satt ut i live. Skjermbilde: NARA Vis mer

Enda noen hemmelige

Etter at dokumentene ble sluppet i natt, står et utall journalister og historikere foran litt av en jobb.

«Vær tålmodig», skriver nettstedet Boston.com.

Det er «så mye (materiale) at det trolig vil ta uker for selv de mest beleste eksperter på drapet å komme gjennom», skriver nettstedet.

Etter planen skulle alle dokumentene offentliggjøres i dag, men president Donald Trump stoppet flere hundre av dem på grunn av nasjonal sikkerhet. De siste dokumentene vil bli vurdert i løpet av de neste seks månedene. Det vil si at flere dokumenter kan bli frigitt 26. april 2018.

Donald Trump skal ha blitt utsatt for press fra CIA og FBI om å ikke offentliggjøre alt.

Ifølge Trump-venn Roger Stone har CIA-direktør Mike Pompeo lobbet beinhardt for å få overtale presidenten til fortsatt hemmelighold av i hvert fall noen av dokumentene. Det fortalte Stone til konspirasjonsteoretikeren Alex Jones TV-kanal Infowars sist fredag.

Flere teorier

Den tidligere marinesoldaten Lee Harvey Oswald preget amerikansk historie for alltid, da han den 22. november 1963 skjøt ned og drepte president John F. Kennedy.

I 1964 fastslo de offisielle granskerne i Warren-kommisjonen at Lee Harvey Oswald var alene om drapet. Det var ikke til hinder for en mengde konspirasjonsteorier.

Blant dem som har blitt mistenkt for å ha hatt en finger med i spillet, kan mafiaen nevnes, og Kennedys visepresident og etterfølger Lyndon B. Johnson - foruten CIA.

President Donald J. Trump har til og med prøvd å trekke inn faren til en av sine republikanske rivaler før presidentvalget, senator Ted Cruz.

Filmen «JFK»

Dokumentene som USAs Nasjonalarkiv frigjør nå, er de siste i «JFK Assassination Records Collection» - den samlede dokumentasjonen om drapet fra USAs statsorganer.

Loven som fastsetter at i dag er siste frist for offentliggjøring, kom året etter lanseringen av Oliver Stones film «JFK» fra 1991.

Washington Post er blant dem som gir Oliver Stone æren for loven om at alt må frigis.

Den versjonen som kom fram i «JFK» har fått merkelappen konspiratorisk, men førte til en enorm debatt om hva som egentlig skjedde.

Den gjorde det umulig å stoppe kravet om full åpenhet.

Ubesvarte spørsmål

Mordet på John F. Kennedy har vært tema for granskninger, bøker, filmer og konspirasjonsteorier, og en tilsynelatende endeløs interesse blant historikere og andre eksperter for omstendighetene rundt mordet.

Nå kan du, og hvem som helst andre, lese deg opp på den fullstendige dokumentsamlingen - og gjøre deg opp din egen mening.

Forutsatt, naturligvis, at du har godt om tid.