FRYKTER FOR EGET LIV: Kenneth Lunde (48) har hjerteproblemer, diabetes, er overvektig - og har alvorlig søvnapné. Dermed er han i den typiske risikogruppa for å få varige men eller dø som følge av sykdomsrelaterte komplikasjoner - men må likevel stå 24 måneder i kø for en enkel undersøkelse som vil gjøre slutt på pusteproblemene. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET
FRYKTER FOR EGET LIV: Kenneth Lunde (48) har hjerteproblemer, diabetes, er overvektig - og har alvorlig søvnapné. Dermed er han i den typiske risikogruppa for å få varige men eller dø som følge av sykdomsrelaterte komplikasjoner - men må likevel stå 24 måneder i kø for en enkel undersøkelse som vil gjøre slutt på pusteproblemene. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADETVis mer

Kenneth (48) frykter han dør mens han sover

Må vente 24 måneder på enkel livreddende undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| LYNGDAL/OSLO (Dagbladet): - Jeg skjønner ikke dette. Her konkluderer legene med at jeg har krav på prioritert hjelp - likevel må jeg vente i 24 måneder på et enkelt inngrep som tar én time, sier Kenneth Lunde (48) oppgitt.

Spesialisten som står oppført som behandlende lege i saksdokumentene, sier til Dagbladet at 24 måneder er altfor lang ventetid. Saksbehandlingen er for øvrig preget av rot; spesialisten sier han aldri har møtt pasienten.

Ifølge Helsedirektoratet er gjennomsnittlig ventetid i den norske helsekøen for tida 69 dager - eller litt over 3 måneder.

Slutter å puste 48-åringen fra Lyngdal i Vest-Agder er redd for å dø eller få varige men av pusteproblemene han har om natta - såkalt søvnapné. Når han sover, slutter han å puste en rekke ganger.

- Jeg legger meg og er redd for hva som kan skje, om jeg blir kvalt i løpet av natta. Når jeg er våken, har jeg hodepine hele tida og må trekke for gardinene, sier Lyngdal-mannen - som alt i alt bare får i seg 55 prosent av oksygenet han trenger.

Søvnapné er relativt utbredt, og mange lever med sykdommen uten å være i umiddelbar livsfare. For Kenneth stiller situasjonen seg helt annerledes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har hatt hjerteinfarkt og går på blodtrykksmedisiner og blodfortynnende midler. I tillegg tar jeg medisiner som skal redde spiserøret pga. oppstøt - og må ha insulin fordi jeg har diabetes type 2. Mot hodepinen går jeg på smertestillende med trekantsymbol, og tar i tillegg beroligende midler, forteller 48-åringen, som også har amputert et bein og veier 150 kilo.

TO ÅRS FRIST, FEIL LEGE: Brevet der Kenneth får opplyst om at den prioriterte behandlingen han skal få, har ei forventet ventetid på 24 måneder. Overlege Carsten Tjell er oppført som henvisende spesialist, men sier til Dagbladet at han aldri har møtt pasienten. Faksimile: BREV FRA HELSE SØR-ØST TIL KENNETH LUNDE
TO ÅRS FRIST, FEIL LEGE: Brevet der Kenneth får opplyst om at den prioriterte behandlingen han skal få, har ei forventet ventetid på 24 måneder. Overlege Carsten Tjell er oppført som henvisende spesialist, men sier til Dagbladet at han aldri har møtt pasienten. Faksimile: BREV FRA HELSE SØR-ØST TIL KENNETH LUNDE Vis mer

Dermed er Kenneth midt i gruppa av apnépasienter som står i fare for å få varige men etter forverrede hjerte-kar-problemer eller hjerneslag - i verste fall kan han dø. Likevel har altså Helse Sør-Øst tildelt seg selv frist til 1. mai 2012 for å hjelpe den alvorlig syke mannen.

- Har du vurdert å benytte deg av fritt sykehusvalg?

- Det er bare en teoretisk mulighet. Hvis jeg f.eks. reiser til Møre og Romsdal, må jeg legge ut reisepengene selv. Det har jeg ikke råd til, sier den uføretrygdede mannen.

- Maks tre måneder Carsten Tjell, overlege ved Sørlandet sykehus' øre-nese-hals-avdeling i Arendal, er sterkt kritisk til den lange ventetida Kenneth er tildelt.

- Dette er ikke i samsvar med generelle retningslinjer for ventetid. For en person med søvnapné og de andre problemene du lister opp, er det opplagt at han kan få varige men eller dø mens han venter i køen, sier Tjell.

- Hva ville vært tålelig ventetid?

BLOKKERING: Grafikken viser 1) vanlige, uforhindrede luftveier, 2) delvis blokkerte luftveier, som ved snorking, og 3) helt blokkerte luftveier, som ved obstruktivt søvnapné. Grafikkfaksimile: CYBERSARGES.TRIPOD.COM
BLOKKERING: Grafikken viser 1) vanlige, uforhindrede luftveier, 2) delvis blokkerte luftveier, som ved snorking, og 3) helt blokkerte luftveier, som ved obstruktivt søvnapné. Grafikkfaksimile: CYBERSARGES.TRIPOD.COM Vis mer

- Ved normale forhold kunne jeg til nød latt det gå maks tre måneder - men ville helst hatt ham inn i løpet av én måned, sier legen.

- Hvorfor tror du han likevel har fått så lang ventetid?

- For å si det slik: I helsevesenet er det for få leger og annet helsepersonell. Og enda færre er det som jobber med søvnproblemer. Det står på penger, sier han - og legger til:

- 24 måneders ventetid er dessverre helt normalt. Og så vidt jeg vet, differensieres det ikke noe særlig mellom alvorlighetsgraden i tilfellene; alvorlig syke får ikke kortere ventetid enn andre.

- Feiloppført - Hvilket inngrep er det han står i kø for å få utført?

- Inngrepet - eller rettere sagt undersøkelsen - han skal gjennomgå, er å få en slange ført ned i spiserøret, for å måle bevegelse i brystkassa. Da kan legen si hvilken type apné han har, og hvilken behandling han skal få. Mest sannsynlig blir dette ei oksygenmaske han sover med om natta, det gir umiddelbar effekt og er mye bedre enn et kirurgisk inngrep, sier legen.

EFFEKTIV BEHANDLING: Guttorm Bruskeland, fysiolog ved Aleris Søvnklinikk i Oslo, demonstrerer søvnapnébehandling med CPAP - Continuous Positive Airway Pressure. Luft med høyt trykk «blåses» inn i nesa på den sovende apnépasienten, som i de aller fleste tilfeller opplever en dramatisk forbedring i tilstanden og livskvaliteten. Foto: OLE C.H. THOMASSEN/DAGBLADET
EFFEKTIV BEHANDLING: Guttorm Bruskeland, fysiolog ved Aleris Søvnklinikk i Oslo, demonstrerer søvnapnébehandling med CPAP - Continuous Positive Airway Pressure. Luft med høyt trykk «blåses» inn i nesa på den sovende apnépasienten, som i de aller fleste tilfeller opplever en dramatisk forbedring i tilstanden og livskvaliteten. Foto: OLE C.H. THOMASSEN/DAGBLADET Vis mer

I brevet til Kenneth der det opplyses om ventetida, er Tjell oppført som spesialisten som har anbefalt Kenneth for inngrepet. Men han sier han aldri har møtt pasienten.

- Jeg har absolutt ingenting med denne saken å gjøre - at navnet mitt står der, er riv ruskende galt. Det må skyldes rot i systemet, sier han.

- Faglig vurdering Det er Helsetilsynet i pasientens hjemfylke, med fylkeslegen i spissen, som evaluerer helsetjenestene og eventuelt kommer med pålegg om forbedring. Men fylkeslegen i Vest-Agder, Kristian Hagestad, sier han har begrenset mulighet til å uttale seg om Kenneths sak.

- Det er fordi vi kan ende opp som klageinstans i saken, og dermed bli inhabile, sier han til Dagbladet.

Han er imidlertid enig i at Kenneths tildelte ventetid er lang.

- Vi har til dels en del ventetid på denne typen behandling, det har vært en betydelig økning i antall apnétilfeller som meldes inn. Men jeg understreker at fastsettelsen av ventetida beror på en faglig, ikke kapasitetsmessig, vurdering.

- Bør klage Hagestad påpeker at pasienter som er misfornøyde med saksbehandlingen, kan klage til Helsetilsynet.

- Pasienten du har snakket med, burde sendt oss en klage før han gikk til Dagbladet med saken. Da kunne vi vurdert på ny om han har rett på nødvendig hjelp, og om ventetida han er blitt tildelt, er faglig forsvarlig, eller om sykehuset har tøyd strikken eller ikke, sier fylkeslegen.

- Hvor lang er saksbehandlingstida for slike klager?

- Typisk opptil tre måneder, men det avhenger litt av sakens kompleksitet. Noen saker går fortere, andre tar lengre tid. Dessuten har han jo gjennom fritt sykehusvalg adgang til å velge et annet behandlingssted, sier fylkeslegen.

- Pasienten sier han ikke har råd til å benytte seg av det, siden han da må dekke reisekostnadene selv.

- Det stemmer ikke alltid. Hvis han blir henvist til et annet helseforetak, får han utgiftene dekket. Hvis han derimot på eget initiativ oppsøker et annet foretak, offentlig eller privat, må han bære kostnadene selv. Han kan for øvrig ikke stå i kø to steder på samme tid.

SLIK VIRKER BEHANDLINGEN: Bildet til venstre viser apnépasientens blokkerte luftveier under søvn. Til høyre bruker pasienten et CPAP-apparat, som gjennom en slange tvinger luft ned i luftveiene og dermed holder dem åpne. Grafikkfaksimile: CYBERSARGES.TRIPOD.COM
SLIK VIRKER BEHANDLINGEN: Bildet til venstre viser apnépasientens blokkerte luftveier under søvn. Til høyre bruker pasienten et CPAP-apparat, som gjennom en slange tvinger luft ned i luftveiene og dermed holder dem åpne. Grafikkfaksimile: CYBERSARGES.TRIPOD.COM Vis mer