Sverige, mars 2020.

Brannmann og trebarnsfar Kent Östling (47) er i minnestund for en kollega. De gråter og klemmer, men snakker også litt om pandemien som har begynt å komme til landet. To dager seinere får Östling høy feber. Han tenker ikke noe spesielt over det i starten, fordi han har ingen andre symptomer. Men feberen gir seg ikke, og etter ni dager blir han innlagt på sykehuset. Kort tid etter får han påvist covid-19, og blir lagt i kunstig koma og respirator.

- Jeg var veldig svak, og følte ikke sult eller tørst. Jeg orket ikke mer, og ville bare gi opp, sier han til Dagbladet.

Selv om Östling var ung og ikke hadde noen underliggende sykdommer, ble han liggende hele 61 i dager i respirator. I 35 døgn var han også koblet til en Ecmo-maskin, som tar over jobben til hjertet og lungene.

Han var våken av og til, men husker lite fra perioden, bortsett fra noen drømmer og hallusinasjoner.

- Jeg trodde jeg lå i en kiste, og drømte at jeg kikket på familien min som sørget. Jeg ville ikke dø, men var samtidig ikke redd for dødsøyeblikket. Likevel klarte jeg ikke å gi slipp, fordi jeg satt fast i noe. Da jeg snudde meg så jeg at det var en respirator.

- Sjeldent

I Norge har 338 pasienter så langt blitt behandlet på en intensiv avdeling, hvorav en stor andel har ligget på respirator, ifølge overlege Håkon Ihle-Hansen ved Bærum sykehus.

- At unge mennesker utviklinger et svært alvorlig forløp er heldigvis sjeldent, men enkelte tilfeller vil forekomme med økende forekomst av sykdommen, sier overlegen til Dagbladet.

- Dette er illustrert med at bare ni av 353 døde i Norge har vært under 50 år. Unge som utvikler alvorlig forløp som regel har underliggende sykdommer, utdyper han.

Komplikasjoner

Ihle-Hansen får støtte fra infeksjonslege Olav Lutro. Han forteller at selv om eldre og de med underliggende sykdommer er mest utsatt for et alvorlig sykdomsforløp, har vi hatt yngre og tilsynelatende friske mennesker i respirator også i Norge.

- Vi vet ikke hvorfor noen blir mer syke enn andre. Generelt vet vi at de som ikke får symptomer i det hele tatt ofte er barn eller friske, unge voksne. På generelt basis vil eldre og de med kroniske sykdommer som diabetes, hjertesvikt og kreft, også være mer utsatt også for andre sykdommer.

Lutro mener covid-19 skiller seg ut ved å være så utbredt.

- Det gjør at vi ser flere «avvik» med unge og tilsynelatende helt friske som blir knallsyke.

Infeksjonslegen påpeker at dersom man har vært innlagt på sykehuset i tre måneder og ligget over 60 dager i respirator, er det trolig ikke bare på grunn av covid-19, men komplikasjoner som har oppstått underveis.

- Det er ikke uvanlig at intensiv pasienter får bakterielle infeksjoner som lungebetennelse eller betennelse i blodbanen, sier han.

Takknemlig

I midten av mai ble svensken tatt av respiratoren, og fikk heller oksygen gjennom nesa. Da hadde han gått ned 28 kilo, og kunne knapt røre seg.

- Jeg kunne løfte litt på rumpa og klemme på en ball, men tok ikke mine første steg før i juni med en gåstol. Deretter klarte jeg å gå fire steg, så åtte og til slutt 80, forklarer han.

I slutten av juni ble 47-åringen skrevet ut fra sykehuset. Da kunne han gå 500 meter med en rullator.

- Da jeg skjønte hvor syk jeg hadde vært, og ble fortalt at legene ikke trodde jeg skulle overleve, ble jeg takknemlig over at kroppen min ville tilbake.

Må trene opp nervene

Følgende av et alvorlig sykdomsforløp er ikke tilstrekkelig kartlagt, ifølge Ihle-Hansen. Det pågår derimot flere norske studier på dette, og resultatene er ventet i månedene som kommer. Overlegen mener grad av senfølger trolig vil avhenge av alder på pasienten, funksjonsnivå, sykdomsforløp, alvorlighet av sykdommen med grad av lungesvikt, hvilken behandling og lengden på sykdommen.

- Den svenske mannen har hatt et svært langvarig og komplisert forløp, og da er en langvarig rekonvalesens å forvente. Siden sykdommen gjerne ofte strekker seg over flere uker hos de med symptomer, kan det ta lengre tid å komme seg.

Har man ligget i respirator så lenge som Östling, mener Lutro at man i tillegg til muskelsvinn, vil måtte trene opp nervene til å utføre basale ferdigheter igjen som å gå, løfte hendene og spise.

- Mange har vært på bedøvende legemidler over lang tid, og vil få et psykisk reaksjon på dette i form av uro og angst. Dette vil gjerne komme seg etterhvert, sier han.

Infeksjonslegen påpeker at også organsystemet trolig vil være satt ut av spill, og man vil kunne forvente nedsatt lungekapasitet.

- Det er ikke bare bare å ligge på respirator, og 61 dager er helt ekstremt lenge, sier han.

Tilbake som brannmann

I dag er Östling tilbake i 50 prosent jobb som brannmann, og kan jogge korte strekninger. Men selv om han er på bedringensvei, forteller 47-åringen at han har fått nerveskader i hele kroppen. Dette gjør at han har litt dårligere balanse og koordinasjon. Smak og luktesansen er borte, og han har fått lungeskade.

- Jeg har en lungekapasitet på rundt 50 prosent. Dette kan bli bedre, men kanskje ikke, sier han.

For tiden fokuserer han mest på familien, og på å være en god pappa.

- Målet mitt er ikke å løpe maraton eller å løfte 200 kilo, men jeg håper jeg kan jobbe fullt som brannmann igjen. Det er ingen annen jobb jeg vil gjøre.