VIKTIG BIDRAG: Utenriksminister Børge Brende og direktør i Statens strålevern Ole Harbitz (til venstre) orienterer om det norske bidraget for å sikre gjennomføringen av atomavtalen med Iran. Til høyre på bildet pressetalsmann i UD, Rune Bjåstad. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VIKTIG BIDRAG: Utenriksminister Børge Brende og direktør i Statens strålevern Ole Harbitz (til venstre) orienterer om det norske bidraget for å sikre gjennomføringen av atomavtalen med Iran. Til høyre på bildet pressetalsmann i UD, Rune Bjåstad. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Kerry var lettet da båten med uran var ute av Iran

Derfor fikk Norge jobben med å sikre historisk avtale:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): USAs utenriksminister John Kerry spurte sin norske kollega Børge Brende for et par måneder siden om Norge kunne bistå i gjennomføringen av atomavtalen.

I går ringte ringte Kerry til Norge og takket for innsatsen.

Historisk avtale Det var en svært fornøyd norsk utenriksminister som i formiddag avbrøt juleferien for å fortelle om den norske innsatsen for å sikre gjennomføring av Iran-avtalen. Det norske bidraget er en viktig og avgjørende brikke i gjennomføringen av en historisk avtale.

Overvåket av eksperter fra Det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) ble 11 tonn anriket uran transportert fra Iran til Russland, hvor det er bedrifter som kan håndtere uranpartiet.

Parallelt, overvåket av norske eksperter fra Statens strålevern, ble 60 tonn naturlig uran transportert fra Kasakstan til Iran.

- Iran-avtalen er historisk. Gjennomføringen av avtalen er en seier for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og for internasjonalt diplomati. Den norske støtten til Det Internasjonale Atomenenergibyrået (IAEA) og Iran-avtalen er nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid i praksis. Det er også et eksempel på regjeringens satsing på konkrete og effektive tiltak på disse områdene. Gjennomføringen av Iran-avtalen vil både styrke det globale ikke-spredningsregimet og kunne bidra til en mer stabil regional utvikling i Midtøsten, sier Brende.

Naturlig iran til Iran - Hvor viktig del av Iran-avtalen er det norske bidraget?

- Det er jo en vesentlig del av avtalen at det anrikede uranet, som lett kan brukes til å lage kjernevåpen, blir sent ut av Iran. Man hadde ikke fått gjennom denne avtalen hvis uranen ikke hadde blitt sendt ut. 11 tonn anriket uran er nå sendt ut av Iran.

- Som en forutsetning for å få sendt dette ut av Iran, måtte vi få inn naturlig uran som kan brukes til sivile formål. Så det var en viktig operasjon. Kerry var veldig glad og lettet da han ringte meg i går og fortalte at nå var 11 tonn anriket uran ute av Iran. Det er jo mange elementer i avtalen, men det var dette Norge ble bedt om å gjøre, sier Brende til Dagbladet.

Han mener Norge fikk oppdraget av flere grunner.

- Norge har stor kompetanse innenfor dette området. Vårt atomsikringsarbeid i nord, på Kola i Russland, gjennom mange tiår, har vært høyt oppskattet internasjonalt. Noen måtte gjøre jobben, og Norge et land Iran kunne akseptere, sier Brende.

Erna og Siv sa ja Slik fikk Norge forespørselen om å bidra til å realisere atomavtalen med Iran: USAs utenriksminister John Kerry kontaktet sin norske kollega for et par måneders siden. Brende varslet omgående statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen. Brende møtte USAs energiminister. Norges ambassadør i Washington hadde tett kontakt med Det Hvite Hus og med State House, dvs. det amerikanske utenriksdepartementet.

Norske diplomater jobbet sammen med Det Internasjonale Atomenergibyrået i Wien. For noen uker siden fikk statsminister Erna Solberg formell henvendelse fra Obamas sikkerhetsrådgiver Susan Rice om oppdraget. Den norske statsministeren svarte at Norge var villig til å ta på seg oppdraget og stille ressurser til disposisjon for å sikre at transporten av anriket uran og naturlig uran skjedde i henhold til avtalen.

- Kunne ikke si nei - Vi skjønte med en gang at dette ville bli krevende, men at det var en henvendelse vi måtte ta med det største alvor. Jeg fikk støtte fra statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen på at dette var en forespørsel vi ikke kunne si nei til. Det er en historisk avtale, og Norge må gjøre sin del, sier Brende.

Han understreker at de parlamentariske lederne på Stortinget har vært orientert, og har gitt sin fulle støtte til den norske operasjonen.

- Det var en veldig lettet og glad John Kerry som ringte meg i går. Vi hadde en halvtimes samtale om mange spørsmål. Han takket Norge for vårt bidrag. For amerikanerne var dette viktig. Man måtte finne en partner som Iran kunne godta, og Norge ble godtatt.

- Godt forhold til Iran - Jeg har jo et godt forhold til utenriksminister Javad Zarif og president Hassan Rouhani etter at jeg som en av de første vestlige utenriksministrene besøkte Iran i fjor vår. Norge har over lengre tid hatt et forsoningsarbeid på gang med Iran, og viktige iranere har vært på besøk i Norge, sier Brende.

- Hva er den internasjonale betydningen av atomavtalen med Iran?

- Det er først og fremst en avtale som er vesentlig i arbeidet med ikke-spredning av atomvåpen. Muligheten til å utvikle kjernefysiske våpen blir kraftig redusert. Og sanksjonene som vært gjennomført overfor Iran på grunn av deres atomvåpenprogram, vil gradvis bli opphevet. Det vil bety større integrering av Iran i den globale økonomien, sier Brende.

- Men Israel er mot avtalen.

- Israel og en del sunni-arabiske land har vært skeptiske, fordi de mener Iran vil få større økonomisk slagkraft. Det er bekymringer vi skal ta på alvor. Men i denne sammenhengen må ikke-spredning veie tyngst, og avtalen er historisk og riktig. Jeg har mye mer tro på dialog med og integrering av Iran enn isolasjon. Sanksjonene var nødvendige. Nå trengtes det andre virkemidler for å komme videre, sier Brende.

Atomavtale etter mange år Avtalen mellom USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Tyskland og Iran kom i stand i juli 2015 etter flere års omfattende arbeid. Etter avtalen har Iran forpliktet seg til å ikke ha mer enn 300 kg lavanriket uran.
 
Norge har altså bistått med finansiering og transport av 60 tonn naturlig uran fra Kasakhstan til Iran til en verdi  omlag 6 millioner dollar. Samtidig uttransporterte Iran, overvåket av IAEA, et kvantum med anriket ubrukt brenselsmateriale. Eksperter fra Statens strålevern har verifisert og kontrollert transporten av det naturlige uranet. Transportene fant sted 27. desember.

FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231 anmoder alle FNs medlemsstater om å bidra til at atomavtalen kan iverksettes. IAEAs styre bekreftet 15. desember at Iran så langt har oppfylt sine forpliktelser under avtalen, og at det nå ikke er et militær formål ved deres atomprogram.

- Det norske bidraget er i tråd med innsatsen frem mot toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet (Nuclear Security Summit) som finner sted i Washington våren 2016. Norge har siden 2013 også gitt ekstraordinær finansiell støtte til IAEA for å overvåke iverksettelsen av Iran-avtalen, heter det i en pressemelding fra UD.

Inspeksjon av last med naturlig uran, etter ankomst Iran. Inspektører fra Statens Strålevern gjennomfører kontroll. Foto: Den norske ambassaden i Teheran
Inspeksjon av last med naturlig uran, etter ankomst Iran. Inspektører fra Statens Strålevern gjennomfører kontroll. Foto: Den norske ambassaden i Teheran Vis mer