Kerrys teparty

Demokratenes landsmøte i Boston åpner i dag, det har én viktig oppgave, å få velgerne til å bli kjent med John Kerry.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOSTON

(Dagbladet): En Hollywood-regissør har laget landsmøtefilmen om John Kerry. I måneder har James Smoll samlet filmklipp fra senatorens liv. Nå en sprek 60-åring på snowboard, med en bakgrunn som tøff soldat i Vietnam, student ved Yale, pappa og samfunnsmenneske.

Filmen blir et av de viktigste innslagene på det fire dager lange møtet her i Boston. Den skal nå langt ut over monitorene i det enorme Fleet Center, sammen med all oppmerksomhet og mediedekning skal filmen bidra til arrangementets ultimate ambisjon, å gjøre John Kerry husvarm.

Så seint som midt i denne måneden viste en meningsmåling for CBS og The New York Times at nesten 30 prosent av de spurte ikke hadde noen mening om John Kerry i det hele tatt. Selv etter nesten to års kampanje, en halv milliard kroner i tv-reklame og 50 kandidatdebatter føler ikke velgerne at de kjenner ham.

DAGENE

i Boston er en enestående anledning. Ikke på noe annet tidspunkt denne høsten vil John Kerry og John Edwards på denne måten ha scenen alene. Selv om de store tv-nettverkene har tonet ned sin dekning av politiske landsmøter, vil de to totalt dominere nyhetsbildet denne uka. Motstanderne i det republikanske partiet vil ligge lavt og president George W. Bush tar noen feriedager i Crawford i Texas. Bare den tidligere New York-ordføreren Rudy Giuliani er på plass i Boston for å veie opp som sterk leder samme dag som Kerry aksepterer nominasjon.

-  DET ENESTE

velgerne forbandt med meg, var en kvinne jeg aldri lå med og en militærtjeneste jeg ikke lurte meg unna, skriver Bill Clinton om situasjonen foran hans nominasjon på landsmøtet i New York i 1992.

Han kom ut av møtet i Madison Square Garden med gullstøv i håret og en ledelse på 24 prosentpoeng over Bush senior. Clinton ble «The man from Hope», selve inkarnasjonen av den amerikanske drømmen. Fra bakevja Arkansas til Det hvite hus. Aristokraten Kerry fra Massachusetts kan neppe gjøre det om igjen, men han kan bli kjent og framfor alt: framstå som en sterk leder. Hans strateger er ikke bare bekymret over den lave profilen, også en annen meningsmåling foruroliger, et flertall mener George W. Bush er en bedre terrormotstander og kan sørge for et trygt USA. Det gjør ikke situasjonen bedre at Kerry hittil ikke har greid å kapitalisere mer på den utbredte misnøyen med Bush.

DET ER

52 år siden et landsmøte virkelig valgte en kandidat, det var da Adlai Stevenson ble nominert i Chicago.

Etter dette ble landsmøtene en arena for å presentere visepresidentkandidaten, mens de nå er blitt et ritual for å krone presidentkandidaten. Når Kerry kommende torsdag aksepterer nominasjonen, får han unektelig en aura av president.

4353 delegater er samlet her i Boston. De representerer et politisk spekter fra gudfryktige sørstatsdemokrater til utagerende homser, lesber og transer. John Kerry vil trolig ha mindre problemer enn sine forgjengere med å mildne konflikter og bygge bruer. ABB-effekten (anyone but Bush) har samlet det demokratiske partiet i et innett ønske om å få George W. Bush ut av Det hvite hus.

Likevel, det er temaer som ulmer. Retten til homofile ekteskap er ett av dem. Både Kerry og Edwards er tilbakeholdne her og vil overlate avgjørelsen til hver enkelt stat.

TESELSKAPET

på havna i Boston fant sted i 1773. Utkledd som indianere stormet nybyggere om bord i en båt og protesterte mot den britiske kolonimakta ved å kaste hundrevis av tekasser i vannet. I dag kan man på museet i havna få kjøpt små kasser med te, kaste dem i sjøen egenhendig og kanskje føle litt indignasjon mot overmakt.

I amerikansk historie er «The Boston Tea-Party» viktig, fordi episoden styrket de revolusjonære kreftene. Etter det ble styret av den nye verden nesten umulig for den britiske kong George III. Nå sitter George II i Det hvite hus og har minst like mange sterke motkrefter rundt seg. Hans videre skjebne kan bli avgjort av den dynamikken og slagkraften som kommer ut av John Kerrys Boston teselskap.