ENORM KLASSEREISE:  Kesha Kumari fra Nepal vokste opp i ekstrem fattigdom og fikk aldri gå på skole, siden hun måtte passe på søsknene sine. Men så kom hun inn i et program der hun fikk låne penger. Hun kjøpte seg en symaskin, og begynte å tjene egne penger. I dag har hun hjulpet over 70 000 personer ut av fattigdommen, ved hjelp av mikrofinans. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
ENORM KLASSEREISE: Kesha Kumari fra Nepal vokste opp i ekstrem fattigdom og fikk aldri gå på skole, siden hun måtte passe på søsknene sine. Men så kom hun inn i et program der hun fikk låne penger. Hun kjøpte seg en symaskin, og begynte å tjene egne penger. I dag har hun hjulpet over 70 000 personer ut av fattigdommen, ved hjelp av mikrofinans. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Kesha fikk låne penger til en symaskin. I dag har hun hjulpet 77 000 ut av fattigdom

Kasteløse Kesha Kumari vokste opp på bunn av det nepalesiske samfunnet. Så kom hjelpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kesha Kumari er en såkalt dalit. Det vil si at hun av mange i hjemlandet i Nepal ble sett på som en kasteløs person, som igjen betyr at folk mente at hun og familien var uren og helt på bunnen av samfunnet.

- Da jeg vokste opp, fikk vi ikke lov til å bo i hus eller være i nærheten av rennende vann siden folk mente vi var urene. Vi var helt nederst i samfunnet, sier Kumar i dag.

Pris for arbeid Faren dro fra moren da Kesha Kumari var ung, og familien vokste opp i ytterste fattigdom. Kumari måtte passe på søsknene sine, fikk ingen skolegang og ble giftet bort da hun var 18 år. Hun fikk seks jenter, som også ble sett på som en skam.

- Men da jeg var 35 år, ble jeg med på et møte om mikrofinans. Her fikk jeg låne penger til min første symaskin, så endringen begynte der. Jeg begynte å sy klær og bygget meg sakte oppover, sier hun i dag.

For to år siden var hun i Oslo for første gang. Her mottok hun Business for Peace Awards, som går til næringslivsledere som gjør mer enn å tenke profitt: De tar også et sosialt ansvar. Den gangen fikk Kesha Kumari prisen for å ha hjulpet drøye 60 000 kvinner ut av fattigdom.

GIR STEMME TIL DE KASTELØSE:  I 2014 fikk Kesha Kumari en pris av Business for Peace Foundation i Oslo. - Det ga meg en plattform. Nå jobber jeg får at flere daliter (kasteløse, journ.anm) skal få flere rettigheter og muligheter, sier hun.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
GIR STEMME TIL DE KASTELØSE: I 2014 fikk Kesha Kumari en pris av Business for Peace Foundation i Oslo. - Det ga meg en plattform. Nå jobber jeg får at flere daliter (kasteløse, journ.anm) skal få flere rettigheter og muligheter, sier hun. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Nå har jeg hjulpet over 77 000 personer, sier hun stolt i dag.

Fortsetter:

- Prisen jeg fikk for to år siden har åpnet dørene noe veldig for meg. Nå blir jeg invitert til å prate om saken og arbeidet vi gjør overalt. Over hele verden, men kanskje aller viktigst: I Nepal. Det er fremdeles mye som må gjøres for å bedre kvinnenes posisjon i landet, og da spesielt dalit-kvinnene, sier hun.

Ikke lenger analfabet Dagbladet møter henne på Fredssenteret i Oslo. Hun smiler hele tida, før hun tar opp noe fra veska:

- Se her. Nå har jeg lært meg å lese, sier hun og ler. Spør om vi vil at hun skal lese høyt.

- I starten av min forretningskarriere, kunne jeg jo ikke lese og skrive. Jeg brukte tommelen min som signatur. Nå kan jeg lese og jeg er veldig stolt, sprudler hun.

Nå leder Kumari over 77 000 mikroentreprenører i Nepal. De møtes ukentlig eller månedlig, utveksler ideer og erfaringer.

- Men så kom jordskjelvet i fjor. Veldig mange personer mistet alt de eide da, og må begynne på bunn igjen. Verden må ikke glemme Nepal, sier Kumari.

Må endre næringslivet FN-organisasjonen UNDP er med og støtter Business for Peace Foundation, og har stadig mer fokus på at næringslivet også må bidra for å bidra til en mer rettferdig verden.

- Vi har et problem med økende ulikhet i verden, og vi må derfor jobbe for å redusere ulikheten markant. Ikke bare i inntekt, men også når det gjelder kjønn og mange andre faktorer, sier Helen Clark, som nå jobber for å bli ny generalsekretær i FN.

MÅ ENDRE TANKESETT:  Helen Clark er sjef for FN-organisasjonen UNDP, som blant annet støtter Business for Peace Foundation. - Vi støtter prisen fordi vi tror at det må bli en endring i måten næringslivet fungerer på. Det er ikke nok å tjene penger. Bedrifter må også ta et sosialt ansvar, sier Clark. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MÅ ENDRE TANKESETT: Helen Clark er sjef for FN-organisasjonen UNDP, som blant annet støtter Business for Peace Foundation. - Vi støtter prisen fordi vi tror at det må bli en endring i måten næringslivet fungerer på. Det er ikke nok å tjene penger. Bedrifter må også ta et sosialt ansvar, sier Clark. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Hun viser til en rapport organisasjonen har gitt ut, som viser at jo høyere ulikhet det er i inntekt, jo vanskeligere er det å bekjempe ekstrem fattigdom.

- Med veldig stor forskjell mellom fattig og rik, viser det seg at det ikke er så sterke krefter som har interesse av å bekjempe ulikhet. Derfor må vi alle bidra for å jevne ut forskjellene. Forretningsverdenen er nødt til å være med for å få verden til å bli et bedre sted. Derfor støtter vi og promoterer vi ledere som Kumar og andre, som tar næringsansvar, sier Clark.

Næringslivslederne som er med i Business for Peace forplikter seg til å være med å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, ved å ta sosialt ansvar, og å bli med for å stanse klimaendringer og bekjempe ulikhet og urettferdighet.

• Les også historien om libanesiske Sarah Beydoun, som er en av årets tre prisvinnere til Business for Peace Awards. Beydoun skulle egentlig bli sosiolog, men har endt opp med å få tidligere prostituerte og fengslede kvinner i Libanon til å lage luksusveskene Sarah's bag.

LIKHET FOR ALLE:  Nepalesiske dalit-aktivister demonstrerer i Katmandu. Kravet er at alle innbyggerne i Nepal må få like rettigheter. Foto: Prakash Mathema / Afp / Scanpix
LIKHET FOR ALLE: Nepalesiske dalit-aktivister demonstrerer i Katmandu. Kravet er at alle innbyggerne i Nepal må få like rettigheter. Foto: Prakash Mathema / Afp / Scanpix Vis mer
TRENGER HJELP:  For et drøyt år siden var det et voldsomt jordskjelv i Nepal. Nesten 9000 personer døde og husene til titusener av mennesker ble ødelagt. - Mange daliter var blant de som ble hardest rammet. Verden må ikke glemme oss, sier Kesha Kumari. Foto: Xinhua / Sunil Sharma / Scanpix
TRENGER HJELP: For et drøyt år siden var det et voldsomt jordskjelv i Nepal. Nesten 9000 personer døde og husene til titusener av mennesker ble ødelagt. - Mange daliter var blant de som ble hardest rammet. Verden må ikke glemme oss, sier Kesha Kumari. Foto: Xinhua / Sunil Sharma / Scanpix Vis mer