Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Keshvari tror Frp-grasrota aksepterer asylbarn-liberalisering

Innvandringspolitisk talsmann, Mazyar Keshvari, mener enigheten med KrF og Venstre er «helt greit» fra Frp's ståsted.

FRYKTER IKKE FRP-GRASROTA: Den ferske enigheten om asylbarna mellom regjeringen og Venstre og KrF vil etter all sannsynlighet medfører at flere lengeværende asylbarn og deres familier får opphold i Norge. Det aksepterer nok Frp-grasrota, tror innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
FRYKTER IKKE FRP-GRASROTA: Den ferske enigheten om asylbarna mellom regjeringen og Venstre og KrF vil etter all sannsynlighet medfører at flere lengeværende asylbarn og deres familier får opphold i Norge. Det aksepterer nok Frp-grasrota, tror innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Han vokter seg vel for å kalle den ferske enigheten mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF for en «liberalisering», men velger seg heller ordet «løsning».

- Liberalisering og liberalisering - jeg vil heller kalle det en løsning, og en opprydning i det rødgrønne regelverket.

- Men joda, flere kan få opphold som følge av dette, men det vet vi ikke ennå, og vi vet ikke antallet, sier innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari.

Redd Barna og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) skryter i dag Venstre og KrF opp i skyene for å ha presset justisminister Anders Anundsen (Frp) til en liberalisering av regelverket rundt lengeværende asylbarn.

- Forskriften det nå er enighet om er veldig god og vesentlig bedre enn den som har vært ute på høring. Formuleringene innebærer en reell liberalisering av regelverket når det gjelder mindreårige asylsøkere som har vært lenge i Norge, sier Noas-ådgiver Jon Ole Martinsen til NTB.

- Helt greit for Frp Keshvari avviser at KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande klarte å presse Anundsen lenger enn han var villig til å gå i å slippe opp overfor asylbarna med lange Norges-opphold, og sier at han ikke «ser noen endringer» i den nye avtalen som ikke var signalisert i den særskilte asylavtalen som er en del av samarbeidsavtalen som partene ble enige om i Nydalen.

Da partene trodde de var enige om asylfeltet i februar, inneholdt forskriften innledningsvis setningen: «Dersom opphold skal gis på grunn av barnets tilknytning til riket må foreldrene som hovedregel ha medvirket til å avklare egen identitet og bidratt til å muliggjøre retur.»

Den setningen er nå borte, og erstattet med en presisering av at hensynet til barnet beste og til tilknytningen til Norge skal gå foran. (Se hele forskriftsteksten i faktaboksen.)

ASYLENIGHET: 14 måneder tok det å komme til full enighet mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF om hva de egentlig ble enige om i Nydalen. KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande undertegnet der på en samarbeidsavtale der det heter at partiene skal basere politikken på et felles verdigrunnlag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
ASYLENIGHET: 14 måneder tok det å komme til full enighet mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF om hva de egentlig ble enige om i Nydalen. KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande undertegnet der på en samarbeidsavtale der det heter at partiene skal basere politikken på et felles verdigrunnlag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer

- Dette er bare en implementering av av samarbeidsavtalen på innvandringsfeltet, og en helt naturlig oppfølging og sluttføring av arbeidet som startet i Nydalen. Fra Frp's ståsted er dette helt greit. Innvandringsregulerende hensyn er fortsatt viktig og skal vektlegges.

- Tror du også resten av stortingsgruppa og partiorganisasjonen rundt om i landet synes at dette er helt greit?

- Ja, men at dette punktet har ligget der og skulle inn i avtalen, er noe alle har visst. Jeg er helt sikker på at stortingsgruppa og resten av partiet aksepterer dette, sier Keshvari, som forklarer den lange forhandlingsdragkampen med at «det var vanskelig å få til en avtaletekst som var akseptabel for begge parter».

Han legger til:

- Det gjør jo inntrykk på oss også, urimeligheten i at enkelte barn blir sittende i 4-5-6 år og venter på svar. Hovedskylda for at mennesker med avslag ikke har reist ut, må de ta selv. Men når myndighetene ikke har gjort jobben sin og behandlet sakene raskere, så må vi gjøre endringer og sørge for at det ikke oppstår lignende situasjoner seinere.

- Vi har strammet inn Keshvari er opptatt av at forskriftsendringen som omfatter asylbarn bare en liten del av et asyl- og innvandringsfelt der regjeringen, ifølge Keshvari, totalt sett har strammet betydelig inn.

- Vi har gitt betydelig økte ressurser og har økt uttransporteringen, vi har fått 24-årsgrense på å hente ektefelle, lukket asylmottak på Trandum som har fått flere plasser, og retursenter på Gardermoen, for å nevne noe. Totalt sett har denne regjeringen strammet inn, sier han.

Fortsatt brann under statsrådføtter Den endelige enigheten mellom støttepartiene og regjeringen om lengeværende asylbarn i går kveld, betyr imidlertid ikke at asylbarn-situasjonen nå forsvinner fra den offentlige debatten.

Et sentralt punkt som følger av samarbeidsavtalen, var at lengeværende asylbarn ikke lenger skulle prioriteres foran andre grupper i utsendingskøen. Det ga Anundsen beskjed til Politidirektoratet (POD) om, men den beskjeden ble ikke videreformidlet til Politiets utlendingsenhet og politidistriktene.

Det er derfor uklart om minst 84 asylbarn med lange opphold i Norge, og som har blitt sendt ut, egentlig kunne få blitt i landet. Justisministeren har beklaget overfor Stortinget, men har forklart at feilen ligger i POD. Politidirektør Odd Reidar Humlegård har også tatt på seg ansvaret for tabben.

Selv med den nye, men altså ikke videreformidlede, instruksen fra justisdepartementet til sine underliggende etater, har Anundsen uinderstreket overfor Dagbladet at det aldri var meningen at ingen lengeværende asylbarn skulle sendes ut.

Likevel vakte det oppsikt da Bergens Tidende denne uka fortalte at 62 varselbrev fra PU til statsråden om utsending av tilsammen 133 lengeværende barn, ikke har ført til at Anundsen forsto at utlendingsetatene fortsatt prioriterte å sende ut denne gruppa.

Anundsen må forklare seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonkomité, og det avvises ikke en høring i saken. Som en del av bakteppet er mistanken om at Anundsen har feilinformert Stortinget, når han gjentatte ganger har forsikret Stortinget generelt og avtalepartnerne KrF og Venstre spesielt, at nye politiske føringer i tråd med den asylpolitiske avtalen er kommunisert til politiet.