Kevin gråt av glede den dagen han fikk plass på Recoveryakademiet i Hurdal.

Han ble overbevist om at de hadde akkurat den behandlingen han trengte.

I stedet ble alt mye verre.

Kevin (28) kom hjem i ei kiste

Publisert
Sist oppdatert

Tromsø (Dagbladet):

Oktober 2020: Det river i henne å se ham ligge der. Kevin (28), hennes eneste sønn. En livsglad ung mann, som også slet med mørke tanker.

Hun husker begeistringen hans da han ble overbevist om at Recoveryakademiet i Hurdal hadde akkurat den behandlingen han trengte. Hun husker at han gråt av glede den dagen han fikk plass.

I stedet ble alt mye verre.

Nå ligger han der, i kista. Hun stryker ham over det kalde kinnet, og gir ham et siste løfte.

- Kevin, ho mamma lover deg:

- Jeg skal ta dem. Jeg kommer aldri til å gi meg på hva de har gjort mot deg.

Slik tok Vibeke Johannessen farvel med sønnen Kevin, i oktober 2020.

Et drøyt år seinere møter hun Dagbladet i Tromsø. Det er mørketid. En kald vind feier over snølandskapet.

Oppgjøret

Nå vet hun mer om hva som skjedde da Kevin den 7. oktober i fjor døde på Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS), en avdeling i det privateide Recoveryakademiet.

Hun forstår mer av det som virket så totalt uforståelig. Hun kjenner fortida til den nå avskiltede psykiateren som behandlet Kevin.

Og hun har ikke glemt sitt løfte til sønnen.

- Det er i hodet mitt hvert sekund, fra jeg står opp til jeg legger meg.

Familien har hyret inn advokat, Johan Angell-Sigvaldsen hos Advokatene Leiros & Olsen. Saken er klaget inn for Statsforvalteren i Oslo og Viken. Dagbladet møter familien i Tromsø mens de ennå venter på avgjørelsen.

En måned seinere kommer den:

Medisinering i strid med retningslinjene. Fravær av behandlingsplan og individuelle tilpasninger. For dårlig selvmordsforebygging. Slik er noen av stikkordene.

Statsforvalteren konkluderer med lovbrudd, både uforsvarlig helsehjelp og mangelfull journalføring.

Kan ende i retten

Recoveryakademiets (RA) sjef og storeier, psykiatrisk sykepleier Ole Andreas Underland, skriver dette til Dagbladet om Kevins sak:

«RA ser alvorlig på avgjørelsen fra Statsforvalteren»

«Vi har stor medfølelse og forståelse for påkjenningen til de etterlatte. Det som har skjedd er utrolig trist og har gått sterkt inn på meg og alle ansatte.»

«Det er iverksatt kvalitetsforbedrende tiltak for å rette oss etter tilbakemeldingen, og vi arbeider kontinuerlig for å oppnå ytterligere forbedring»

«Individuell tilpasning og pasientmedvirkning er kjerneverdier for RA»

Ellers besvares mange av spørsmålene med å henvise til taushetsplikten. Ifølge Underland er ikke fritak gitt av Kevins pårørende nok til å oppheve denne (Underlands øvrige svar lenger nede i saken).

Det er slett ikke sikkert at Statsforvalterens avgjørelse blir punktum i saken. Tidligere i høst var Vibeke og advokaten i møte med Ole Andreas Underland.

-Jeg sa til Underland at «en ting skal du vite: Når det gjelder mine unger, gjør jeg alt».

- Og svarer du ikke på det du skal svare på, så sender jeg det inn til retten.

Skraper under radaren

Familien Johannessens klagesak er en av mange mot Recoveryakademiet.

Det har blitt en lang rekke skraper, fra Statsforvalteren, Oslo kommune, Statens helsetilsyn og barnevernet, for blant annet bruk av ukvalifisert personale og sviktende behandlingsplaner.

Mange ganger er lovbrudd påpekt. Det er uforsvarlig helsehjelp og brudd på journalføringsplikten.

Til nå har skrapene stort sett passert ubemerket. Et positivt bilde har festet seg i offentligheten, av en innovativ institusjon som tilbyr forskningsbasert, medikamentfri behandling.

Tidligere pasienter har stått fram med sine historier om hvordan Recoveryakademiet har hjulpet dem, blant annet i Aftenposten i en sak om ordningen Fritt behandlingsvalg i august i år.

Fikk Høyre-ros

Blant dem som har snakket varmt om Recoveryakademiet, er tidligere statsminister Erna Solberg.

- Når man får flere steder som dette, så vil også det offentlige komme etter på felt som medikamentfri behandling, sa Solberg på Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS), under Høyres valgkampturné i juli i år.

Hun og Høyre har framhevet HRS og Recoveryakademiet som et godt eksempel på privat psykisk helsevern innen rammen av Fritt behandlingsvalg.

Tidligere statsminister Erna Solberg har framhevet Recoveryakademiet.

Hun brukte det som et godt eksempel på privat psykisk helsevern innen rammen av Fritt behandlingsvalg.

- Det er jeg så forbannet over. Jeg blir forbannet fra stortåa og opp, sier Vibeke om dette.

Også NRKs «Helene sjekker inn» ga i 2020 en positiv omtale av HRS' behandlingsmetoder.

Dette positive bildet trodde Kevin fullt og helt på.

- Vi så «Helene sjekker inn». Det var så flott, det programmet. Yess! Endelig!, forteller Vibeke.

- Og så får han plass kjempefort! Og så skjer det som skjer, legger hun til.

Programleder Helene Sandvig ble lei seg da hun seinere fikk vite hva som hendte med Kevin. Til Dagbladet sier hun at det er betryggende at vi har klage- og tilsynsordninger som tar pasienter på alvor.

Også i Høyre finner de Kevins historie dypt tragisk (se hele svaret lenger nede i saken).

Avskjedsmiddag med hummer

Hjemme i Langnesvegen i Tromsø er det mye som minner om Kevin.

- Her pleide han å lage mat fra bunnen av, forteller Vibeke inne på kjøkkenet.

- Han var en slik venn som det er fint å gjøre ting sammen med. Kevin og jeg hadde stor glede av å lage mat sammen, sier yngstesøster Ramona.

Avskjedsmiddagen med hummer, laget Kevin selv.

Han bestilte den i god tid, så han fikk tatt ordentlig farvel med familien.

Dagbladet vil vite mer om ham, og søsteren Camilla forteller om en bursdagsfeiring for hans beste kamerat. Det var da han kjøpte ei tanga-truse, og hengte den opp bak på kameratens bil. Han gledet seg vilt til å se ham cruise intetanende rundt i byen - så vilt at planen ble avslørt.

- Kevin greide ikke å holde seg. Han begynte å flire, forteller Vibeke.

Hun og mannen Hugo Myhre tar oss med ut i garasjen. Der ligger gummibåten, som Kevin brukte når han dykket, og en kostbar elsykkel.

Siste gang han brukte den var sammen med søsteren og bestevennen Camilla til toppen av Fjellheisen (421 m.o.h.), hvor de nøt utsikten over Tromsø.

-Han kjøpte dyrt og godt utstyr. Det skulle være ordentlig, forteller Hugo.

Siste gang han brukte elsykkelen var på tur med søsteren og bestevennen Camilla.

Et par dager seinere fulgte familien ham til flyplassen, til det ikke visste var den siste avskjeden.

- Han hadde dette håpet da han dro. Vi så ham gå opp trappa og inn i sikkerhetskontrollen, sier Camilla.

Ankomsten

Den 2. juli 2020 kom Kevin til Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS), et idyllisk sted i skogen, med bademuligheter. Perfekt for Kevin, som likte friluftsliv og trening.

Men det var en skuffelse at han ikke fikk den traumebehandlingen han hadde gledet seg til. Ifølge familien var tilbudet om traumebehandling det som tiltrakk ham mest ved Recoveryakademiet.

Til en sykepleier fortalte Kevin åpent om traumene sine. Han hadde diagnosen Kompleks posttraumatisk stresslidelse (KPTSD), etter hendelser da han var liten som hans nærmeste først fikk kjennskap til mange år seinere.

Ifølge sykepleierens journalnotater fortalte han om flere selvmordsforsøk. Hun mente at det var veldig viktig å hver dag tilby ham samtale, og å spørre direkte om han hadde selvmordsplaner.

Hurdalsjøen virket perfekt for Kevin, som likte friluftsliv og trening.

Men Kevin hadde også en lysere side.

«En snill og blid gutt med lun humor», skrev en av Kevins medpasienter seinere til familien hans.

Hun fortalte at han i begynnelsen trente ivrig, og om «hans fnis, latter og gjenkjennelse når vi møttes på natta, noe vi ofte gjorde fordi vi begge slet med søvnen».

- Kan ikke lyve

De første ukene skrev pleierne at Kevin gråt og var engstelig, men også at han var motivert for turer og for å få hjelp.

Han hadde store planer, viser et journalnotat fra psykiateren som var behandleren hans: Å trappe ned på antipsykotikumet Zyprexa, snakke med psykolog og starte traumebehandling.

Det Kevin ikke hadde fått vite da han flyttet inn, var at HRS i mellomtida hadde sluttet å tilby traumebehandling.

I ettertid har Underland tatt selvkritikk for dette.

DØDE: Kevin (28) skulle få traumebehandling på et Hurdalsjøen Recoverysenter (HRS). Han kom tilbake til mamma Vibeke i ei kiste. Reporter: Halldor Hustadnes. Foto: Nina Hansen Vis mer

«Her burde vi ha tatt kontakt med pasient før han ankom avdelingen, for å informere», skrev han i sommer til Statsforvalteren, som da var godt i gang med å granske saken.

Men heller ikke etter innleggelsen ble det ryddet opp, ifølge Statsforvalteren.

«Pasienten skulle ha fått beskjed om at de ikke lenger tilbød traumebehandling, før innleggelsen. Men vi ser også at journalen viser at pasienten brakte spørsmålet opp gjentatte ganger, uten å få informasjon av virksomheten», skriver Statsforvalteren i sin avgjørelse, datert 6. desember 2021.

Det har ikke hjulpet så mye å få ting på avstand. Det er for mye å være forbannet over.

- Man kan ikke lyve om at man har traumebehandling når man ikke har det. Vibeke

- Mot retningslinjene

Selv om Kevin trappet ned på Zyprexa, slik han ba om, trappet han opp med andre medikamenter. Han fikk antipsykotikumet Seroquel, det sterkt vanedannende benzodiazepinet Rivotril, og det angstdempende Vival.

- Det er vondt å se tingene hans når han ikke er her.

- Jeg går med en følelse av at han skal komme hjem.

I avgjørelsen fra 6. desember skriver Statsforvalteren at han ble trappet ned på medisiner som er «førstevalg i hans situasjon (antipsykotika), mens medisiner som ikke skal brukes over tid, ble trappet opp. Dette er altså det motsatte av det retningslinjene anbefaler.»

Siste dag i juli ble det mye medisiner. Om morgenen fikk Kevin tre Vival-tabletter. Men noe gikk galt.

«Pasienten kommer ca. tre minutter etter inntak og forklarer at han har kastet opp alle tre tablettene. Undertegnede ringer NN (psykiateren, red.anm.) og pasienten kan ta tre nye Vival», står det i journalen.

I lys av HRS profil som et sted for medikamentfri behandling, synes Vibeke alt dette er underlig.

Kors og demoner

Etter hvert ble Kevin sittende mye alene på rommet.

-Han dro dit for å få behandling, og så får han ikke noe av det

- De bare medisinerer ham med Rivotril, sier Vibeke.

Sist i juli droppet han ut av IMR-behandlingen – på norsk «Individuell mestring og tilfriskning» – en form for gruppeterapi under ansattveiledning.

Gradvis tegnet det seg et mer bekymringsfullt bilde.

- Jeg kunne ringe ham, og så sier han: «Du må love meg at du ikke går ut alene», forteller Vibeke. Da hadde Kevin fått tak i Tromsø-aviser, og fått ville ideer om at noen ville skade moren.

Til søsteren fortalte han at han hadde kjøpt seg en bibel, og hengt opp kors på veggen.

- Jeg tenkte: «hva er det som skjer? Dette er jo ikke Kevin», forteller Camilla.

- Det var for å holde demonene ute, sier Vibeke. Hun og Camilla er overbevist om at disse forandringene skyldtes medisineringen.

- Han forandret seg veldig da han fikk Rivotril, sier Vibeke.

Faresignaler

Den 23. september ble faresignalene sterkere.

Det begynte med en samtale hvor Vibeke deltok på telefonen. Hun ba om at han nå måtte få den traumebehandlingen som hadde fått ham til å dra til HRS.

Etterpå gikk Kevin på rommet sitt og låste døra. Ifølge journalen fulgte pleieren og psykiateren etter. De låste seg inn, og Kevin gjentok for dem hvor skuffet han var over ikke å få psykolog-samtaler.

Da psykiateren spør om han kan love å ikke skade seg selv, svarer Kevin nei. Han forteller tvert imot at han har planer om å ta livet sitt, og forklarer hvordan han vil gjøre det.

Medpasientene skrev brev til Vibeke og familien.

«Han isolerte seg mer og mer, gikk ned i vekt, var oppgitt over at han ikke fikk tilstrekkelig hjelp» , skrev en.

Da fraktes Kevin til akuttmottaket på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Det er den første av tre ganger da han bringes til akuttmottaket, for opphold på opptil to dager, i løpet av Kevins siste uker.

De siste dagene Kevin var tilbake på HRS, var han mye alene på rommet. Han fikk medisiner – Vival og Seroquel – og spiste lite, men snuste, røykte og drakk kaffe.

- Markant vekttap

Den aller siste dagen snakker Vibeke med ham på telefonen. Han høres trøtt, og hun skjønner at han ligger i senga.

- Så sier jeg til ham at «du må gå ut og spise».

Da får hun vite noe som gjør henne enda mer urolig. Kevin forteller at han har gått kraftig ned i vekt fra de 81 kiloene han skal ha veid før han reiste sørover. Han veide 67 kilo ved obduksjonen.

«En så vidt markant vektnedgang må ha vært synlig for alle som så pasienten i det daglige, og man finner ikke at problemstillingen er tatt tak i», skal Statsforvalteren et drøyt år seinere skrive om dette.

Etter Vibekes siste samtale med Kevin, den 7. oktober 2020, er hun fast bestemt på å rydde opp. Hun vet ikke at det snart er for seint.

De siste dagene er Kevin mye alene på rommet.

Han får medisiner – Seroquel og Vival – og spiser lite, men snuser og røyker og drikker kaffe.

Dødsbudskapet

Kort etter skjer det: Rundt klokka 19.45 den 7. oktober blir Kevin funnet livløs.

Gjenopplivingsforsøk er nytteløse. Trolig har han dødd momentant.

Politiet bruker ikke lang tid på å konkludere med ulykke eller selvmord. De tror han har gjort akkurat det som han varslet om den 23. september.

I Tromsø forblir familien enda i flere timer intetanende om at de har mistet Kevin. Først et godt stykke ut på natta vekkes huset til live av at det banker på døra.

Det er presten som kommer med dødsbudskapet.

-Ingen fra Hurdalsjøen ringte og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg måtte selv ringe senteret for å spørre om hvordan han døde. Vibeke

Ifølge Underland var politiet tydelige på at de (politiet) måtte varsle hjemkommunen, og at de pårørende ikke kunne få beskjeden på telefon.

I sitt journalnotat om Kevins uventede dødsfall, skrev psykiateren som behandlet Kevin at han tre timer før dødsfallet, på direkte spørsmål, hadde benektet å ha selvmordstanker.

Journalnotatet fra denne samtalen er registrert 13. oktober, seks dager etter at Kevin døde.

Her har politiet kommet til stedet etter at Kevin Johannessen ble funnet død.

7. oktober 2020.

Grunnen er, ifølge psykiaterens notat, at Kevin døde «før undertegnede hadde rukket å skrive dette notatet».

Han skriver at han har ringt opp Helsetilsynet, og fått tillatelse til å skrive journalnotatet i etterkant.

Psykiateren avskiltet

Noen dager etter at Kevin var død, tok hans nærmeste veien ut i høstmørket. De dro til flyplassen i Tromsø, Langnes lufthavn. Vibeke forteller at hele familien gråt da han reiste, fordi de var så glade på hans vegne. Nå fikk de ham tilbake i ei kiste.

- Da gråt vi også, av tap og sorg, sier Vibeke.

Da de rettsmedisinske prøvesvarene kom, ble Vibeke urolig. At de viste at det var Rivotril i blodet, skjønte hun ikke: I henvisningsnotatet før innleggelsen ble det jo advart mot nettopp Rivotril.

Seinere skulle hun få enda et sjokk:

I mars i år ble psykiateren som behandlet Kevin fratatt autorisasjonen som psykiater. Det viste seg at Statens helsetilsyn hadde hatt ham under lupen hele den tida Kevin var innlagt på HRS, for hans arbeid for en tidligere arbeidsgiver.

Det var hans kolleger på HRS fullt klar over.

«Det vil være et tap for pasienter innen psykisk helsevern hvis (NN) mister sin autorisasjon», skrev hans psykiaterkollega ved Recoveryakademiet i en uttalelse 15. april 2020.

Kevin dro med et stort håp om en bra behandlingsplass for sine traumer.

Familien gråt da han dro, fordi de var så glade på hans vegne.

De fikk ham tilbake i ei kiste som kom med fly tre måneder seinere.

- Da gråt vi også, av tap og sorg, sier Vibeke.

«Uforsvarlig»

Ifølge Helsetilsynets avgjørelse er Kevins behandler «uegnet» til å utøve yrket. Vedtaket bygger på pasientbehandlingen hans i 16 saker hos hans tidligere, offentlige arbeidsgiver.

Psykiateren opplyser til Dagbladet at han har påklaget tilsynets vedtak.

Utover det, ønsker han ikke å svare på spørsmålene våre.

- Jeg har stor forståelse for den påkjenningen de etterlatte opplever. Det som har skjedd har også gått sterkt inn på meg. Når det gjelder den konkrete saken (Kevin-saken, red.anm.) er jeg bundet av taushetsplikten og kan ikke omtale den, skriver psykiateren i en e-post til Dagbladet.

Han skriver at Statsforvalterens tilsyn i Kevins sak er rettet mot virksomheten, og viser derfor til virksomheten.

«Etter Statens helsetilsyns vurdering var din rekvirering av vanedannende legemidler uforsvarlig», står det blant annet i brevet hvor psykiateren meddeles at han mister autorisasjonen.

For Vibeke var det skremmende å lese Helsetilsynets konklusjoner om «uforsvarlig virksomhet», «grov mangel på faglig innsikt», og en «atferd som anses uforenelig med yrkesutøvelsen» hos mannen som behandlet hennes sønn.

Hun er derimot glad for å ha fått medhold hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, i klagesaken mot Recoveryakademiet. Nå må hun avgjøre om det skal stoppe der.

- Svært alvorlig

Overfor Dagbladet viser Recoveryakademiets daglige leder Ole Andreas Underland til «god dialog» med tilsynsmyndighetene, og at Recoveryakademiet har en «god kultur» for å registrere avvik.

«Vi tar selvsagt Statsforvalteren i Oslo og Viken sine tilsynsrapporter svært alvorlig, og har fortløpende gjort endringer i tråd med tilbakemeldingene», skriver han.

Spørsmål om Kevins vekttap, medisinering og tilstanden under oppholdet besvarer han med at han er bundet av taushetsplikt og personvernhensyn.

Han skriver, på generelt grunnlag, at «selvmordsrisikovurderinger foretas fortløpende, men erfaringsvis kan selvmord likevel være vanskelig å forutsi».

- Måtte ivareta pårørende

Underland skriver at måten familien ble varslet om dødsfallet er i tråd med Helsedirektoratets veileder ved selvmord.

«Politiet og AMK var svært tydelige på at melding måtte gå fra dem (politiet) til pårørendes hjemkommune, som iverksatte kriseteam og oppsøkte pårørende hjemme med informasjon om det som hadde skjedd. Begrunnelsen for dette er at ingen pårørende skal få en slik brutal beskjed via telefon, det skal være mulighet for å ivareta de pårørende i timene etter at beskjeden er gitt og det skal også være mulighet for å vurdere de pårørendes behov for hjelp og støtte de neste dagene», skriver han.

At Kevin og familien ikke ble informert underveis om granskningen av psykiateren, kommenterer han med at helsepersonell er «autorisert og kan arbeide» inntil Helsetilsynet eventuelt trekker autorisasjonen tilbake.

«Det er slik regelverket er i dag, og vi/RA forholder oss til dette», skriver Underland. «En tilsynssak er et forhold mellom det konkrete helsepersonellet og Statens helsetilsyn», skriver han, og tilføyer at Recoveryakademiet ikke kan utlevere taushetsbelagt informasjon om arbeidstakerne.

«Psykiater meldte hendelsen til Helsetilsynet i tråd med spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a», skriver han på spørsmål om hvorfor journalnotatet om dødsfallet ble skrevet i ettertid.

- Legens beslutningsansvar

Dagbladet har spurt hvordan medisineringen av Kevin harmonerer med RAs profil som et sted for et medikamentfritt behandlingstilbud.

«Vi tilbyr nedtrapping av medikamenter som en del av medikamentfritt behandlingstilbud i tråd med regjeringens oppdrag om medikamentfrie tilbud i psykisk helsevern. Intensjonen bak ordningen er å gi et tilbud til de som nødvendigvis ikke har effekt av medikamentell behandling eller de som ønsker en behandling med mindre eller ingen medisiner. I tillegg til regjeringens oppdrag er dette et behandlingstilbud som var og er ønsket fra pasient- og brukerorganisasjoner. Derfor er vårt fokus hva som er til pasientenes beste, og vi etterstreber å etterleve pasientenes medbestemmelsesrett i vår behandling», svarer Underland.

«Vurderingen av hvilke medikamenter som er aktuelt å gi tas i samarbeid med pasienten, men det er legen som har beslutningsansvar», skriver han også.

Underland skriver at det ble kommunisert på HELFO sine sider at RA sluttet med traumebehandling i juni 2020.

- Visste om tilsynssakene

Via Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen har Dagbladet stilt Erna Solberg spørsmål om hennes omtale av Recoveryakademiet, men har fått svar fra Erlend Svardal Bøe i Stortingets helse- og omsorgskomité.

«Feil blir dessverre begått både av offentlige og private helseaktører. Det er svært viktig at det gjennomføres tilsyn i helsetjenesten, og at alle tilsynssaker blir tatt på alvor», skriver Bøe.

«Historien til Kevin er dypt tragisk og gjør sterkt inntrykk. Høyre kjente ikke til Kevin sin historie før besøket til Hurdal, men hadde kjennskap til enkelte andre tilsynssaker ved at de har vært omtalt i media tidligere», skriver han og legger til at psykisk helse er krevende.

«Høyre mener det er viktig at pasientene får være med og påvirke sin behandling, fordi hvilken behandling som påvirker den enkelte er individuelt. For oss er det viktig å få fram pasientenes historier. Det er historier det er verdt å lytte til, og som vi kan lære av for å gjøre helsetjenesten enda bedre for pasienten», skriver Erlend Svardal Bøe.

Etter den siste samtalen med Kevin, var Vibeke fast bestemt på å rydde opp.

Da var det for sent.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer