VILLE INFILTRERE: «T-direktoratets 2. avdeling har ytret ønske om å sende agenter og betrodde sovjetborgere som studenter og praktikanter», står det i Mitrokhin-arkivet. Et av målene som blir nevnt er Universitetet i Oslo (bildet). Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
VILLE INFILTRERE: «T-direktoratets 2. avdeling har ytret ønske om å sende agenter og betrodde sovjetborgere som studenter og praktikanter», står det i Mitrokhin-arkivet. Et av målene som blir nevnt er Universitetet i Oslo (bildet). Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADETVis mer

KGB-arkiv: Ga ordre om å infiltrere Universitetet i Oslo

Ville sende agenter til norsk universitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-arkivet her!

(Dagbladet): «T-direktoratets 2. avdeling har ytret ønske om å sende agenter og betrodde sovjetborgere som studenter og praktikanter (...) med spesialisering i fysikk, biologi, kjemi, elektronikk, aeronautikk, informatikk til London-universitetet (...) Oxford, Cambridge», står det i Mitrokhin-arkivet.

Videre står det at man ønsker å sende agenter «og betrodde sovjetborgere» til andre europeiske land. En rekke universiteter og læresteder blir nevnt, blant annet i Frankrike, Tyskland, Danmark og Nederland. I tillegg har de ført opp «Universitetet i Oslo».

«T-direktoratet» var KGBs avdeling for innhenting av teknologisk og vitenskapelig informasjon.

Industrispionasje Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som er notater Vasilij Mitrokhin gjorde mens han var sjefarkivar for KGB. Notatene navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egne avskrift fra arkivet.

Det står ikke om infiltreringsplanen for Universitetet i Oslo ble gjennomført, men Dagbladet har tidligere skrevet om KGBs industrispionasje i Norge.

Kodenavn «Frog» I sommer skrev Dagbladet om hvordan en sentral nøkkelperson for teknologiutvikling i et stort norsk industriselskap ble forsøkt rekruttert av KGB. Denne nøkkelpersonen og industriforskeren blir av tidligere kolleger omtalt som en Petter Smart-type som hadde fingrene borti det meste av ny og spennende teknologi i selskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Mitrokhin-arkivet fant Dagbladet et dokument der KGB skriver at de opprettet kontakt med industriforskeren i 1975. Han fikk kodenavn «Frog». Kontakten skal ha vart fram til 1980 da «Frog» selv gjorde slutt på møtene. I KGB-rapporten vises det spesielt til den norske kontaktens posisjon i forhold til forskning på skipsdesign. Det norske industriselskapet utviklet på denne tida spesialskip for olje- og gassindustrien.

Dagbladet 25. august 2014.
Dagbladet 25. august 2014. Vis mer

Den norske kontakten «Frog» døde for noen år siden, men Dagbladet har vært i kontakt med hans sønn. Han sier at han har hørt noe om at faren hadde kontakt med KGB og at faren var «dobbeltagent» for norsk etterretning.

«Jeg var en liten gutt på den tida far kan ha hatt kontakt med KGB. Det er ikke stort jeg har hørt om dette, men jeg er ikke overrasket. Min far fortalte aldri noe, men en tredjeperson sa til meg at min far hadde bidratt til at noen russere var blitt utvist fra Norge», sa sønnen.  

Vervekampanje I boka «Den hemmelige krigen» av historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen beskrives det hvordan de østlige etterretningsoffiserene trappet kraftig opp den teknisk-industrielle spionasjen på 1970 og 1980-tallet. Forfatterne forklarer at dette må ses i forbindelse med utviklingen av en avansert norsk data- og oljeteknologi og de økende økonomiske vanskene i østblokken.

En rekke nordmenn som arbeidet på disse feltene, ble utsatt for tilnærming og vervingsframstøt. POT ble først orientert om forsøk på industrispionasje fra bedriftsledere eller ansatte som var blitt forsøkt vervet. I flere tilfeller anbefalte POT dem som var kontaktet, om å opprettholde forbindelsen med den østlige etterretningsoffiseren.

Dobbeltagenter I boka skriver Bergh og Eriksen at dobbeltagenter som «Valente», «Arne», «Odin» og informasjon fra en framtredende norsk oljeforsker ble svært nyttig for POT da de rullet opp en del ulovlig østlig etterretningsvirksomhet.  Som følge av vellykkede dobbeltoperasjoner fikk POT god oversikt over hvilke vitenskapelige, teknisk-industrielle og militære opplysninger østblokken var på jakt etter. De fikk også vite hva slags oppgaver de enkelte etterretningsoffiserene hadde, og hvilke arbeidsmetoder de anvendte.  

Dagbladet har også funnet en annen nordmann i Mitrokhin-arkivet. Han fikk kodenavnet «Nik» og skal ha vært en såkalt fortrolig kontakt for KGB fra 1974 til 1978. KGB skriver i sin rapport at de i perioden 1974 til 1977 mottok materialer fra ham om forskningsteknisk etterretning og prototyper. Arbeidet med denne kilden skal ha blitt avsluttet i 1978, noe som begrunnes av KGB med at det var fare for en mulig avsløring.  

Dagbladet har vært i kontakt med sønnen til forretningsmannen. Han sier at faren hadde en del kontakt østover i Europa for å finne produsenter og leverandører av forskjellig utstyr for det norske markedet, spesielt til busser og lastebiler.  

Dansk agent tatt I boka «Spaneren» av tidligere etterretningsleder Ørnulf Tofte beskrives et tilfelle fra Danmark der en forretningsmann med navnet Weibel ble kontaktet av Viktor Kedorov fra den sovjetiske Handelsavdeling. Kedorov var interessert i hva firmaet til den danske forretningsmannen kunne levere og nevnte at han gjerne ville kjøpe elektroniske komponenter. Det utviklet seg fra uskyldige komponenter og utstyr til at Weibel mot god betaling skaffet utstyr av stor verdi for det danske forsvaret.  

Den danske forretningsmannen ble i 1978 dømt til åtte års fengsel for å ha skaffet KGB opplysninger av vitenskapelig og teknologisk art i form av tegninger og salg av viktige komponenter til militære formål.

Mål for spionasje Næringslivets sikkerhetsråd gir annethvert år ut en såkalt Mørketallsundersøkelse.

INDUSTRISPIONASJE: I boka «Den hemmelige krigen» av historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen beskrives det hvordan de østlige etterretningsoffiserene trappet kraftig opp den teknisk-industrielle spionasjen på 1970 og 1980-tallet. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
INDUSTRISPIONASJE: I boka «Den hemmelige krigen» av historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen beskrives det hvordan de østlige etterretningsoffiserene trappet kraftig opp den teknisk-industrielle spionasjen på 1970 og 1980-tallet. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET Vis mer

«Både PST og Kripos sier i sine vurderinger at norsk næringsliv er et mål for digital spionasje og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) rapporterer om en økning i antallet alvorlige hendelser. Tall fra de siste års Mørketallsundersøkelser underbygger at norske virksomheter er utsatt for digital spionasje. Våre undersøkelser viser blant annet at virksomheter som driver forskning og utvikling er mye mer utsatt for dataangrep og tyveri av IT-utstyr enn andre virksomheter. Politianmeldelsene fra blant annet Telenor og Ulstein Gruppen, viser at dette fortsatt er en trussel for norske virksomheter», sa fungerende direktør i Næringslivets sikkerhetsråd, Arne Røed Simonsen, til Dagbladet.

- FORRETNINGSMANN DØMT: I boka «Spaneren» av tidligere etterretningsleder Ørnulf Tofte (bildet) beskrives et tilfelle fra Danmark der en forretningsmann med navnet Weibel ble kontaktet av Viktor Kedorov fra den sovjetiske Handelsavdeling. Den danske forretningsmannen ble i 1978 dømt til åtte års fengsel for spionasje. 
Foto: BJØRN OVE-HOLMBERG/NTB SCANPIX
- FORRETNINGSMANN DØMT: I boka «Spaneren» av tidligere etterretningsleder Ørnulf Tofte (bildet) beskrives et tilfelle fra Danmark der en forretningsmann med navnet Weibel ble kontaktet av Viktor Kedorov fra den sovjetiske Handelsavdeling. Den danske forretningsmannen ble i 1978 dømt til åtte års fengsel for spionasje. Foto: BJØRN OVE-HOLMBERG/NTB SCANPIX Vis mer