INTERESSANT FOR KGB: Oljeboringsplattformen Statfjord A ble slept ut på feltet i Nordsjøen i 1977. Det norske oljeeventyret var kommet godt igang, og interessen fra KGB økte i den nye oljenasjonen. 
Foto: NTB SCANPIX
INTERESSANT FOR KGB: Oljeboringsplattformen Statfjord A ble slept ut på feltet i Nordsjøen i 1977. Det norske oljeeventyret var kommet godt igang, og interessen fra KGB økte i den nye oljenasjonen. Foto: NTB SCANPIXVis mer

KGB-arkiv: Rekrutterte industrispioner i Norge

Flere nordmenn ble dobbeltagenter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): En sentral nøkkelperson for teknologiutvikling i et stort norsk industriselskap ble forsøkt rekruttert av KGB.

Denne nøkkelpersonen og industriforskeren blir av tidligere kolleger omtalt som en Petter Smart-type som hadde fingrene borti det meste av ny og spennende teknologi i selskapet.

I Mitrokhin-arkivet har Dagbladet funnet et dokument der KGB skriver at de opprettet kontakt med industriforskeren i 1975. Han fikk kodenavn «Frog».  Kontakten skal ha vart fram til 1980 da «Frog» selv gjorde slutt på møtene. I KGB-rapporten vises det spesielt til den norske kontaktens posisjon i forhold til forskning på skipsdesign. Det norske industriselskapet utviklet på denne tida spesialskip for olje- og gassindustrien.

 
- Ikke overrasket Den norske kontakten «Frog» døde for noen år siden, men Dagbladet har vært i kontakt med hans sønn. Han  sier at han har hørt noe om at faren hadde kontakt med KGB.  

- Jeg var en liten gutt på den tida far kan ha hatt kontakt med KGB. Det er ikke stort jeg har hørt om dette, men jeg er ikke overrasket. Min far fortalte aldri noe, men en tredjeperson sa til meg at min far hadde bidratt til at noen russere var blitt utvist fra Norge, sier sønnen.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

I boka «Den hemmelige krigen» av historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen beskrives det hvordan de østlige etterretningsoffiserene trappet kraftig opp den teknisk-industrielle spionasjen på 1970 og 1980-tallet. Forfatterne forklarer at dette må ses i forbindelse med utviklingen av en avansert norsk data- og oljeteknologi og de økende økonomiske vanskene i østblokken.

En rekke nordmenn som arbeidet på disse feltene, ble utsatt for tilnærming og vervingsframstøt.  POT ble først orientert om forsøk på industrispionasje fra bedriftsledere eller ansatte som var blitt forsøkt vervet. I flere tilfeller anbefalte POT dem som var kontaktet, om å opprettholde forbindelsen med den østlige etterretningsoffiseren.

Dobbeltagenter I boka skriver Bergh og Eriksen at dobbeltagenter som «Valente», «Arne», «Odin» og informasjon fra en framtredende norsk oljeforsker ble svært nyttig for POT da de rullet opp en del ulovlig østlig etterretningsvirksomhet.  Som følge av vellykkede dobbeltoperasjoner fikk POT god oversikt over hvilke vitenskapelige, teknisk-industrielle og militære opplysninger østblokken var på jakt etter. De fikk også vite hva slags oppgaver de enkelte etterretningsoffiserene hadde, og hvilke arbeidsmetoder de anvendte.  

SPIONASJEMÅL: - Både PST og Kripos sier i sine vurderinger at norsk næringsliv er et mål for digital spionasje og Norsk sikkerhetsmyndighet (NSM) rapporterer om en økning i antallet alvorlige hendelser, sier fungerende direktør Arne Røed Simonsen i i Næringslivets sikkerhetsråd. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET

Foto: Håkon Eikesdal
Tlf: +47 926 07 916
SPIONASJEMÅL: - Både PST og Kripos sier i sine vurderinger at norsk næringsliv er et mål for digital spionasje og Norsk sikkerhetsmyndighet (NSM) rapporterer om en økning i antallet alvorlige hendelser, sier fungerende direktør Arne Røed Simonsen i i Næringslivets sikkerhetsråd. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Foto: Håkon Eikesdal Tlf: +47 926 07 916 Vis mer

- Det kan være mulig at min far inngikk i dette samarbeidet med POT. Vi fikk noen små gaver av personene far hadde kontakt med. De hadde ikke stor verdi, men jeg husker at vi fikk en slagbordrill. Min far kan ikke ha snakket mye om dette. Verken min mor eller søster sier at de har hørt noe som helst om hans kontakter med KGB eller POT, sier sønnen til industriforskeren.  

Dobbeltoperasjonene ble gjerne avviklet når offiserene begynte å etterspørre virkelig sensitiv informasjon og spionasjen var tilstrekkelig bekreftet. De østlige etterretningsoffiserene ble deretter vanligvis erklært «persona non grata» og utvist fra Norge.  

Fortrolig kontakt Dagbladet har også funnet en annen nordmann i Mitrokhin-arkivet. Han fikk kodenavnet «Nik» og skal ha vært en såkalt fortrolig kontakt for KGB fra 1974 til 1978. KGB skriver i sin rapport at de i perioden 1974 til 1977 mottok materialer fra ham om forskningsteknisk etterretning og prototyper. Arbeidet med denne kilden skal ha blitt avsluttet i 1978, noe som begrunnes av KGB med at det var fare for en mulig avsløring.  

Dagbladet har vært i kontakt med sønnen til forretningsmannen. Han sier at faren hadde en del kontakt østover i Europa for å finne produsenter og leverandører av forskjellig utstyr for det norske markedet, spesielt til busser og lastebiler.  

- På den tida hadde ikke norske forretningsmenn et stort antall produsenter og leverandører å velge mellom. Min far drev agenturvirksomhet i forhold til leverandører i Italia og England, men han hadde også et ønske om å skaffe seg agenturer for rimelige leverandører i Øst-Europa. I den forbindelse tror jeg han hadde kontakt med handelsavdelingen ved den sovjetiske ambassaden i Oslo. Det var ikke mulig å få kontakt østover uten å ha det avklart med ambassaden, forteller sønnen.  

- Alt var åpent De fleste forsøkene på å gjøre forretninger med fabrikker i Øst-Europa gikk dårlig. Han lyktes imidlertid med en leverandør i Ungarn.  

- Jeg vet at det ble levert mye fra denne leverandøren i Norge. Min far var en handelsmann og hadde også deler av norsk industri som kunder, men jeg kan ikke se at noen av disse produktene var så spesielle at de skulle ha interesse for KGB. Alt vi solgte var kjente produkter og alt var åpent. Det var min far som eide selskapet og han hadde seks eller sju ansatte, forteller sønnen til kilden med kodenavnet «Nik».  

Han kjenner ikke til at faren noen gang skal ha mottatt penger eller gaver fra personer ved den sovjetiske ambassaden i Oslo, eller fra mulige KGB-kontakter.  

I boka «Spaneren» av tidligere etterretningsleder Ørnulf Tofte beskrives et tilfelle fra Danmark der en forretningsmann med navnet Weibel ble kontaktet av Viktor Kedorov fra den sovjetiske Handelsavdeling. Kedorov var interessert i hva firmaet til den danske forretningsmannen kunne levere og nevnte at han gjerne ville kjøpe elektroniske komponenter. Det utviklet seg fra uskyldige komponenter og utstyr til at Weibel mot god betaling skaffet utstyr av stor verdi for det danske forsvaret.  

SMUGLET:  KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT Vis mer

Den danske forretningsmannen ble i 1978 dømt til åtte års fengsel for å ha skaffet KGB opplysninger av vitenskapelig og teknologisk art i form av tegninger og salg av viktige komponenter til militære formål.

Mål for spionasje Næringslivets sikkerhetsråd gir annenhvert år ut en såkalt Mørketallsundersøkelse.

- Både PST og Kripos sier i sine vurderinger at norsk næringsliv er et mål for digital spionasje og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) rapporterer om en økning i antallet alvorlige hendelser. Tall fra de siste års Mørketallsundersøkelser underbygger at norske virksomheter er utsatt for digital spionasje. Våre undersøkelser viser blant annet at virksomheter som driver forskning og utvikling er mye mer utsatt for dataangrep og tyveri av IT-utstyr enn andre virksomheter. Politianmeldelsene fra blant annet Telenor og Ulstein Gruppen, viser at dette fortsatt er en trussel for norske virksomheter, sier fungerende direktør Arne Røed Simonsen i i Næringslivets sikkerhetsråd.