- SI NEI TIL NATO: 19. mai 1976 demonstrerte nordmenn mot Natos ministerrådsmøte i Oslo. Foto: NTB SCANPIX
- SI NEI TIL NATO: 19. mai 1976 demonstrerte nordmenn mot Natos ministerrådsmøte i Oslo. Foto: NTB SCANPIXVis mer

KGB-arkiv: Slik støttet KGB norske Nato-motstandere

KGB skal ha finansiert brosjyrer, drevet avis-kampanjer og støttet demonstrasjon mot Nato.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): Gjennom 70-tallet var den en bitter og heftig debatt mellom norske Nato-tilhengere og motstandere. Venstresida ønsket å melde Norge ut av Nato, og heller satse på en såkalt «blokkfri» politikk. Nato-tilhengerne fryktet at Norge ikke ville kunne stå i mot Sovjetunionen alene.

I Mitrokhin-arkivet er et sentralt tema hvordan KGB støttet Nato-motstanderne i vesteuropeiske land. Arkivet viser hvordan KGB skal ha finansiert anti-Nato-brosjyrer, organisert demonstrasjoner, og jobbet for å få Nato-kritiske artikler i avisene.   

«Morgendagens bacon» «Dagens svin. Morgendagens bacon...», sto det på plakatene 19. mai 1976. Svinet var USAs utenriksminister Henry Kissinger, og demonstrantene sang og ropte før de til folks jubel brente en dukke som forestilte Kissinger foran Stortinget. Demonstrasjonen gikk ikke rolig for seg.

«Politiet viste ingen pardon. De slo hardt ned på alle tilløp væpnet med køller og Smith & Wesson revolvere», skrev Ny Tid etterpå.

Dagbladet har siden sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet
, som er notater Vasilij Mitrokhin gjorde mens han var sjefarkivar for KGB. Notatene navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egen avskrift fra arkivet.

- Organisert av KGB Ifølge Mitrokhin-arkivet ble demonstrasjonen organisert av to KGB-kontakter. De to har kodenavn og «Gel» og «Khig», og i Mitrokhin-arkivet står det at de to er SV-politikere. Dagbladet har tidligere skrevet at kodenavn ikke er noe bevis på at noen faktisk var agent.

Viktor Grusjko, som selv var sjef for KGBs operasjoner i Norden, sier i boka «Mitt liv i KGB» at alle som var i kontakt med KGB fikk kodenavn.

BRENTE KISSINGER-DUKKE: 
«Politiet viste ingen pardon. De slo hardt ned på alle tilløp væpnet med køller og Smith & Wesson revolvere», skrev Ny Tid etter demonstrasjonen. Faksimile: NY TID
BRENTE KISSINGER-DUKKE: «Politiet viste ingen pardon. De slo hardt ned på alle tilløp væpnet med køller og Smith & Wesson revolvere», skrev Ny Tid etter demonstrasjonen. Faksimile: NY TID Vis mer

I boka «Mirtokhin Archive», som historiker Christopher Andrew skrev sammen med Vasilij Mitrokhin, skriver de i forordet at «kodenavn i seg selv ikke er et bevis på å at man ubevisst eller bevisst hadde hjulpet KGB, eller at man i det hele tatt hadde visst at man hadde vært i kontakt med KGB».

Dagbladet har også tidligere skrevet om hvordan KGB overdrev sin egen rolle, og skrøt på seg ting de mest sannsynligvis ikke har gjort.

Avgjørende toppmøte I arkivet står det at demonstrasjonen hadde «fordelaktige slagord», og at «100 000 løpesedler med KGBs anti-NATO-teser ble distribuert».

Videre står det at «gjennom agentene og de fortrolige kontaktene ble det sendt krav til Stortinget om å stenge norske havner for amerikanske skip med atomvåpen om bord».

Foranledningen var Natos ministerrådsmøte i Oslo 19. mai 1976. «Natos toppmøte i Oslo vil bli avgjørende for hele Europas framtid», skrev New York Times, som skrev at man fryktet at alliansen ville rakne «stilt ansikt til ansikt med sovjetisk militærpress og manglende beredskap».

Utenfor Stortinget var kravet klart: «Si nei til Natos krav om sterkere opprustning av Norge!», «Blokkpolitikken er en trussel mot folkenes interesser!» og «Nei til uthuling av norsk base- og atompolitikk!», var bare noen av parolene.

- Sympatiske Nato-motstandere - Jeg tror det var veldig få som bevisst lot seg bruke. Det ville jo i tilfelle vært straffbart, sier tidligere statsminister Kåre Willoch (H) til Dagbladet. Han betegner Nato-motstanderne som «utmerkede idealister».

VAR I OSLO: Utenriksminister Knut Frydenlund  sammen med Henry Kissinger i Oslo under Natos ministerrådsmøte. Foto: NTB SCANPIX
VAR I OSLO: Utenriksminister Knut Frydenlund sammen med Henry Kissinger i Oslo under Natos ministerrådsmøte. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

- Men selv om de var sympatiske, så var de naive i forhold til Sovjetunionen, sier Willoch, som ikke tror Nato-motstanderen fikk noen avgjørende rolle siden et solid flertall i befolkningen støttet Nato-medlemskap.  

- I et demokratisk land så er det den en selvfølge å diskutere så sentrale temaer. Jeg ser ingen grunn til å kritisere såpass utmerkede motdebattanter. De skapte en opplyst debatt og det er sundt og riktig, sier Willoch. 

- Fikk ikke penger Én av dem som var med på å arrangere demonstrasjonen var Hilde Bojer, som da var leder for Oslo SV.

- Jeg husker ikke den demonstrasjonen, men det jeg er helt sikker på er at vi aldri fikk noen penger fra KGB eller at de finansierte noen av våre brosjyrer, sier Bojer til Dagbladet. Det var flere organisasjoner og partier som organiserte demonstrasjonen, blant annet Folkereisning mot krig, Norges Kommunistiske Parti, Norsk Studentunion, Unge Venstre og AUF.

En annen som var sentral i å arrangere demonstrasjonen, var den kjente SV-politikeren Finn Gustavsen. I boka «Blåmandag?» beskriver han sitt forhold til KGB-toppen Viktor Grusjko og andre sovjetiske KGB-agenter:

«Jeg fortalte aldri sovjeterne noe jeg ikke kunne ha fortalt tanta mi. De var faktisk bedre orientert om mange sider ved norsk politikk enn jeg selv og hadde kontakter i mer respektable kretser som hadde løsere tunger enn meg».

MORGENDAGENS BACON: «Dagens svin. Morgendagens bacon...», sto det på plakatene 19. mai 1976. Svinet var USAs utenriksminister Henry Kissinger, og demonstrantene sang og ropte før de til folks jubel brente en dukke som forestilte Kissinger foran Stortinget. Foto: NTB SCANPIX
MORGENDAGENS BACON: «Dagens svin. Morgendagens bacon...», sto det på plakatene 19. mai 1976. Svinet var USAs utenriksminister Henry Kissinger, og demonstrantene sang og ropte før de til folks jubel brente en dukke som forestilte Kissinger foran Stortinget. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

I boka «Kortene på bordet» beskriver Gustavsen hvordan KGB forsøkte å bestikke ham. «Hjemme hos en sovjet-diplomat oppdaget jeg en gang at det var stukket seks tusen kroner ned i jakkelomma mi - en halv skattefri årslønn for meg den gang. Jeg smuglet pengene inn under en duk før jeg forlot hans hjem», skriver Gustavsen.

Storstilt aksjon I Mitrokhin-står det om hvordan KGB startet en storstilt aksjon for å støtte Nato-motstanden i Norge, og andre vestlige land på 60-tallet og videre på 70-tallet.

Det er også beskrevet hvordan KGB satte i gang såkalte «avslørings- og desinformasjonstiltak» mot Nato. I arkivet står det at KGB fikk trykt artikkelserier som handlet om frykten for et sterk Vest-Tyskland i Nato, tilspissing av internasjonale konflikter, og «kompromittering av USAs som våpen for den imperialistiske politikken».

Artiklene ble publisert i europeiske land, Amerika og Midtøsten. I tillegg sto de bak trykking av brosjyrer som kritiserer Nato i blant annet Norge og Danmark, står det i arkivet.

Samtidig innrømmer KGB at det kan være vanskelig å få deres teser på trykk i avisene. «Forholdene i Danmark, Sverige, Norge og Finland er relativt fordelaktige, men spion-manien i pressen er sterkt forstyrrende, det samme er sionistenes og emigrantenes demonstrasjoner», står det i KGB-arkivet.

Trykte pamfletter En av brosjyrene skal ha vært skrevet av en russisk KGB-agent som jobbet i Oslo. Han hadde kodenavnet «Barto». Brosjyren het «De amerikanske demokratifedres feil» og i arkivet står det at ble trykt opp tre tusen eksemplarer. Det har ikke lyktes Dagbladet å få tak i en kopi av brosjyren, verken hos Statsarkivet eller Nasjonalbiblioteket.

4. juli 1976 var det tohundreårsjubileum for USA. I Mitrokhin-arkivet skriver de at de fikk utgitt en pamflett basert på «KGBs teser». Pamfletten ble trykt i 15 000 eksemplar i Danmark og ble sendt til aviser, politikere og ambassader i Sverige, Norge og Finland.

MØTTE KGB: En annen som var sentral i å arrangere demonstrasjonen, var den kjente SV-politikeren Finn Gustavsen. I boka «Blåmandag?» beskriver han sitt forhold til KGB-toppen Viktor Grusjko og andre sovjetiske KGB-agenter:

«Jeg fortalte aldri sovjeterne noe jeg ikke kunne ha fortalt tanta mi. De var faktisk bedre orientert om mange sider ved norsk politikk enn jeg selv og hadde kontakter i mer respektable kretser som hadde løsere tunger enn meg». Foto: SVERRE A. BØRRETZEN/NTB SCANPIX
MØTTE KGB: En annen som var sentral i å arrangere demonstrasjonen, var den kjente SV-politikeren Finn Gustavsen. I boka «Blåmandag?» beskriver han sitt forhold til KGB-toppen Viktor Grusjko og andre sovjetiske KGB-agenter: «Jeg fortalte aldri sovjeterne noe jeg ikke kunne ha fortalt tanta mi. De var faktisk bedre orientert om mange sider ved norsk politikk enn jeg selv og hadde kontakter i mer respektable kretser som hadde løsere tunger enn meg». Foto: SVERRE A. BØRRETZEN/NTB SCANPIX Vis mer

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan KGB ifølge arkivet skiftet fokus fra de norske kommunistene og over på andre krefter på den norske venstresiden på 60-tallet.

Dette bekrefter også historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen i sin bok «Den hemmelige krigen». De skriver at Sovjetunionen nå satset på sosialdemokratiske partier og andre venstresidepartier.

I 1960 fikk Politiets overvåkingstjeneste (POT) nye opplysninger av en person som tidligere hadde stått sentralt i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Han fortalte at de nå satset på andre grupper som «Orienteringskretsen», «intellektuelle» og «ikke minst slike som hadde markert et klart anti-Nato-standpunkt», skriver Bergh og Eriksen i boka.

- Støttet EU-motstandere Nato-motstanderne var ikke de eneste som KGB skal ha støttet. Dagbladet har tidligere skrevet at aksjonsgruppa som het «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143» skal ha mottatt pengestøtte av KGB. Fellesmarkedet er den gamle betegnelsen på EU. «De 143» var den første Nei til EU-bevegelsen, og pengene skal ha blitt gitt via tidligere Ap-statsråd Gunnar Bøe.

Det er flere «operative kontakter», «fortrolige kontakter» og «agenter» i Mitrokhin-arkivet som skal ha vært SV-politikere eller jobbet i Ny Tid og Orientering (venstresideavis red.anm.). Men enten er opplysningen for generelle, eller så stemmer ikke opplysningene, slik at det er umulig å knytte kodenavnene til konkrete personer.

- SYMPATISKE: - Men selv om de var sympatiske, så var de naive i forhold til Sovjetunionen, sier tidligere statsminister Kåre Willoch (H), som ikke tror Nato-motstanderen fikk noen avgjørende rolle siden et solid flertall i befolkningen støttet Nato-medlemskap. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
- SYMPATISKE: - Men selv om de var sympatiske, så var de naive i forhold til Sovjetunionen, sier tidligere statsminister Kåre Willoch (H), som ikke tror Nato-motstanderen fikk noen avgjørende rolle siden et solid flertall i befolkningen støttet Nato-medlemskap. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Vis mer
VAR I MOT NATO: Ny Tid-forside fra 1976. Faksimile.
VAR I MOT NATO: Ny Tid-forside fra 1976. Faksimile. Vis mer