AVSLØRT: De siste ukene har Dagblad skrevet om Mitrokhin-arkivene som navngir en rekke norske samfunnstopper som KGB-agenter. Dokumentene beskriver hvordan illegale agenter utførte sabotasjeaksjoner, KGB forsøkte å påvirke norsk politikk og hvordan KGB blant annet støttet kampen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (dagens EU red.anm.). Her fra KGBs berømte hovedkvarter i Moskva, kalt Lubjanka.  Foto: AFP/ALEXANMDER NEMENOV/NTB SCANPIX
AVSLØRT: De siste ukene har Dagblad skrevet om Mitrokhin-arkivene som navngir en rekke norske samfunnstopper som KGB-agenter. Dokumentene beskriver hvordan illegale agenter utførte sabotasjeaksjoner, KGB forsøkte å påvirke norsk politikk og hvordan KGB blant annet støttet kampen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet (dagens EU red.anm.). Her fra KGBs berømte hovedkvarter i Moskva, kalt Lubjanka. Foto: AFP/ALEXANMDER NEMENOV/NTB SCANPIXVis mer

«KGB-arkivet bekrefter at det ikke dreide seg om paranoide fantasier»

Forfatter Alf R. Jacobsen mener at det norske folk har krav på få vite hva som skjedde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les alt om Mitrokhin-avsløringene!

(Dagbladet): En februardag i 1984 ble en kvinne påkjørt av en privatbil i et fotgjengerfelt i Trondheim. Blodprøven viste at bilføreren hadde nytt alkohol i ikke uvesentlige mengder, og politifolkene forsto straks at de sto overfor en delikat sak.

Såføren var nemlig Gunnar Bøe, en av domkirkebyens mest kjente menn, professor i sosialøkonomi med sympati for Sovjetunionen, tidligere rektor ved NTH og statssekretær og statsråd i ulike AP-regjeringer.

HANDLER OM POLITIKK: «Det er det som gir Dagbladets avsløringer en ekstra dimensjon. De styrker opinionens legitime krav om å få vite resten. Det dreier seg ikke om historie. Det dreier seg i aller høyeste grad om politikk», skriver forfatter Alf R. Jacobsen. Foto:  


Foto: KAJA BAARDSEN/DAGBLADET
HANDLER OM POLITIKK: «Det er det som gir Dagbladets avsløringer en ekstra dimensjon. De styrker opinionens legitime krav om å få vite resten. Det dreier seg ikke om historie. Det dreier seg i aller høyeste grad om politikk», skriver forfatter Alf R. Jacobsen. Foto: Foto: KAJA BAARDSEN/DAGBLADET Vis mer

Det var ikke Bøes status som skapte uro. Det var hans utsagn da han forsto at en promilledom var uunngåelig:

«En straffesak mot meg vil skape like store oppslag som Treholt-saken!»

Politiet ba om en tilståelse Arne Treholt var blitt arrestert bare to uker tidligere i den største spionskandalen i norsk historie, og avisene brakte daglig nye avsløringer om diplomaten og AP-politikerens dobbeltliv. Hvis Bøe virkelig mente at en promillesak mot ham selv ville utløse en kraftigere nyhetsstorm, var det all grunn til å være på vakt.

Politiets overvåkingstjeneste (POT) ble koblet inn og så straks sjansen til å oppklare en av de mest betente sakene i tjenestens arkiv: Som en følge av sine konspirative kontakter med KGB-offiseren Aleksander Startsev hadde Bøe i 1960-åra vært mistenkt for å opptre som sovjetisk agent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sentrale etterforskere var overbevist om at Bøe solgte statshemmeligheter til dødsfienden på den andre siden av Jernteppet. Men etterforskningen frambrakte ingen endelige bevis, og saken var blitt henlagt i 1967.

Nå, 17 år seinere, ble Bøes utsagn tolket som om han hadde behov for å lette hjertet. Men da en erfaren etterforsker besøkte den aldrende ex-ministeren under soningen av promilledommen i Mosjøen hjelpefengsel og ba ham legge kortene på bordet, ble vedkommende møtt med taushet og bortforklaringer.

Bøe hadde samlet seg og nektet å erkjenne noe som helst.

- SKADE FOR NORGE: «Således kan det neppe være tvil om at Gunnar Bøes (bilde) handlinger representerte et forræderi av Treholt-format - til stor skade for norske og vestlige interesser», skriver Alf R. Jacbosen. Foto: NTB SCANPIX
- SKADE FOR NORGE: «Således kan det neppe være tvil om at Gunnar Bøes (bilde) handlinger representerte et forræderi av Treholt-format - til stor skade for norske og vestlige interesser», skriver Alf R. Jacbosen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Nå vet vi bedre - takket være Dagbladets avsløring av innholdet i de ugraderte delene av Mitrokhins arkiv. I perioden 1960 til 1963 ga Bøe en rekke muntlige og skriftlige opplysninger til KGB fra sin tid som statsråd, iberegnet informasjon om «amerikanernes dekryptering av sovjetiske hærsamband», noe som tilhørte Vestens mest sensitive hemmeligheter.

Således kan det neppe være tvil om at Bøes handlinger representerte et forræderi av Treholt-format - til stor skade for norske og vestlige interesser.

Den svikefulle diplomaten Enda mer pikant er Dagbladets avsløring av at en norsk toppdiplomat ifølge Mitrokhin-arkivet var KGB-spion. Diplomaten (anonymisert av Dagbladet red.anm.) tilhørte et velkjent homofilt miljø i utenriksdepartementet (UD) og ble første gang forsøkt vervet da han tjenestegjorde ved ambassaden i Moskva på slutten av 50-tallet.

Han ble overrumplet på et hotellrom med en mannlig lokkedue og truet med avsløring om han ikke gikk i KGBs tjeneste. Den gangen valgte han å legge kortene på bordet for ambassadøren, som straks sørget for at han ble hjemsendt. Han sa imidlertid ingenting da KGB kom tilbake, antakelig etter nye eskapader noen år seinere. Han ga etter for presset og leverte på 70-tallet «mer enn tusen hemmelige dokumenter» til sovjetrusserne.

SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasilij Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: PRIVAT Vis mer

Da POT intensiverte jakten på Treholt rundt 1980, var toppdiplomaten på listen over de mistenkte. Han ble etterforsket, men hadde angivelig da brutt kontakten med russerne.

Politisk eksplosivt Det pikante og politisk eksplosive for utenrikstjenesten er at diplomatens karriere i mellomtida syntes å blomstre. Han ble utnevnt til en ledende stilling til tross for at han i mellomtida var blitt tatt på fersk gjerning i en badstue med unge menn - og nok en gang måtte hjemsendes.

Det groteske er at KGB i en meget spent tid mellom Sovjetunionen og Vesten førte tre agenter i UD: Gunvor Haavik, som ga store mengder gradert informasjon om blant annet europeiske forhold, Arne Treholt, som leverte alt han kom over, blant annet om USA, og diplomaten, som formodentlig bidro med viktige opplysninger om vestlig utenrikspolitikk i form av «mer enn tusen» dokumenter.
Slutningen gir seg selv: Kreml visste antakelig det som var verdt å vite om norske og allierte standpunkt i utenrikspolitiske spørsmål.

Hva inneholder den graderte delen?

BLE HOMO-PRESSET: Ifølge Mitrokhin-arkivet var det på 1950-tallet at den norske diplomaten ble presset av KGBs på grunn av sin homoseksuelle legning. Homofil praksis var på dette tidspunktet straffbart i Norge. Til slutt lot han seg ifølge arkivmaterialet verve som agent. KGB ga han dekknavnet «Oscar». Foto: JOHN TERJE PEDERSEN/DAGBLADET/PRIVAT
BLE HOMO-PRESSET: Ifølge Mitrokhin-arkivet var det på 1950-tallet at den norske diplomaten ble presset av KGBs på grunn av sin homoseksuelle legning. Homofil praksis var på dette tidspunktet straffbart i Norge. Til slutt lot han seg ifølge arkivmaterialet verve som agent. KGB ga han dekknavnet «Oscar». Foto: JOHN TERJE PEDERSEN/DAGBLADET/PRIVAT Vis mer

Enda mer pikant blir saken om man tar med navnene som den ugraderte delen av Mitrokhins arkiv åpenbart ikke inneholder — til tross for at vi vet at de ble bearbeidet av KGB: fru statsminister Werna Gerhardsen i 1950-åra, ekspedisjonssjef Andreas Andersen ved statsministerens kontor i 1960-åra, og de sentrale AP-politikerne Reiulf Steen og Thorbjørn Jagland, som begge hadde mapper i Moskva og var blitt tildelt kodenavn.

Fant Mitrokhin ingenting om disse, eller er disse og andre mapper blitt flyttet til arkivets fortsatt graderte del? Er det i så fall riktig, som ryktene hevder, at uidentifiserte sosialdemokrater i Norge på slutten av 90-tallet hvisket uidentifiserte partifeller i London noen advarende ord i øret? Er det forklaringen på at så mange navn synes å mangle, og at boka om Mitrokhin og Norge aldri kom ut?

Et nøkkelhull til Europa og USA Dagbladets avsløring er en journalistisk bragd som i viktige saker bringer vår forståelse av KGBs virksomhet under den kalde krigen et betydelig skritt videre. For det første bekrefter Mitrokhin at KGB tilla operasjonene i den norske avkroken stor betydning — ikke for hva de fortalte om lokale forhold, men fordi de åpnet et kikkhull inn til hva som foregikk i Washington, London og Bonn, i EU og i NATO. Bøe fortalte russerne om amerikansk signaletterretning, Treholt brakte videre det han fikk vite av sine statsråd-kamerater om Pentagons planer, diplomaten må ha gitt fra seg UDs rapporter om utviklingen i EU og sentrale allierte nasjoner.

For det andre gir avsløringene i stor grad en oppreisning til POTs etterforskere, som i en årrekke ble anklaget for å drive heksejakt, særlig på politikere som tilhørte venstre fløy. Mitrokhins arkiv bekrefter at det ikke dreide seg om paranoide fantasier, men om mistanker som hadde reell grunn.

IKKE PARANOIA: «KGB-arkivet bekrefter at det ikke dreide seg om paranoide fantasier», skriver forfatter Alf R. Jacobsen. Her fra den sovjetiske ambassaden i Oslo.  Foto: ANNELISE JACKBO/DAGBLADET
IKKE PARANOIA: «KGB-arkivet bekrefter at det ikke dreide seg om paranoide fantasier», skriver forfatter Alf R. Jacobsen. Her fra den sovjetiske ambassaden i Oslo. Foto: ANNELISE JACKBO/DAGBLADET Vis mer

Endelig avdekker avsløringene nedslående forhold i utenrikstjenesten, som i en dramatisk periode under den kalde krigen var grundig penetrert av KGB. Dette bør ikke bare interessere historikerne. Dette bør også interessere vår nåværende regjering, særlig hvis KGB i tillegg hadde en del sentrale politikere i AP som uoffisielle samtalepartnere. Fraværet av en rekke personer som hadde kontakt med KGB, synes påfallende og styrker behovet for en uavhengig gransking. Hvilke følger hadde det for norsk utenrikspolitikk at KGB hadde tre betalte agenter i UD, og dessuten underhånds kontakt med politikere som aldri rapporterte til POT?

Det er det som gir Dagbladets avsløringer en ekstra dimensjon. De styrker opinionens legitime krav om å få vite resten. Det dreier seg ikke om historie. Det dreier seg i aller høyeste grad om politikk.

KGBS MEKTIGE SJEF: Jurij Vladimirovitsj Andropov var KGB-sjef 1967-1982. Siden ble han leder for Sovjetunionen.  
Foto: NOVOSTI
KGBS MEKTIGE SJEF: Jurij Vladimirovitsj Andropov var KGB-sjef 1967-1982. Siden ble han leder for Sovjetunionen. Foto: NOVOSTI Vis mer