MÅTTE SVARE FOR SEG: Anne Cecilie Hopstock, Khalid Skahs ekskone måtte i dag forklare seg i Oslo tingrett. Foto: Jon Terje Hellgren/Dagbladet
MÅTTE SVARE FOR SEG: Anne Cecilie Hopstock, Khalid Skahs ekskone måtte i dag forklare seg i Oslo tingrett. Foto: Jon Terje Hellgren/DagbladetVis mer

- Khalid kom i underbuksa med et våpen

Anne Cecilie Hopstock fikk i dag 11 spørsmål fra marokkanske myndigheter. Her er svarene hennes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Marokko har sendt norsk politi 11 spørsmål de ville ha stilt til Anne Cecilie Hopstock, ekskona til Khalid Skah. Hopstock forklarte seg i dag i Oslo tingrett, hvor hun detaljert redegjorde for sin versjon av dramaet da parets barn ble fraktet ut av Marokko.

Dagbladet gjengir her spørsmålene og de svarene Hopstocks ga på hvert enkelt i retten.

1: Hvor er barna (Navnene på barna er fjernet av Dagbladet.)?

- De befinner seg hjemme i Norge. Akkurat nå på skolen. Hjemme vil jeg, av sikkerhetsmessige årsaker, ikke si hvor er.

2: På hvilken måte har barna forlatt marokkansk territorium?

- De rømte fra sin far. De var blitt holdt fanget av sin far, men klarte å få tak i en nøkkel. De ble splittet av faren for å bryte dem ned. Men da marsvinet til sønnen min døde, fikk de være sammen. De prøvde først å komme seg ut via garasjen nede i kjelleren, men der var portene stengt. De kom seg etter hvert ut på gaten, praiet en drosje og fikk den til å kjøre til ambassadeområdet. De kom så langt pengene de hadde rakk. Jeg visste ingenting om flukten før jeg fikk en tekstmelding fra datteren min på morgenen 19. juni. Da satt barna alene på en kafé i sentrum av Rabat.

3: Har du hatt en rolle i denne utreisen?

- Jeg svarer ja. Etter at de rømte tok de kontakt på sms denne søndagsmorgenen. Jeg mottok meldingen like før 07 norsk tid. «Hei. Kan du ringe fortest mulig? (Datterens navn)*». Nå kunne ikke datteren min ringe direkte til ambassaden lenger. Skah  hadde klekket ut en plan om hvordan barna skulle finnes når de ringte ambassadens vakttelefon.  Jeg kontaktet min norske advokat og politiattacheen på den norske ambassaden i Marokko.

4: Hva er grunnen til at du ankom marokkansk territorium om bord på en seilbåt, og ikke som du pleier å gjøre?

- Det har å gjøre med samtalene jeg hadde med datteren min. Skah har truet meg. Derfor ønsket jeg ikke å bli registrert på en flyplass, sa Hopstock.

- Formålet med reisen var å redde barna.

5: Hvilket grensepunkt forlot barna marokkansk territorium fra?

- Fra havnebyen Smir. Vi reiste 21. juli fra Zeta i Spania. Jeg har en havneavgiftkvittering på dette. 22. juli reiste vi fra Zeta til Smir.

6: Har barna vært gjennom de gjeldende, lovlige tiltakene ved grensepostene ved utreise fra marokkansk territorium?

- Nei. Det var helt nødvendig å få dem ut. Faren var i ferd med å ta livet av dem. Lørdag 11. juli var siste gang jeg hadde hatt kontakt med dem før flukten. Da hadde jeg en svært dramatisk telefonsamtale med datteren min, som gjorde at jeg måtte handle.

7: Hvem hjalp deg i uttransporteringsoperasjonen av barna fra marokkansk territorium, med spesifisering i type hjelp?

- De to personene marokkanske myndigheter henviser til. De var mannskap på båten. Vi oppholdt oss hele tiden i havneområdet i Smir. Jeg vil ikke navngi disse personene.

8: Har du hatt en rolle i transporten av barna fra boligen til Skah til boligen til den norske ambassadøren?

- Til det svarer jeg: Nei. Barna fikk tak i meg via en lånt mobiltelefon. Jeg kontaktet min advokat, som kontaktet UD. Siden ble det opprettet kontakt mellom UD og politiattacheen, som oppholdt seg i Marrakech. Det visste jeg ikke da. Omkring fem timer etter at de hadde rømt, ble de hentet av ham på en McDonald's-restaurant i sentrum av Rabat. I mellomtiden prøvde jeg å finne ut hvordan jeg skulle kunne komme meg nedover. Etter at de var kommet inn i bilen kjørte de ytterligere fem timer rundt, før de kunne komme inn i residensen. Jeg har fått høre i ettertid at UD sa de ikke under noen omstendighet skulle kunne komme inn i residensen. Ambassadør Blokhus hadde nøkkelen, og fløy fra Paris. Barna kom inn i 15-16-tiden lokal tid.

9: Den 21. juni 2009 oppsøkte du din fraskilte ektemann i hans bolig, sammen med en funksjonær fra den norske ambassaden i Rabat. Brøt dere dere inn, og truet ham med pistol og tåregass?

- Jeg oppsøkte boligen med en leid hjelper fra Norge, ikke en funksjonær fra ambassaden. Hensikten var å gjøre det klart overfor barna at jeg ikke ville gi dem opp. Jeg banket hardt på døren, det er riktig. Vi bråkte ganske mye. Mange naboer fulgte med, det var en søndag og mange var hjemme. Det var dermed flere vitner. Det var jeg som skrek og sparket. Jeg sparket et hull i døren.

- Khalid kom med våpen
 Jeg begynte å titte inn og rope inn til barna at jeg var der, og ga beskjed om at jeg ville gjøre alt som sto i min makt for å få dem ut. Da hørte jeg et ladegrep. «Petter» ropte «våpen!». Khalid kom i underbuksa med et våpen. Vi hadde ikke noe våpen, ei heller noen sprayflasker. Jeg var aldri inne i boligen, og ønsker i sammenheng med det å si at dette er en leilighet vi kjøpte sammen i 2002. Den er satt i barnas navn. Jeg betrakter den som et felleseie, og mange av mine eiendeler var også til stede i leiligheten. Jeg mener det er min egen dør jeg har ødelagt. Etter våpentrusselen hopper «Petter» ned trappegangen, jeg inn til en nabo. Naboene ble også redde. Jeg titter i kikkhullet i nabodøra, og ser Khalid begynne å virre rundt. Jeg fikk kontakt med «Petter» via callingtelefonen. Han sa han skulle løpe for å få tak i politiet. Naboene jeg var inne hos ville ha meg ut, da de ikke ville bli involvert i noe.

Flyktet
En av mennene i leiligheten går bort og snakker med Khalid. Da løp jeg. Forbi døren, og ned trappen. Khalid kom etter. Vi sprintet ned trappen, rundt heisen. Jeg hadde en alarm i bukselinningen, og utløste denne. Den lagde mye lyd, og Khalid skvatt. Jeg fikk den halvmeteren jeg trengte for å ikke bli innhentet. Nede i inngangen sto det masse mennesker - jeg forsøkte å forklare at det kom en mann med våpen. Jeg vant mer tid da Khalid måtte surre håndkleet rundt pistolen på nytt, og fikk kontakt med «Petter» igjen. Til slutt ringer en utenlandsk kvinne i en nabogård til politiet. Jeg fikk låne en bil og kjørte vekk, før Petter ga beskjed om at politiet var kommet. Jeg kjørte tilbake. Vi forklarer situasjonen, politifolkene som har kommet sto bare og måpte og gjorde ingenting.  Etter en stund dukket det opp en høyerestående politimann, med svart skjorte og solbriller. Khalid smilte og geipet - vi skjønte at noe skjedde, som vi ikke hadde kontroll på.

- Satte seg på panseret
Khalid og politimannen kom over gaten til oss. Han spurte hva jeg gjorde, jeg spurte hvem han var. Han sa han var en venn av Khalid. Han anklaget meg for å lage bråk. Vi forsøkte å kjøre vekk, hvorpå Khalid satt seg på panseret og rev av vindusviskeren. Vi kjørte vekk, men var usikker på hva vi skulle gjøre. Vi kontaktet ambassaden. Politiattacheen kjørte meg til Zeta.

10: Hva er din kommentar til sms'en du sendte Khalid Skah med et smilefjes i, etter rømningen?

- Ja, jeg sendte en blunkende smiley. Det var barnslig, men med alle de truslene jeg hadde mottatt var det en måte å få det ut på. Der og da var det en avreagering.

11: Hva er ditt svar på det som har stått i norske aviser om at du har fått støtte og hjelp fra norske myndigheter til å frakte dine barn ut av Marokko?

- Mitt problem gjennom de siste to og et halvt årene er manglende støtte og hjelp fra norske myndigheter, sa Hopstock, som påpekte at dette endret seg etter at ny informasjon om barnas tilstand ble kjent.
- Utover 2009 har det hele tiden vært en dialog mellom norske og marokkanske myndigheter. Det var hele tiden vårt ønske å ordne dette innenfor systemene. Fra mai 2009 begynte vi å ha møter med en saksbehandler hos UD som begynte å fatte ansvaret. UD hjalp meg å skrive et brev til en barnerettsorganisasjon i Marokko, som jeg aldri fikk svar fra. Når det virkelig sto på måtte det gjøres noe. Men jeg forundres også over de skriveriene.

Hun legger til, på spørsmål fra sin advokat Marte Svarstad Brodtkorb, om kjennelsen i barnefordelingssaken er oversatt til arabisk.

- Ja.