Khomeinis voktere

Det iranske Vokterrådet er det største hinderet for demokrati i landet, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR IRANERNE I DAG går til parlamentsvalg, kan de ikke stemme på hvem de vil. Mange kandidater er nemlig blitt utelukket fra å stille opp. Det har det såkalte Vokterrådet sørget for.

Til sammen 1700 av de opprinnelige kandidatene slapp ikke gjennom Vokterådets nåløye fordi de ikke ble regnet som trofaste nok mot ayatolla Khomeinis islamske prinsipper. De fleste av dem som ble skviset, tilhører de moderate og reformvennlige. Derfor er det uansett duket for seier for de konservative kreftene i dag.

Vokterrådet dukket opp som en institusjon etter Khomeinis islamske revolusjon i Iran i 1979. Rådet består av 12 medlemmer, alle menn. Seks av medlemmene skal være geistlige, og disse velges direkte av landets mektigste mann, den åndelige lederen, til vanlig kalt den øverste rettslærde. Siden Khomeinis død har dette vært ayatolla Ali Khamenei. De seks andre, som også vanligvis er geistlige, velges av nasjonalforsamlingen Majlis, men de folkevalgte kan ikke velge hvem de vil. Den øverste lederen for rettsvesenet sender Majlis ei liste over valgbare kandidater, alle tilhørende den konservative fløyen. Det hører med til historien at den åndelige lederen bestemmer hvem som skal være øverste leder for rettsvesenet.

FRA 2000 TIL 2004 hadde de moderate flertallet i Majlis. Den gang ble det gjort forsøk på å hindre utnevnelse av konservative medlemmer til Vokterrådet. De folkevalgte sendte lista fra den øverste lederen av rettsvesenet tilbake uten godkjennelse, men fikk bare nye konservative navn å forholde seg til. Dermed var man like langt.

Etter 2004 har ikke dette problemet eksistert fordi de konservative vant en klar valgseier det året. Årsak: Vokterrådet ekskluderte over 2000 moderate kandidater, noe som svekket valgfriheten kraftig. Ikke uventet ble også valgdeltakelsen lav.

VED SIDEN AV å godkjenne kandidater til valgene har Vokterrådet også i oppgave å vurdere om nye lover er i tråd med Khomeinis islamske prinsipper og den islamske grunnloven. Majlis foreslår lovene og sender dem til Vokterrådet. Hvis de konservative menn har innsigelser, blir lovene sendt tilbake til Majlis som må endre dem. Hvis de folkevalgte og Vokterrådet ikke blir enige, havner saken hos det såkalte Meklerrådet. Meklerrådets medlemmer er alle utnevnt av den åndelige lederen. Dermed er ringen sluttet.

Lederen for Vokterrådet er ayatolla Ahmad Jannati. Han er en av de største haukene i den islamske ledelsen og er kjent for sine antivestlige taler under fredagsbønnen i Teheran. Da Dagbladet var til stede på en slik fredagsbønn i september i fjor, brukte Jannati som vanlig storslegga.

– Vi vil svare fienden med store og villige styrker, sa ayatollaen før han ba den amerikanske regjeringen dra til helvete.

VOKTERRÅDET HAR VÆRT under sterk kritikk foran dagens valg. I begynnelsen av februar hisset rådets medlemmer på seg konservative grupper da ayatolla Khomeinis barnebarn Ali Eshraghi (39) ble nektet å stille som kandidat. Etter sterke protester, angivelig også fra Khomeinis enke, ble vedtaket omgjort. Dermed stiller Eshraghi, som betegner seg selv som en uavhengig politiker, opp i dagens valg.

Irans tidligere reformvennlige president Mohammad Khatami har de siste dagene gått hardt ut mot Vokterrådet. Han beskylder medlemmene for å misbruke islams prinsipper og sier at det iranske folket fritt må kunne velge sine parlamentsmedlemmer.

– Frihet betyr at folk må ha lov til å sette spørsmålstegn ved styringssystemet og ha mulighet til å endre det på fredelig vis, sier

Khatami. Hans uttalelse viser skillet mellom reformistene og de konservative.

Mens reformistene mener at folkeviljen skal være avgjørende, hevder de konservative geistlige at makten i det iranske samfunnet er gitt av gud. Guds vilje, og ikke folkets, er det avgjørende. I en slik situasjon er det umulig å få til et demokrati etter vestlige prinsipper.

FORELØPIG HAR INGEN med avgjørende innflytelse verken ønsket eller villet sette spørsmålstegn ved det iranske styringssystemet. Ayatolla Khomeinis ånd svever fremdeles over det iranske samfunnet, nesten tjue år etter hans død. Likevel gir ikke de moderate opp. Foran dagens valg har mange av dem oppfordret folk til å stemme, for at Iran ikke skal synke ned i politisk apati og ikke minst fordi det er presidentvalg til neste år. Om de moderate ikke vinner dagens parlamentsvalg, har de ett stort mål foran presidentvalget: Å forhindre gjenvalg av Mahmoud Ahmadinejad.