SPORLØST BORTE: Milliardærkona Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt hjem i Lørenskog 31. oktober 2018. Politiet antar at hun ble bortført på morgenen eller formiddagen. Torsdag frigjorde politiet nye videobilder. Reporter: Audun Hageskal. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Anne-Elisabeth Hagen antatt kidnappet

- Kidnappere utsetter seg selv for risiko

- Jeg tror ikke eventuelle kidnappere vil være iskalde uansett hva som skjer, sier ekspert på frihetsberøvelse.

Det var få utenom den nærmeste familien som visste hva som hadde skjedd med Anne-Elisabeth Hagen (68). Siden 31. oktober 2018 har hun vært sporløst forsvunnet, og politiet jobbet med saken i all hemmelighet - fram til onsdag morgen.

Politiet mistenker at hun er blitt kidnappet, men har ingen mistenkte i saken. Kidnappere skal ha framsatt et krav om 85 millioner kroner i løsepenger betalt i kryptovalutaen Monero.

- Med tanke på det vi vet så langt om den antatte kidnappingen, og at det har pågått over lengre tid, så tenker jeg at det kan være profesjonelle yrkeskriminelle med god peiling som står bak, sier seniorrådgiver og ekspert på frihetsberøvelse og gisselsituasjoner i Aeger Group, Fredrik Rye-Ramberg, til Dagbladet.

Han utelukker at det kan være amatører som står bak. Han tror heller ikke at det er første gang eventuelle kidnappere i denne saken har gjort dette, men:

Ivar Fahsing, forsker på Politihøgskolen og fagansvarlig for utdanning av drapsetterforskere. Foto: PHS
Ivar Fahsing, forsker på Politihøgskolen og fagansvarlig for utdanning av drapsetterforskere. Foto: PHS Vis mer

- Jeg tror det er upløyd mark for dem når det gjelder valg av valutaen de krever. Verdien på kryptovalutaen Monero er halvert fra 31. oktober og fram til nå. Det er ikke en spesielt stabil kryptovaluta, sier han.

- Peker mot utlandet

Ivar Fahsing, forsker ved Politihøgskolen og fagansvarlig for utdanning av drapsetterforskere, tror kidnapperne er profesjonelle.

- Det peker mot utlandet. Hvis dette er organisert, er det ikke usannsynlig at personene har gjort det samme et annet sted før. Det er ikke slik at man gjør slik type kriminalitet én gang også slutter med det, sier han, som har skrevet flere lærebøker om organisert kriminalitet.

Han peker for eksempel på Osen-saken i Bergen, der kunstmillionær Reidar Osen ble kidnappet i 2015. Osen kom seg imidlertid løs etter tre timer med store skader. Politiet har fortsatt ikke dømt noen for kidnappingen.

- Det er ikke usannsynlig at de samme folka kan ha prøvd det samme flere ganger, men mislykkes. Osen-saken kan være det. Det kan være andre steder i Norge eller Sverige der de samme folka har forsøkt før og at man oppsøker dem på nytt. Sjansen for at dette er norske kriminelle er ikke stor, sier han til Dagbladet.

Stor risiko

- Når man ser på modus operandi i slike saker er handlingen godt planlagt i alle faser. De ønsker å skremme og vekke frykt for å få personen som har økonomiske midler til å gå med på kravene. Også fra kidnapperes side er det et ønske om å få situasjonen raskt avklart, sier Rye-Ramberg og peker på at de antatte kidnapperne også har valgt å ta en risiko.

FORSVANT: Milliardærkona Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant fra sitt hjem i Lørenskog 31. oktober 2018. Politiet antar at hun ble bortført på morgenen eller formiddagen. Dette vet vi. Video: Bones, Rydning, Storrusten. Klipp: Ørjan Ryland Vis mer

- De utsetter seg selv for stor risiko under selve kidnappingen, men også så lenge de har offeret i sin varetekt fordi de hele tiden risikerer å bli avslørt.

- Har de sterk psyke?

- De har ikke nødvendigvis sterkere psyke enn andre, eller er ekstraordinære individer, men de er yrkeskriminelle som har lettere for å ty til vold enn andre. Disse personene frykter heller ikke politiet. De har gjort en vurdering av den mulige belønningen opp mot eventuell straff.

Har vurdert belønningen

Ifølge Rye-Ramberg inngår også en vurdering av politiets voldskapital i de antatte kidnappernes planlegging.

- Politiet i Russland og Sør-Amerika har eksempelvis lavere terskel for å bruke dødelig vold enn politiet i Norge. De har vurdert at belønningen er større enn de mulige konsekvensene.

- Er de villige til å drepe?

- Jeg kan ikke si det, men man må tenke på at de er yrkeskriminelle som har utført en handling mot sivile. Samtidig er terskelen høyere for å drepe i Nord-Europa og Skandinavia fordi et menneskeliv her blir sett på som mer verdt enn i andre deler av verden.

BIOLOGISKE SPOR: Politiet har kalt inn hunder i søket etter den angivelig kidnappede Anne-Elisabeth Hagen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Presset øker

Siden politiet gikk offentlig ut om den mulige bortføringen har saken fått stor oppmerksomhet i mediene.

- At politiet viser at de er kjent med saken øker presset på den som er frihetsberøvet. Så lenge de antatte kidnapperne oppfatter at kidnappingen er holdt skjult, har de en beskyttelse gjennom anonymitet, men denne minsker i takt med den aktive letingen etter offeret. Presset om å komme til en løsning økes, sier Rye-Ramberg.

De antatte kidnapperne kan likevel ha vært forberedt på nettopp dette, mener Rye-Ramberg.

- Det kan være sånn at de ikke vet om politiets innblanding fram til nå, men de kan ha antatt det. All oppmerksomheten kan for eksempel få dem til å røre på seg. Jeg tror ikke de vil være iskalde uansett hva som skjer, sier Rye-Ramberg.

- Virker ikke profesjonelt

Tidligere politimann og forfatter Jørn Lier Horst er imidlertid usikker på hvor profesjonelle de antatte kidnapperne er.

- Det har på mange måter tegnet seg et bilde av en godt planlagt og velregissert handling, hvis man følger hovedhypotesen om bortføring. Men jeg er ikke så sikker på om det er så profesjonelt likevel, sier han til Dagbladet.

Politiet har fortalt at de bare har hatt begrenset kontakt med det de kaller «motparten», som de bare har kommunisert med over en digital plattform.

- Det er helt underlig at noen skal sitte og holde en person bortført i ukevis uten å være mer aktiv for å få pengene utbetalt. Det virker ikke profesjonelt, sier Horst.

Han mener det framstår som om gjerningspersonene ikke har lyktes med det som følger etterpå.

- Det er en del logistikk som følger når man holder en person fanget, som vakthold, mat, og sanitærforhold. Det å få til en dialog, og til slutt oppnå målet om å få utbetalt en pengesum, for deretter å komme seg unna uten å bli tatt.

Etterlyser personer på videoklipp

Torsdag offentliggjorde politiet to videoklipp fra utenfor milliardær Tom Hagens arbeidsplass på morgenen 31. oktober i fjor.

Videoklippene kan være svært sentrale i den mystiske forsvinningen av hans kone Anne-Elisabeth Hagen (68).

Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som går forbi Hagens arbeidsplass om morgenen og på formiddagen. Etter at politiet gikk ut med saken har det kommet inn over 100 tips fra publikum. Etterforskerne vet fortsatt ikke hvor Anne-Elisabeth Hagen befinner seg, eller i hvilken tilstand hun er i.

PREGET: Rolf Arne Letvik (64) er venn og nabo til bortførte Anne-Elisabeth Hagen. Han skjønte fort at noe var galt og er svært fortvilet over at det har gått så lang tid uten en løsning. Video: Jesper Nordahl Finsveen og Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer