Afghanistan:

Kidnappet av Taliban: - Hæren var søppel

Filmskaper, konvertitt og tidligere Taliban-fange Pål Salahadin Refsdal tror Talibans maktovertakelse i Afghanistan vil gjøre livet lettere for al-Qaida - men vanskeligere for IS. 

STERKE INNTRYKK: Nå etterforsker det amerikanske luftforsvaret hendelsene på flyplassen i Kabul basert på flere videoer som florerer på sosiale medier. Reporter: Jeanette N. Vik. Video: NTB, Twitter. Vis mer
Publisert

- Den afghanske regjeringsstrukturen og hærstrukturen var søppel, rett og slett. Den ytte ikke noe motstand i det hele tatt. Det er ikke det at Taliban var så utrolig effektive på slagfeltet, det var at hierarkiet blant dem som skulle forsvare staten mot Taliban ikke fungerte.

Det sier Pål Salahadin Refsdal til Dagbladet om Talibans lynraske maktovertakelse i Afghanistan.

Journalisten, fotografen og dokumentarfilmskaperen ble i 2009 kidnappet av en Taliban-kommandant i Afghanistan. Under det seks dager lange fangenskapet konverterte han til islam. Han er fremdeles praktiserende sunnimuslim.

Seinere har han tilbrakt sju uker med al-Qaida i Nordvest-Syria. Oppholdet resulterte i den Amanda-vinnende dokumentaren «Dugma - The Button» fra 2016 og boka «Martyrene».

PRISVINNER: «Dugma - The Button» vant Amanda-prisen for beste dokumentarfilm i 2016. Foto: Terje Bendiksby / NTB
PRISVINNER: «Dugma - The Button» vant Amanda-prisen for beste dokumentarfilm i 2016. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

- Smart taktikk

Tidlig i mai begynte NATO å trekke seg ut fra Afghanistan. Etter kort tid brøt kamper ut mellom Taliban og afghanske myndigheter i Helmand-provinsen.

Taliban tok gradvis over store deler av den afghanske landsbygda, og de siste ukene falt stadig flere provinshovedsteder - før også hovedstaden Kabul falt 15. august, og president Ashraf Ghani rømte landet.

Det er offiserskorpset, politikerne og ministrene i Afghanistan som har sviktet, mener Refsdal.

- Det er dem som har beriket seg på den vestlige støtten, og så har nesten ingenting gått til soldatene.

Noen har gått sultne og uten ammunisjon, hevder han. Ved å overgi seg til Taliban, skal de ha fått penger for å reise hjem til landsbyene sine.

- Man må gi Taliban credit for at de har brukt en veldig smart taktikk. De har forhandlet, de har tilbudt amnesti. Det viktige for dem har ikke vært å ta livet av flest mulig regjeringssoldater, det viktige har vært å komme til makten så fort som mulig. Og det har de jo klart utmerket. Dette kommer til å gå inn i historien som en av de virkelig eksepsjonelle maktovertakelsene, hevder han.

KONFLIKTFORSKER: Jeg tror at Afghanistan under Taliban vil se store forskjeller mellom by og land - altså ikke helt ulik situasjonen slik den alltid har vært i Afghanistan, tross alt, sier Cecilie Hellestveit. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
KONFLIKTFORSKER: Jeg tror at Afghanistan under Taliban vil se store forskjeller mellom by og land - altså ikke helt ulik situasjonen slik den alltid har vært i Afghanistan, tross alt, sier Cecilie Hellestveit. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer

Uenig

Eksepsjonell? Det er konfliktforsker Cecilie Hellestveit uenig i. Hun er jurist og samfunnsviter ved Folkerettsinstituttet, har doktorgrad i krigens folkerett, og har bakgrunn fra blant annet FN, NUPI og PRIO.

- Dette er ikke så ulikt det Taliban gjorde i 1996. Da var det også en ekstremt rask og lite blodig overtakelse. Det er faktisk en av de maktovertakelsen i verden hvor det er færrest rapporter om seksuelle overgrep under hele erobringen, sier Hellestveit til Dagbladet.

Les Hellestveits analyse av maktovertakelsen her

Røde Khmer

Refsdal tror Talibans maktovertakelse i Afghanistan vil gjøre livet lettere for al-Qaida - men vanskeligere for IS.

- Hvis man følger den dekningen vi har hatt i norsk og vestlig media, så skulle man tro at det er Røde Khmer (kommunistpartiets væpnede styrker i Kambodsja, som sto bak drap og masseutryddelser på 1970-tallet, red.anm.) som har gått inn i Kabul. Det er det jo absolutt ikke, sier han.

- Alle indikasjoner tyder på at de legger seg på en linje hvor de ønsker forsoning, og å bli akseptert - ikke bare av befolkningen i de store byene i Afghanistan, men også internasjonalt.

AFGHANISTAN: Afghanistans tidligere president kom med sin første offentlig uttalelse etter at han rømte landet etter at Taliban overtok makten i Kabul. Video: AP Vis mer

- Minimalt med hevnaksjoner

Refsdal framholder at det har vært få hevnaksjoner under og etter de siste ukenes angrep, hvor Taliban har overtatt byer og baser. Han viser til to han er kjent med.

- Det er jo relativt minimalt i en slik stor operasjon, hvor de har overtatt hele landet i løpet av så kort tid, sier Refsdal om de to aksjonene.

Det eksakte antallet hevnaksjoner i Talibans regi er uklart. Tidlig i august anklaget blant annet den amerikanske og den britiske ambassaden Taliban for å ha «massakrert dusinvis med sivile i hevndrap som kan muligens kan anses som krigsforbrytelser» i Spin Boldak nær grensen til Pakistan, ifølge Al Jazeera. Taliban avviste anklagene.

- Den norske, sosialdemokratiske innvendingen her vil vel fort være at to hevnaksjoner er to hevnaksjoner for mye?

- Det kan godt være. Men hvis du ser tilbake på den gangen Taliban mistet makten, var det massehenrettelser på talibansoldater - spesielt i området Kunduz, av militsen til Abdul Rashid Dostum. De ble sperret inne i fraktcontainere i ørkenen, hvor de døde en masse. Den norske, sosialdemokratiske reaksjonen var fraværende under den maktovertakelsen, hevder Refsdal.

- Massive overgrep

Den tidligere usbekiske krigsherren Dostum var sentral i Nordalliansen, som kjempet mot Taliban på slutten av 90-tallet. Han var visepresident i Afghanistan fra 2014 til 2020.

- Nå har Taliban utlyst amnesti for alle som har jobbet mot dem. Hvor langt det amnestiet går, er jo litt for tidlig å si. Jeg vil gjette at hvis de får tak i en som virkelig har mye blod på hendene - som Dostum - vil han nok bli hengt. Men fotsoldater og slike, tror jeg at det er god grunn til å tro at vil gå klar av hevnaksjoner, sier Refsdal.

Cecilie Hellestveit er delvis enig.

- Våre afghanske allierte i 2001 sto for massive overgrep mot Taliban og deres støttespillere. Der er det en del folk som rett og slett har veldig mange svin på skogen, og som nå frykter for sine liv - med god grunn, sier hun.

For andre aktører i det afghanske samfunnet, er situasjonen mer usikker, mener hun.

- Daglige drap

Christian Nellemann er leder for det norske Rhipto-senteret, som står bak en mye omtalt rapport som hevder at Taliban utfører en målrettet dør-til-dør-aksjon rettet mot utvalgte afghanske individer og deres familiemedlemmer.

Nellemann viser til at Taliban i praksis har kontrollert store områder i distriktene i lang tid. Han er mindre optimistisk enn Refsdal:

- De har drept mellom 10 og 30 medlemmer av afghanske sikkerhetsstyrker daglig - daglig - de siste åra. Individer i de områdene, som var tilknyttet politiet eller den afghanske hæren, har blitt drept og likvidert hele tida. Alle i disse gruppene er i superhøy risiko, hevder han overfor Dagbladet.

Demokrati? - Nei

- Det er en tragedie. De er satt 20 år tilbake i tid. De er livredde.

Det sa TV 2s korrespondent Fredrik Græsvik til frammøtt presse etter at han landet med det første flyet med evakuerte nordmenn fra Afghanistan landet på den militære delen av Gardermoen klokka 08.19 fredag morgen.

- Hvis du spør Taliban om demokrati, så sier de nei. Det er de ikke interessert i. Men min erfaring med afghanere, er at de er veldig demokratiske - på det lokale nivået, sier Refsdal.

ALVORLIG: Danmarks statsminister Mette Fredriksen sier situasjonen i Afghanistan er katastrofal. Vis mer

Han viser til den utstrakte bruken av eldreråd for å fatte lokale avgjørelser i landet.

- Hvis man forutsetter at Taliban før eller seinere ville overta makten i Afghanistan, hvilket var sannsynlig, så tror jeg at det som skjedde kanskje var det beste. Det var forhandlinger, og en overtakelse av i hvert fall de to siste byene, Jalalabad og Kabul, uten store kamper.

I FELT: Pål Refsdal sammen med en UCK-soldat i Kosovo. Foto: Pål Refsdal
I FELT: Pål Refsdal sammen med en UCK-soldat i Kosovo. Foto: Pål Refsdal Vis mer

Grasrotbevegelse

Det er vanskelig å si i hvilken grad Taliban har støtte i den afghanske befolkningen, ifølge Refsdal.

- Å si hvor mye støtte en gruppe har i krig, er en umulig oppgave. Jeg vet det finnes statistikker på det, men folk svarer ikke ærlig i krig. Hvis jeg kan få lov til å spekulere litt: Taliban er jo en gruppe som har oppstått på landsbygda. De representerer i stor grad tenkemåten til landsbybefolkningen i Afghanistan.

- En grasrotbevegelse?

- Ja, det er de jo absolutt. De ville ikke kunnet fungere uten støtte lokalt i landsbygda. Dette er en rural bevegelse, sier Refsdal.

Derfor kan det fort oppstå kulturkollisjoner mellom Taliban og den urbane befolkningen i de store byene, som har levd med vestlige innflytelser i 20 år, mener Refsdal.

Konfliktforsker Cecilie Hellestveit stiller seg bak dette.

- Det kommer til å bli krevende for Taliban å balansere pragmatiske løsninger i Kabul og andre store byer med en knallhard ideologisk fane, som forventes i rurale områder. Jeg tror at Afghanistan under Taliban vil se store forskjeller mellom by og land, sier hun.

Refsdal underslår ikke problemene knyttet til kvinners rettigheter i Afghanistan - men framholder at dette primært er et kulturelt problem, spesielt på landsbygda.

- Positive sider

Refsdal viser til at Taliban-kommandanter har latt seg intervjue av kvinnelige journalister. Han tror det er mer enn et forsøk på å renvaske Talibans omdømme.

Først og fremst er Taliban opptatt av å få hjulene i det afghanske samfunnet i gang igjen, hevder han.

- Jeg tror de er mer pragmatiske, og mer sensitive når det gjelder hvordan de oppfatter av bybefolkningen enn de var før. Også hvordan de oppfattes internasjonalt.

Når sjokket over Talibans lynraske vei til makten legger seg, tror Refsdal at mange vil innse at situasjonen er mindre dramatisk enn antatt.

PÅ JOBB: Pål Salahdin Refsdal sammen med den britiske konvertitten Abu Basir al-Britani i det nordvestlige Syria. Foto: Privat
PÅ JOBB: Pål Salahdin Refsdal sammen med den britiske konvertitten Abu Basir al-Britani i det nordvestlige Syria. Foto: Privat Vis mer

- Det vil faktisk være, tør jeg påstå, noen positive sider ved Talibans maktovertakelse. Det ene er dette med korrupsjon, som var hovedgrunnen til at den forrige regjeringen kollapset så fort. Taliban vil sannsynligvis slå hardt ned på korrupsjon, hevder han.

Han viser til såkalte «spøkelsessoldater», en praksis hvor falske navn føres opp på militærlister, med hensikt om å hente ut hele eller deler av lønningene deres. I 2016 skrev The Guardian at opptil 40 prosent av de registrerte troppene i Helmand-regionen var falske navn eller døde menn.

- Jeg tror også at Taliban, hvis de ønsker, kan komme til å stanse eller begrense opiumproduksjonen. Det gjorde de forrige gang de kom til makten.

- Lettere for al-Qaida

I 2000, da Taliban sist satt med makten i Afghanistan, la de ned forbud mot produksjonen – og stoppet med det tre fjerdedeler av verdens opiumproduksjon i løpet av ett år, ifølge The New York Times.

Siden den gang har imidlertid Taliban inntatt en mer aktiv rolle i narkotikaøkonomien. BBC anslo i 2018 at Taliban har tjent mellom 100 og 400 millioner dollar årlig på å beskatte ulike ledd i opiumproduksjonen.

- Det tredje som kan bli et positivt resultat av Talibans maktovertakelse, er at de hater Den islamske stat. De er i krig med IS, og har vært det siden begynnelsen, sier Refsdal.

IS kan fort være ferdig i Afghanistan, mener han.

Mandag forrige uke advarte Frankrikes president Emmanuel Macron mot at Afghanistan kan bli et tilholdssted for terrorisme under en TV-sendt tale, ifølge NTB.

- Al-Qaida er i Afghanistan, og har vært der hele tiden, sier Refsdal.

Han tror at terrororganisasjonen kommer til å ha det lettere i tida som kommer - med mindre Taliban faller ned på at de får mer internasjonal «goodwill» ved å slå ned på dem.

- Al-Qaida vil nok ha det lettere med Talibans maktovertakelse. IS vil ha det vanskeligere.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer