Kikker på Kursk

Den norske dykkerbåten Mayo ankom havaristedet i går og har sendt u-båter ned til Kursk. Se videoen som viser hvordan tidenes kanskje farligste sjøberging skal foregå!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med Mayos ankomst på havaristedet, starter en av tidenes vanskeligste og farligste bergingsoperasjon til sjøs. I går sendte de ned et ubemannet undervanns-fartøy med kameraer om bord.

- Jeg var i kontakt med skipperen i natt, og han anslo at denne første rekognoserings-økten vil ta cirka et døgn. Informasjonen de får fra u-fartøyet avgjør når de skal sende ned de første dykkerne. Det skjer trolig i løpet av de nærmeste dagene, sier informasjonsansvarlig Einar Skorgen i DSND Subsea - det norske selskapet som har fått ansvar for undervanns-operasjonene under Kursk-hevinga.

Politisk prestisje

Den tidligere admiralen opplyser at alt går etter planen så langt. Meningen er at Kursk skal løftes fra havbunnen midt i september. Før den tid skal Subsea-dykkerne rydde bort eksplosiver og klargjøre den russiske atomubåten.

- Vi kommer til å ta dette stegvis. Jeg ser ingen store problemer framover, men vi er avhengige av god kommunikasjon med russerne, sier Skorgen til Dagbladet.no.

Flere russiske fartøy er på havaristedet, og høyere offiserer besøkte Mayo i går. President Vladimir Putin har lagt ned mye politisk prestisje i at ofrene skal hentes opp fra ubåten som sank 12. august i fjor. Nederlandske Mammoet fikk jobben med å heve den 18 000 tonn tunge atomdrevne ubåten fra 108 meters dyp.

Se data-animasjonen som viser hvordan Kursk skal heves fra havbunnen og fraktes til Murmansk.

Les mer på infosida til nederlandske Mammoet som har ansvaret for Kursk-hevinga.

Ingen norske dykkere

Det var en stolt administrerende direktør i Subsea, Geir Aune, som forrige uke innkalte til pressekonferanse for å fortelle hvordan Kursk skal heves med norsk hjelp.

- Det er en viktig anerkjennelse av vårt firma at vi ble valgt til å gjennomføre undervannsarbeidet i forbindelse med hevinga, sier Aune.

Likevel er det ingen norske dykkere blant de 25 utvalgte. Det er flest briter, en amerikaner og noen russere.

Viktig for Putin

Tidligere øverstkommanderende for Nord-Norge, admiral Einar Skorgen, er ansatt som informasjonsansvarlig hos Subsea i forbindelse med Kursk-jobben. Han hadde en nøkkelrolle på norsk side etter havariet, og gleder seg til å følge Kursk-saken til veis ende.

Han tror russerne vil være mye proffere med det praktiske arbeidet og i mediehåndteringen denne gangen. Som Subsea-ansatt er han kontraktbundet til å klarere all presseinformasjon med russiske myndigheter. Men skulle noe gå galt, er det hensynet til sikkerheten som veier tyngst.

- Vi vil umiddelbart gå ut med informasjon av kritisk art, så får vi heller ta eventuell kritikk fra russerne i ettertid, lover Skorgen.

Han understreker at det er mye som kan gå galt under den drøyt to måneder lange operasjonen.

- To aktive reaktorer har vært om bord, og det har aldri vært utført en berging hvor man vet så lite om hva som er i reaktorrommet. I tillegg kommer faren for eksplosiver og torpedoer. Denne bergingen skårer svært høyt på risikoskalaen, fastholder den tidligere sjefen for ubåtvesenet i Norge.

Ville hatt mer tid

Dykkerskipet Mayo

  • 90 meter langt og 18 meter bredt
  • To dykkerklokker
  • Mannskap på 80 - deriblant flere nordmenn
  • Britiske, amerikanske og russiske dykkere
  • Annen info: Bygget 1987, registrert i Bahamas, 12 knot, 4294 bruttotonn

Andre alvorlige farer er dårlig vær, radioaktiv lekkasje og alt mulig som kan gå galt under den svært teknisk kompliserte operasjonen. Bellona la forrige uke fram en ti-punkts-liste over ting som kan gå galt under Kursk-hevinga. De anslår at det er sju tonn eksplosiver i baugen som var fullastet med 18 torpedoer og 24 krysserraketter.

Av alle usikkerhets-momentene framhever Subsea tiden som den viktigste.

- Det er veldig mye som skal gjøres, og mye som kan ta lenger tid enn antatt. Dette må skje før vinteren kommer i Barentshavet, sier Subsea-sjef Aune.

- Russernes mål er å ha Kursk i havn i Murmansk i midten av september. Er det realistisk?

- Det vil jeg ikke ha noen formening om, sier Aune.

Slik heves ubåten Kursk

  • Dykkerskipet Mayo ankommer havaristedet tidlig neste uke. De første dagene går med til målinger og forberedelser.
  • Rekognoseringsdykkene er svært viktige. Ubåten og området rundt skal kartlegges grundig med tanke på eksplosiver. Alt farlig materiell må fjernes.
  • Prammen Giant blir trukket fra Nederland med sageutstyr. To hydrauliske maskiner blir festet på hver side 20 meter fra Kursk. En wire mellom disse skal sage løs den ødelagte baugen på Kursk som skal bli liggende igjen på bunnen.
  • Ingen dykkere vil være i vannet under saginga i tilfelle wiren treffer uoppdagete eksplosiver.
  • Mest mulig slam blåses bort for at ubåten ikke skal suges fast til bunnen under hevinga.
  • Dykkerne borer 26 hull gjennom to skrog, og stålwire med hydrauliske plugger festes i hullene.
  • Giant har 26 hydrauliske løfteanordninger som styres via data. Det kan være 2 meter høye bølger uten at det påvirker arbeidet. Kursk blir heist opp og hektes fast til Giant.
  • Prammen med ubåten blir så dratt til havn i Murmansk. To pongtonger hever prammen slik at den kommer helt inn til dokkinga.
  • Kursk plasseres på puter, og Giant trekker seg ut.
  • Dykkerne skal ikke inn i ubåten, og planen er at de gjenværende 106 likene skal hentes ut i havn.
<B>FØLGER KURSK-HEVINGA:</B> Tidligere admiral Einar Skorgen vil holde pressen informert om arbeidet til DSND Subsea. De utfører undervannsarbeidet under Kursk-hevinga.
<B>SAGER LØS:</B> Først skal den skadde frontdelen sages løs fra resten av Kursk.
<B>HEVER:</B> Deretter festes stålwire i 26 hull slik at ubåten kan heves til overflata.
<B>FRAKTER:</B> Oppe på havoverflata blir Kursk fraktet inn til Murmansk.