Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Killengreen ville ha færre politifolk i distriktene og satse mer på IKT

«Dette var et valg man ikke fikk».

TIDLIGERE POLITIDIREKTØR: Ingelin Killengreen, nå ekspedisjonssjef i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, fotografert i forbindelse med ettårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli i regjeringskvartalet. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet
TIDLIGERE POLITIDIREKTØR: Ingelin Killengreen, nå ekspedisjonssjef i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, fotografert i forbindelse med ettårsmarkeringen for terrorangrepene 22. juli i regjeringskvartalet. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forklaringene sju toppolitikere ga til 22. juli-kommisjonen, ble i kveld frigitt av Kulturdepartementet. Forklaringene til en rekke embedsfolk, blant annet tidligere politidirektør Ingelin Killengreen, er fortsatt hemmeligholdt.

Men Killengreen er sitert indirekte i tidligere justisminister Knut Storbergets forklaring.

22. juli-kommisjonen slaktet blant annet data- og informasjons-situasjonen i norsk politi. Kommisjonen konfronterte Storberget blant annet med at politiets loggsystemer er fra 1994 og at det nye straffesakssystemet først vil være i drift i 2016, og at ingen har «en totaloversikt over materiell og personell».

Kritikk I kommisjonens rapport kom det blant annet kritikk mot at norsk politi ikke har mulighet til å sende tekst, bilder eller kartopplysninger til patruljene. Alle disse forholdene er av sentral betydning for politiets evne til å kunne motta informasjon på stedet.
 
Storberget sier i kommisjonsintervjuet at det er regjeringen og justisministeren som har ansvaret for IKT-situasjonen. 

Han blir konfrontert med at Killengreen hadde ytret ønske om å gi mindre penger til bemanning til distriktene og heller bruke det på IKT. «Dette var et valg man ikke fikk», heter det i rapporten.

Storberget svarte til det at de prioriterte å sørge for at politistudentene skulle få jobb, og at dette også var stortingets syn.

I sin tid som justisminister frontet Storberget en utvidelse av politiutdanningen. Han fikk kritikk for at en del av disse ikke umiddelbart fikk jobb.

Storberget sier i intervjuet med kommisjonen at regjeringen hadde «sørget for en IKT-satsning utover det som allerede lå i budsjettene».

Savnet gode beskrivelser Den tidligere justisministeren sier også at han etterlyste signaler fra politiet om hvilken retning den teknologiske utviklingen burde ta. 

«Han har savnet gode prosjektbeskrivelser med konkrete kostnadsoverslag. Grunnlagsmaterialet har ikke vært bra nok».

«Både den forrige, han selv og den nye justisministeren kan underskrive på at de har hatt mange runder på hvor mye penger politiet trenger, enten til forprosjekt eller investeringer», heter det i rapporten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media