Killer-instinktet

Når kvinner mangler killer-instinkt, må de ta oppvasken i stedet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sist gang

jeg hørte noen i fullt alvor mene at kvinner har medfødte kvaliteter som gjør dem til gode ledere, var da jeg intervjuet Madeleine Albright (66) under hennes Oslo-besøk forrige uke. Før jeg fikk sagt Maggie Thatcher, la hun raskt til at kvinner som har nådd toppen ikke akkurat har vist seg mindre aggressive enn menn - «inkludert meg selv».

Biologiteorien er stort sett forlatt i likestillingsdebatten. Ingen forskere har maktet å avdekke kvinners støvsugergen, eller menns kapitalistceller. Kan vi da snakke om kjønnsbestemte instinkter, det vil si naturlige tilbøyeligheter som gjør menn bedre egnet til å lede Statoil enn kvinner? I Dagbladet denne uka spurte hodejeger Elin Ørjasæter retorisk om kvinner mangler «killer instinct». Hun er lei av klagingen over mangelen på kvinnelige toppledere og mener kvinner kan skylde på seg selv. De er ikke tøffe nok og villige til å ofre alt for jobben. Vel, tilbake til hauken Madde som bombet Kosovo og sa om FN-blokaden av Irak, som sultet hundretusener av irakere, først og fremst barn, at «det var verdt det». Ingen mangel på killer-instinkt der, nei. Men kanskje hun glemte at hun var kvinne da hun ble utenriksminister?

MAS, MAS, MAS

, over hele linja, synger Dum Dum Boys. Det gjør de smarte guttene i næringslivet, òg, når jentene vil ha plass på toppen. Kvinnemaset, som Trygve Hegnar kaller det, gikk en ny æresrunde i pressen denne uka da Helge Lund presenterte den nye Statoil-ledelsen med de sedvanlige menn og en kvinne. Kjønnskvoteringen er et blindspor og uten interesse, skrev Hegnar like forutsigbart som «kvinnemaset» selv. Men innrømmet til slutt med et sukk: Kvinnemaset virker.

Men hvorfor skal vi fortsette å mase, hvis det er riktig som Ørjasæter påstår, at kvinner verken har ambisjoner eller de rette kvalifikasjoner?

Jeg går ut ifra at hodejegeren har solid bakgrunn for sin påstand. Hun har sikkert intervjuet hundrevis av kvinner som steiler ved tanken på å ofre all fritid og familieliv for jobben. Det gjør faktisk de fleste menn, òg. De aller fleste menn blir ikke toppledere, eller ledere i det hele tatt uten at noen beskylder dem for å være pingler av den grunn. Det er bare når kvinner gjør det, det blir tilskrevet en kjønnsbestemt mangel.

Er det så fullt

på toppen at det ikke er plass til kvinner? Nei, norsk næringsliv har snarere et rekrutteringsproblem når det gjelder toppstillinger. Mens det burde vært mange kvalifiserte kandidater til Statoil-jobben, måtte styret lete med lys og lykte før det ble nødt til å rappe toppmannen fra en av sine største leverandører.

I det perspektivet er det ikke bare arrogant, men ganske kortsiktig å avvise kvinnemaset. Signalene det sender til alle unge kvinner som tar utdannelser ledere rekrutteres fra, er drepende. Ut ifra en evolusjonsteori utvikles det verken ambisjoner eller killer-instinkt hos mennesker som ikke får bruk for slike egenskaper. Mens unge menn slår opp i avisa og ser Helge Lund, leser unge kvinner at de har en snøballs sjanse i helvete til å nå opp. Når det påpekes, er det kvinnemas. Hvorfor utsette seg for det?

Det ekstremt

kjønnsdelte arbeidsmarkedet her i landet er et særnorsk fenomen. Mens kvinner i USA, Storbritannia og Frankrike har killer-instinkt så det holder i konkurransen med menn, har norske kvinner tilsynelatende utviklet et selvutslettende omsorgsinstinkt i stedet. De er kanskje ikke villig til å ofre seg for jobben, men jammen er de villige til å ofre alt for mann og barn. Hvis Ørjasæter hadde intervjuet høyt utdannede menn til kvinners stilling i hjemmet, ville de fleste steilet ved tanken på å gi avkall på all fritid og karriere. På hjemmebane er det menn som åpenbart mangler killer-instinkt.

Tilfeldig? Neppe. Når mangelen på kvinnelige ledere stadig oftere forklares med at kvinner er smarte som velger bort karriere, er det like før støvsugergenet blir gjenoppdaget. Menn, stakkars, er utrolig dumme som går glipp av oppvasken.