E-tjenesten:

Kina den største trusselen

Selv om Russland har invadert Ukraina, mener E-tjenesten at det er Kina som på sikt er den største trusselen mot Norge og liberale vestlige verdier.

Mandag legger Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sine årlige trussel- og risikovurderinger. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

LUTVANN (Dagbladet): Til tross for Russlands blodige invasjon av Ukraina, mener den norske E-tjenesten at Kina på sikt kan bli en større utfordring for Norge.

Dagbladet har møtt Thea, som er sjef for seksjonen som jobber med Kina-saker i E-tjenesten. Av hensyn til sin egen sikkerhet kan hun ikke stå fram med navn og bilde.

SIKKERHET: Av hensyn til sin egen sikkerhet, kan ikke Kina-sjefen i E-tjenesten stå fram med navn og bilde. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SIKKERHET: Av hensyn til sin egen sikkerhet, kan ikke Kina-sjefen i E-tjenesten stå fram med navn og bilde. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Hun bekrefter at Kina kan være en betydelig utfordring for Norges sikkerhet.

- Vi har på mange måter blitt avhengig – som de fleste land i vesten – av Kina. Spørsmålet er hvilken risiko vi som samfunn er villige til å ta.

Demokratisk trussel

Kina-sjefen i E-tjenesten utdyper overfor Dagbladet hvorfor Kina på sikt kan påvirke Norges politiske handlingsrom, på måter som kan være problematiske.

- Norge er interessant for Kina av flere årsaker. Vår beliggenhet, og nærheten til Arktis er viktig. Kina har store ambisjoner i Nordområdene. Norge har spisskompetanse på både sivil- og militærteknologi, som er viktig for Kina. Vi ser også at kinesiske aktører er interessert i å etablere seg i Norge. Investeringer i norske havner og norske selskaper gir kineserne innsyn, og kan påvirke vår beredskapsevne, sier Kina-sjefen i E-tjenesten.

- Vi ser også at Kina bruker økonomisk press, som for eksempel politisk og økonomisk boikott av Norge, etter at den kinesiske dissidenten Lui Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

VOKTERNE: Odins to ravner – Hugin og Munin– er E-tjenesten symbol. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
VOKTERNE: Odins to ravner – Hugin og Munin– er E-tjenesten symbol. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Det tok seks år, før forholdet mellom Norge og Kina ble normalisert.

Kina straffer

- Boikotten og de økonomiske konsekvensene viser at kinesiske myndigheter ikke finner seg i, det de mener er andre lands forsøk på å blande seg inn i indre kinesisk anliggender. Kina bruker handelssanksjoner som straff, for å ramme andre land økonomisk, og for å oppnå sine målsetninger.

- Er Kina en militær trussel mot Norge?

- Nei, Kina er i dag ingen direkte militær trussel mot Norge. Men Kinas støtte til Russland, etter russernes invasjon i Ukraina, og kinesernes økende militære aktivitet i Sør-Kinahavet, har betydning for vår sikkerhet, sier sjefen for Kina-seksjonen i E-tjenesten.

Hun viser blant annet til den eskalerende kinesiske militære aktiviteten overfor Taiwan. Noe som igjen fører til at USA flytter fokus fra Europa til Asia.

KINAS STERKE MANN: Xi Jinping er Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon. Foto: NTB
KINAS STERKE MANN: Xi Jinping er Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon. Foto: NTB Vis mer

- Noe som igjen fører til at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, sier Kina-sjefen i E-tjenesten og fortsetter:

- I 2019 ble det registrert 20 militære krenkelser av Taiwans ADIZ (en luftforsvarsidentifikasjonssone i luftrommet der et land prøver å identifisere, lokalisere og kontrollere fly av hensyn til nasjonal sikkerhet. En slik sone erklæres ensidig og kan strekke seg utover et lands territorium for å gi landet mer tid til å svare på mulig fiendtlige fly, red.anm). Det ble i 2023 registrert hele 1700 kinesiske luftkrenkelser, sier Kina-sjefen i E-tjenesten.

Langsiktighet

Hun peker på at Kina planlegger langsiktig, og at kinesiske investeringer i Norge er ikke tilfeldige. Vi ser spesielt at selskaper knyttet til Kina er interessert i å kjøpe seg inn i norske havner.

Kina-sjefen i E-tjenesten bekrefter også at det er ikke noe som heter «gratis lunsj», når kineserne inviterer delegasjoner fra Norge til Kina.

- De forventer å få noe igjen. Kina jobber integrert og bruker næringsliv og private aktører til å fremme sine interesser.

I PSTs ugraderte trusselvurdering for 2024 – som legges fram samtidig med E-tjenestens Fokus, og rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet – slår sikkerhetspolitiet fast at Kina nå er Norges største samarbeidspartner innen teknologiviten- skapelige forskningsprosjekter.

ADVARER: I Fokus 2024 advarer E-tjeneste mot Kina..
ADVARER: I Fokus 2024 advarer E-tjeneste mot Kina.. Vis mer

I nasjonal trusselvurdering 2024 heter det:

«Dette skaper et betydelig handlingsrom for at kinesiske aktører enten frivillig eller under press kan overføre norsk teknologi til kinesiske militærprogram».

Avhengighet

- Både Norge og andre land er i dag helt avhengig viktige varer fra Kina. Det vi ser er at kineserne er flinke til å bruke de virkemidlene de har, for å oppnå det ønsker. Kinesiske selskaper pålagt ved lov å dele all informasjon med myndighetene dersom disse ønsker det.

- Det er gode grunner for norske selskaper, og for den saks skyld kommunale eller andre offentlige virksomheter, til å tenke nøye igjennom hvem man velger å samarbeide med, inngå kontrakter med, eller kjøpe og selge til.

Kina-sjefen i E-tjenesten mener det er klokt å være bevisst forholdet til kinesiske interesser, spesielt når det gjelder deling av kompetanse og teknologi.

Ny verdensordning

I E-tjenestens rapport Fokus 2024 heter det:

«Kina har blitt en global stormakt, med stor innflytelse på internasjonal samhandling, økonomi og sikkerhet. Kommunistpartiet ønsker en ny verdensorden, der Vesten ikke lenger skal dominere, liberale verdier som demokrati og ytringsfrihet ikke skal være styrende, og Kinas stilling som stormakt gir landet definisjonsmakt i internasjonale spørsmål. Det strategiske partnerskapet med Russland bygger på oppfatningen av USA som den dimensjonerende trusselen både mot kinesiske og russiske ambisjoner. Partnerskapet setter Beijing bedre i stand til å bruke ressurser på å møte USA og dets allierte i Stillehavet».

KINA-FRYKT: Sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes og E-tjenesten frykter Kina. Foto: Terje Pedersen / NTB
KINA-FRYKT: Sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes og E-tjenesten frykter Kina. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- PLA – Folkets frigjøringshær (Kinas betegnelse på deres samlede militære organisasjoner for alle land-, sjø- og luftstyrker, red. anm.) – har tilgang på teknologi, data og kunnskap, som kinesiske forsknings- og utviklingsmiljøer henter inn fra andre land, sier sjefen for Kina-seksjonen i E-tjenesten.