KRISE: Kinesiske bønder høster kål på ladsbygda utenfor Shanghai. Landsbygda tømmes for folk som søker arbeid i byene og ett-barnspolitikken tømmer bygder og landsbyer for arbeidskraft. Kommunistpartiet lover nå å gjøre noe for å bedre levestandarden på landsbygda. Foto: REUTERS / Scanpix / Claro Cortes
KRISE: Kinesiske bønder høster kål på ladsbygda utenfor Shanghai. Landsbygda tømmes for folk som søker arbeid i byene og ett-barnspolitikken tømmer bygder og landsbyer for arbeidskraft. Kommunistpartiet lover nå å gjøre noe for å bedre levestandarden på landsbygda. Foto: REUTERS / Scanpix / Claro CortesVis mer

Kina gir opp ett-barnspolitikken

Politikken med å bare tillate ett barn per par har skapt et voldsomt mannsoverskudd, fordi jentefostre i generasjoner har blitt fjernet ved tvangsabort.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er tenketanken Striftelsen for utviklingsstudier, som står Kinas regjering nær, som idag lekket sin anbefaling til viktige kinesiske medier. Dette er en styrt lekkasje foran den viktige partikongressen som starter 8. november, og som skal velge Kinas ledelse for de neste ti åra.

En høy pris
- Kina har betalt en høy politisk og sosial pris for denne politikken, fordi den har resultert i sosiale konflikter, høye administrative kostnader, og indirekte ført til en langsiktig ubalanse mellom kjønnene, skriver det offisielle nyhetsbyrået Xinhua.

Ifølge offisielle kinesiske kilder har ett-barnspolitikken hindret mer enn 400 millioner fødsler. Det gjør at Kinas folketall idag «bare» er på 1,33 milliarder mennesker. I mange år ble barn nummer to ofte fjernet ved tvungen abort. Den økonomiske straffen ved å bære barnet fram var stor.

Den verste konsekvensen av ett-barnspolitikken er den ubalansen mellom kjønnene den har skapt. Siden 1978, da politikken ble gjennomført med brutal konsekvens, har det vært gjennomført millioner av tvangsaborter. Og ingen vet hvor mange jentebarn som har vært født i skjul, og så satt ut i skogen for å dø.

Mannsoverskuddet
Tall viser at man i 2020 venter et mannsoverskudd på 30 millioner. Mannsoverskuddet har ført til at bortføring av kvinner til ensomme og mer enn gifteklare menn har blitt et stort samfunnsproblem på den kinesiske landsbygga, der skarer av unge kvinner i tillegg søker til byene og jobb i den inntil nå raskt voksende industrien. Blant annet er kvinnelige flyktninger fra Nord-Korea ofte fritt vilt, fordi de ikke har oppholdstillatelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men utspillet om å fjerne ett-barnspolitikken kan likevel skape splid. Telegrambyrået AP melder at Kinas nasjonale befolknings- og familieplanleggings-kommisjon så langt idag ikke har noen kommentarer til utspillet. Det er sterke krefter i Kommunistpartiet som har motiver for å forsvare historien.

Hindret befolkningseksplosjon
Ett-barnspolitikken ble introdusert med virkning fra 1979 for å bremse den enorme befolkningseksplosjonen Kina sto overfor, og for å hindre matmangel og nød.

Politikken var i utgangspunktet en sosio-økonomisk suksess, og bidro til Kinas store økonomiske vekst på 1990- og 2000-tallet. Det var færre munner og mette, og de som ble født trengte ikke å bo så trangt som kinesere i tidligere tider. Men med veksten de siste åra har mange ment at tida var overmoden for å revidere politikken.

Ett-barnspolitikken har de siste ti åra heller ikke vært ført med den brutale konsekvensen som den ble ført med i utgangspunktet. De siste åra har man tillatt to barn hvis det første var ei jente. Regelen om bare ett barn har dessuten vært praktisert mindre konsekvent i nasjonale minoritetsområder.

Slutt i 2015?
Cai Young, professor i sosiologi ved Chapel Hill universitetet i Sør-Karolina sier at anbefalingen fra tenketanken har ekstra tyngde fordi den er underlagt Kinas regjering.

En annen indikasjon på at det har vært planlagt å endre ett-barnspolitikken, er at det er et av de politiske spørsmålene som man relativt åpent har kunnet diskutere på sosiale medier i Kina. Anbefalingen er å avslutte ett-barns politikken fra 2015. Kinas familieminister har tidligere uttalt at politikken skulle fortsette i alle fall til 2018.

Høyst usikkert
Kinas uttalte mål har vært å stanse befolkningsveksten så tidlig som milig i 21. arhundret. Men flere prognoser peker mot et folketall mellom 1,4 og 1,6 milliarder i 2025.

Det har særlig på landsbygda vært stor motstand mot denne familiepolitikken. Landsbygda avfolkes, familiene trenger arbeidskraft og vil etter gammel sedvane helst ha gutter. Ved folketellinger ljuger derfor mange når de blir spurt om familiens størrelse. Derfor knyttes det stor usikkerhet både til folketall og prognoser for befolkningsvekst.

KJØNNSBALANSE: Kinesiske jenter vasker klær på landsbygda i Jinzhai i provinsen Anhui. Men jenter er det langt mellom på bygda på grunn av politikken med bare ett barn per par. Foto: REUTERS / Scanpix  /Wilson Chu
KJØNNSBALANSE: Kinesiske jenter vasker klær på landsbygda i Jinzhai i provinsen Anhui. Men jenter er det langt mellom på bygda på grunn av politikken med bare ett barn per par. Foto: REUTERS / Scanpix /Wilson Chu Vis mer