BEDT OM Å GÅ AV:  Et anonymt brev signert «lojale medlemmer av kommunistpartiet» har i mars bedt Kinas president Xi Jinping om å gå av. Brevet har utløst en voldsom heksejakt på personene som skrev det. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix
BEDT OM Å GÅ AV: Et anonymt brev signert «lojale medlemmer av kommunistpartiet» har i mars bedt Kinas president Xi Jinping om å gå av. Brevet har utløst en voldsom heksejakt på personene som skrev det. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpixVis mer

Kina har satt i gang en voldsom heksejakt: Anonymt brev ba presidenten gå av

Frykter at Xi Jinping har blitt for mektig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Et brev som krever at Kinas president Xi Jinping må gå av, har ført til en heksejakt på bakmennene i Kina. Brevet var signert «lojale medlemmer av kommunistpartiet» og la ingenting imellom i sin kritikk av Kinas øverste og ubestridte leder.

De gir Xi Jinping skylda for å skape en personkult rundt seg selv, å kjøre kinesisk økonomi «på grensa til kollaps» og å føre en mer aggressiv utenrikspolitikk.

- De har tråkket på et såpass grunnleggende tabu hos kommunistpartiet at det var ventet at de ikke ville la dem slippe unna uten en kraftig smekk på fingrene - og vel så det, sier Bjørnar Sverdrup-Thygeson, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagbladet.

- Det å ha en samlet front utad har vært en veldig viktig ledetråd for kommunistpartiet, helt siden grunnleggelsen, påpeker han.

Har spredt seg Brevet var bare på litt over en og en halv A4-side, men på grunn av myndighetenes heksejakt, har det fått verdensomspennende oppmerksomhet. Det ble lagt ut på 4. mars på den delvis statseide nettsida til Wujie News. Tross kinesiske myndigheters febrilske forsøk på å stoppe det, har brevet spredt seg på nett.

Minst 20 personer har blitt arrestert. Nettavisas redaktør og minst 13 andre personer er forsvunnet, ifølge Wall Street Journal. Alle søk på brevet på nett har blitt undersøkt av myndighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Reaksjonen sier følgende: De tar brevet alvorlig. Kanskje er myndighetenes sterke reaksjon på brevet, nettopp grunnen til at det har fått så stor oppmerksomhet.

Og jakten på bakmennene fortsetter.

Lista over hvem som kan ha skrevet brevet - og hvilke motiv de kan ha hatt - er lang. Det kan være partimedlemmer, det kan være aktivister, det kan komme fra utlandet. Det kan være hva som helst.

Men brevet peker på noen viktige spenninger i kinesisk politikk akkurat nå. En av dem, er om Xi Jinping har fått for mye makt.

Maktkonsentrasjon Mao Zedong etterlot Kina i en traumatisert tilstand. Deng Xiaoping, som var mannen bak Kinas økonomiske revolusjon som åpnet opp landet, innførte begrepet om et kollektiv lederskap. Makta skulle fordeles på flere. Men under Xi Jinping har makta i Kina igjen blitt mer sentrert og politiske motstandere har blitt presset av banen. Xi Jinping er nå Kinas ubestridte leder.

- Det er en bekymring nå om at Xi Jinping er i ferd med å bli for sterk, sier professor Paul Midford ved NTNU til Dagbladet.

Medier har i det siste protestert mot nye restriksjoner, foreningsmannen Ren Zhiqiangs åpne kritikk skapte bølger og en avisredaktør sa opp i protest mot regimets harde linje overfor pressen. Det fordi Xi Jinping påpekte at alle medier burde ha kommunistpartiet som sitt etternavn. Midford sier brevet kan indikere en misnøye med at Xi undertrykker diskusjon og debatt innad i kommunistpartiet.

- Jeg vet ikke hvor mange som har signert det, men jeg tror vi snakker om to dusin mennesker på det meste. Det høres ikke ut som en massebevegelse. De fleste partimedlemmer ville være redd for å signere et slikt brev, selv om de er enige med det, sier Midford.

Tegnet som Mao The Economist skriver i dag at Xi Jinping har så mye makt at det skader Kina. Personkulten rundt Mao er på et helt annet nivå enn kulten rundt Xi Jinping, men på ukas forside tegner The Economist Xi som Mao Zedong.

- Brevet setter fingeren på en viktig spenning i kinesisk politikk i dag. Poenget er at man har sett en del spenninger mellom dem som ønsker en sterkere og mer handlekraftig leder enn Hu Jintao, sier Sverdrup-Thygeson.

Hu Jintao var Xi Jinpings forgjenger, president fra 2003 til 2013, og en mann med en helt annen lederstil: Et mer anonymt og kollektivt lederskap.

- Mange mener at han tok dette for langt og ble handlingslammet. Brevet setter fingeren på en spenning mellom to retninger i kinesisk politikk, sier Sverdrup-Thygeson.

Et vanskelig år De kinesiske markedene startet 2016 med panikktendenser. Sommeren i fjor ble også preget av uro og kollaps på markedene. Gang på gang har eksperter slått alarm om at en boble kan sprekke og at en ny finanskrise kan ramme Kina. Det har ikke skjedd, men dramatikken på markedene har ikke gitt seg. I tillegg har Xis antikorrupsjonskampanje blitt anklaget for å være en måte å utrenske politiske motstandere på.

- Ditt direkte engasjement i utviklingen av mikro - og makroøkonomisk politikk har skapt en ustabilitet i aksjemarkedet og på boligmarkedet, som gjorde at velstanden til hundre tusener av vanlige folk forsvant, heter det i brevet.

- Vi er overbevist om at så lenge vi fortsetter å reformere og åpne opp, vil ikke Kinas økonomi bli utsatt for en hard landing, sa statsminister Li Keqiang etter Folkekongressens årlige sesjon den 16. mars.

Xi skal ikke gå av, langt ifra. Men jakten på personene som skrev brevet fortsetter.

• Les også: Slik ble Xi Jinpings Kinas ubestridte leder.