Kina og Russland på glid om Irak

Kina og Russland utelukker ikke en militær aksjon mot Irak, men understreker at en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd må ligge til grunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig med at flere arabiske land inntar en mer pragmatisk holdning, ser utviklingen til å gå i retning av full oppslutning om George W. Bush.

For bare få uker siden var Storbritannia det eneste landet Bush fullt ut kunne stole på når spørsmålet om krig mot Irak kom på banen. Russerne har store økonomiske interesser i Irak og Kina ville ikke gi Bush noen blankofullmakt.

- Jeg innrømmer at bruk av militærmakt kan bli løsningen, men det må bare skje etter inngående konsultasjoner og bygge på støtte fra Sikkerhetsrådet og hele det internasjonale samfunn, sier Russlands forsvarsminister Sergej Ivanov.

Han går dermed et skritt videre fra der utenriksminister Igor Ivanov slapp sist fredag, etter samtaler med Bush i Det hvite hus. Igor Ivanov sa at hvis FN ikke får utrettet noe i Irak, «vil vi drøfte situasjonen», noe som straks ble tolket som at Kreml holder døra på gløtt og ikke utelukker militære aksjoner mot Saddam.

Ingen stoler på Saddam

FNs sikkerhetsråd vil trolig begynne arbeidet med en resolusjonstekst denne uken, slik at alt skal være klart før de første inspektørene reiser til Bagdad i midten av neste måned.

De færreste regner med at Saddam vil samarbeide med inspektørene og gi dem uhindret adgang til alt de ønsker å se på. Han har ikke gjort det tidligere, så hvorfor denne plutselige samarbeidsviljen, er spørsmålet i Bush-administrasjonen.

Det er nesten fire år siden inspektørene ble kastet ut av Irak, og statsminister Tony Blair understreket i det britiske Underhuset tirsdag at Irak nå har tilegnet seg store mengder kjemiske og bakteriologiske stridsmidler.

Irak avviser bestemt de britiske påstandene, men det blir opp til irakerne selv å legge fram fullgode beviser på at Blair tar feil. Både Bush og Blair har gjentatte ganger understreket at etterretningsrapporter støtter deres anklager mot Irak.

Kina og Russland har ikke avvist påstandene om at Saddam sitter med masseødeleggelsesvåpen. Men de to landene har heller ikke villet innrømme Bush retten til å opptre ensidig og trosse FN og det internasjonale samfunn.

Døra på gløtt

Russland ser invitten til FNs våpeninspektører som et skritt i riktig retning. Men på direkte spørsmål om Russland vil bruke vetoretten mot et militært angrep på Irak, sier Sergej Ivanov nå at «Russland ikke er mot noe som ikke eksisterer».

- Så vidt jeg vet foreligger det ingen tekst i Sikkerhetsrådet om militær aksjon mot Irak - ikke på engelsk, ikke på fransk og ikke på russisk, sa han.

Kina har gått svært stille i dørene, og flere observatører mener Kina vil avstå fra å stemme over en skarp Irak-resolusjon i stedet for å bruke sitt veto. Kineserne er kjent for å tenke langsiktig, og Bush-doktrinen om bruk av «føre-var»-prinsippet sikkerhetspolitisk, er neppe fremmed for Beijing-regimet.

Allierte kritikere

Som ved en skjebnens ironi er det USAs allierte Tyskland og Frankrike som mest hardnakket motsetter seg Bush-administrasjonens planer om en væpnet aksjon mot Saddam Hussein.

Det tysk-amerikanske forholdet er nede på et lavmål for øyeblikket. Men nå trenger ikke Gerhard Schröder å konsentrere seg om gjenvalg lenger, og kan opptre som USAs trofaste allierte og ikke som USAs fremste kritiker.

Selv de arabiske land kan komme til å stille seg bak Bush, bare han samarbeider med FNs sikkerhetsråd og gir våpeninspektørene en ny sjanse. Ingen arabiske ledere nærer den store kjærlighet til Saddam Hussein, som flere ganger har testet sine masseødeleggelsesvåpen mot nabolandene.

Moderate arabiske ledere frykter at et amerikansk angrep mot Saddam skal ramme sivilbefolkningen hardt. Saddam bryr seg ikke om det, og har begynt å kjøre stridsvogner i stilling ved skoler og moskeer, slik han gjorde under Golf-krigen for 12 år siden.

(NTB)