OPPRUSTNING: Kina øker forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent. Hvordan bruker de pengene? Svarene får du i denne reportasjen fra CNN. Video: CNNVis mer Vis mer

Kina ruster opp militært:

Kina øker forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent. Eksperter advarer: - Ekstremt alarmerende

Med Kinas internasjonale ambisjoner, er det bare naturlig med et løft i forsvarsbudsjettet, mener forsker.

(Dagbladet): Kina øker forsvarsbudsjettet med åtte prosent i fjor. Nå utgjør budsjettet den nette sum av 1 370 milliarder kroner, ifølge CNN.

- Dette er ekstremt alarmerende for Australia og mange andre land i denne regionen. Det finnes mange indikasjoner på at Kina ønsker å utvide det de ønsker å kalle sine forsvarsevner i Sørkinahavet. Jeg forventer at vi etterhvert vil se krigsskip og fly der regelmessig, dersom de ikke blir plassert der permanent. Det som er uklart er hvorvidt USA kommer til å svare på det, sier Roggeveen til Reuters.

- Ekstremt alarmerende

Men selv om Kina framholder at økningene i forsvarsbudsjettet handler om sin egen trygghet, og at det ikke er noe de gjør fordi de ønsker å være mer offensive, så er ikke alle like enige i det.

Den australske forskeren Sam Raggeveen fra Strategic and Defence Studies Centre of Australian National University i Canberra, kaller den militære opptrappingen «veldig dramatisk».

Andrew Erikson, professor ved Naval War College's China Maritime Studis Institutes, peker på at det er avslørende at Kina øker summen de bruker på militæret mer enn økonomien vokser.

- Dette viser at Xis strategi om å gjøre Kina stort igjen ikke bare inkluderer en genrell «Kina-drøm», men også spesifikt en «sterkt militær»-drøm, sier Erickson til Washington Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Naturlig utvikling

- Kina vil spille en større rolle i internasjonal politikk. De har en av de viktigste økonomiene i verden, så det er bare naturlig at forsvaret må følge med på de nye utfordringene, sier Dan Banik, professor i statsvitenskap og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo.

Kinas store infrastrukturinvesteringer til omverden ble introdusert i 2013 som «Den nye silkeveien» (One Belt One Road Initiative). Det er president Xi Jinpings store initiativ for internasjonalt engasjement, og skal være selve sementeringen av Kina som en sentral aktør i verdenspolitikken.

Zhang Yesui, en talsmann for DNF, uttalte at økningen i forsvarsbudsjettet i hovedsak kommer av at Kina historisk sett har brukt for lite på forsvaret.

- Kina må oppdatere forsvaret, gjennom trening av mennesker og fornying av utstyr, slik at de er i stand til å forsvare sine økende interesser og investeringer i utlandet, også i områder preget av politisk uro, sier Banik.

Budsjettet ble presentert av Kinas statsminister Li Keqiang under det årlige, ti dager lange møtet til Den Nasjonale Folkekongressen (DNF), Kinas lovgivende organ med 3000 representanter.

Yesui sa at Kina, selv etter økningen på åtte prosent, bruker mindre av brutto nasjonalprodukt på forsvar enn andre stormakter.

Kinas totale BNP er omtrent 60 prosent av USA sitt, men forsvarsbudsjettet, på rundt 1 370 milliarder kroner, er bare 25 prosent av USA sitt.

Til sammenligning ligger det norske og amerikanske forsvarsbudsjettet på henholdsvis om lag 50 og 5500 milliarder kroner.

Kan sitte livet ut

Å fjerne grunnlovsparagrafen som sier at presidenten i Kina ikke skal sitte mer enn to sammenhengende perioder, blir etter alt å dømme vedtatt under årets folkekongressmøte som er i gang i Kina. Det gjør at nåværende president, Xi Jinping, potensielt kan sitte livet ut.

Trump uttalte at han syns det er fint om president Xi Jinping sitter livet ut.

Banik ser også flere positive ting med den kinesiske presidenten kan sitte lengre enn to perioder.

- Det kan gi mer forutsigbarhet og sender signalet om at One Belt-One Road-prosjektet blir fulgt opp. Likeledes vet investorer i større grad hva de kan forvente, og Kinas partnerland kan satse på at det Kina har lovet vil bli holdt, sier Banik.

Banik legger til at mange i Kina mener det ikke er nok med ti år som president, dersom man ønsker en slik utvikling som Jinping etterser.

- Partiets funksjonærer er ikke så ivrige i å høre på hva presidenten sier i andre periode, fordi de tenker på tiden etter. Det mener partiet er et argument for å styrke presidentens, og samtidig partiets autoritet og legitimitet, sier Banik.

Svekker demokratisk utvikling

- De som ønsker større innflytelse i å velge fremtidens ledere vil føle seg skuffet, sier Banik.

Banik bemerker at grunnlovsendringen vil gjøre det uklart hvem som tar over makten når det kommer til et bytte.

- At presidenten kan sitte lengre åpner spørsmål om hvilken effekt det vil ha på andre institusjoner, som domstolen og byråkratiet, og om de vil kunne motsette seg makten, sier Banik.

«Sjøen er fri for alle»

Samtidig som Kina setter mer ressurser i militæret og president Jinping ryddet veien for den maktbegrensende grunnlovsparagrafen, viser USA stor tilstedeværelse i sjøområdene rundt Kina.

Carrier-skipet Carl Vinson, kapabel til å holde 90 fly og tusenvis av soldater og piloter, seilte inn til Vietnam for første gang siden Vietnamkrigens, ifølge BBC.

Det amerikanske militærmonsterets besøk til Vietnam skal visstnok være et symbol på det voksende forsvarssamarbeidet mellom de to landene.

USA skal ifølge eksperter til stadighet ha brukt regelen om «navigasjonsfrihet» til å seile gjennom Kina-dominerte områder i Sørkinahavet.