Kina ruster opp

Øker forsvarsbudsjettet med prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Internasjonal bekymring for hva Kina sysler med er ikke blitt mindre etter at president Hu Jintao under åpningen av Folkekongressen i Beijing annonserte at landets forsvarsbudsjett skal bli 18 prosent større.

Det er den største økningen på over ti år, og nyheten kommer bare uker etter at Kina overraskende gjennomførte en vellykket rakettest.

En måned tidligere hadde den kinesiske hæren begynt utplasseringen av landets første egetproduserte jagerfly J-10. 

Forsvarsanalytikere tror ikke på president Hu når han sier han skal øke forsvarsbudsjettet med 18 prosent. De tror Hu, ganske nøyaktig fem år etter at han ble innsatt som president, i virkeligheten bruker to til fire ganger så mye penger på å ruste opp.

- Skal gå til lønn

Økningen på 17,8 prosent, det vil si nesten det dobbelte av den årlige økonomiske veksten, skal gå til å modernisere Folkets frigjøringshær.

Med sine 2,3 millioner soldater, har Kina verdens største hær, men det er bare i de siste årene at hæren har begynt å få sofistikerte våpen på hendene, skriver den britiske avisen The Guardian.

Satsing på missilsystemer, elektronisk krigføring og andre høyteknologiske midler er det som får budsjettsummen opp i 350,92 milliarder yuan eller 282,35 milliarder norske kroner, ifølge vestlige forsvaranalytikere. De tror Beijing får hjelp fra Moskva med å ruste opp.

KINESISKE MILITÆRE: Kinesiske militære delegater kommer ut etter åpningsseremonien av Folkekongressen. I forkant av Folkekongressen ble det annonsert at Kina øker bevilgningene til forsvarsbudsjettet med 18 prosent. Forsvarsanalytikere tror økningen er to til fire ganger større. Foto: AP/Scanpix
KINESISKE MILITÆRE: Kinesiske militære delegater kommer ut etter åpningsseremonien av Folkekongressen. I forkant av Folkekongressen ble det annonsert at Kina øker bevilgningene til forsvarsbudsjettet med 18 prosent. Forsvarsanalytikere tror økningen er to til fire ganger større. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Selv hevder Kina at de økte bevilgningene hovedsaklig skal gå til bedre lønn og bedre trening, selv i en tid da verdens største hær er i ferd med å krympes. Siden 2003 har Folkets frigjøringshær blitt redusert med 200 000 mann.

Talsmann for Folkekongressen, Jiang Enzhu, ga under en pressekonferanse i Beijing lite detaljert informasjon om hva de ekstra 41,95 milliardene skal gå til.

Han understreket imidlertid at nasjonal sikkerhet er viktig å ivareta for det kommunistiske regimet.

- Vi må øke vårt militærbudsjett, fordi det er viktig for vår nasjonale sikkerhet, sa Jiang Enzhu, talsmann for Folkekongressen.

Posisjonerer seg

Den økte pengebruken vekker bekymring fra Washington til Tokyo og New Dehli, skriver den amerikanske avisen The New York Times.

De fleste militæranalytikere er enige om at Kinas satsing på det militære henger sammen med ambisjonen om å bygge en hær som kan utkjempe en konflikt med Taiwan.

Eller sagt på en annen måte: Kina ønsker å ruste opp en hær, som gjør at USA, som har stått som garantist for Taiwans selvstendighet, tenker seg om en ekstra gang før de blander seg inn i en militærkonflikt mellom Fastlands-Kina og Taiwan.

Kina ruster opp

I går ga USAs viseutenriksminister, John D. Negroponte, uttrykk for at Washington ikke legger seg opp i hvor mye penger Kina bruker på forsvaret. Men de skulle gjerne visst hva Kina bruker pengene på.

- Jeg tror poenget vi ønsker å understreke i forhold til dette med forsvarsutgifter og militære anskaffelser har med åpenhet å gjøre, sa Negroponte på en pressekonferanse fra den kinesiske hovedstaden, ifølge The New York Times.

Kinesiske myndigheter på sin side var svært misfornøyd med at Negroponte og USA nylig hadde godkjent salget av luft- og bakkemissiler til Taiwan verdt mer enn 400 millioner dollar.

Ifølge forsvarsanalytikere er Kinas motiv for å utvikle J-10-jagerflyet å redusere det teknologiske forspranget som det taiwanske flyvåpnet har. Men analytikere tror også at Kina ønsker å selge flyet til land som ikke har råd til dyrere jagerflymodeller.

Et annet av Kinas moderniseringsprosjekter er å posisjonere seg som våpenleverandør til andre land.

- Verden langt ifra fredelig

Mens Folkekongressens talsmann ikke ville fortelle for mye om de økte forsvarsbevilgningene, lot en militærkilde seg sitere i det kinesiske nyhetsbyrået New China News Agency.

Liao Xilong sa at de ekstra pengene vil gå til å forbedre Kinas evne til høyteknologisk krigføring, til å forsvare sitt informasjonssystem og til å koordinere styrker til sjøs, på land og i lufta.

- Verden i dag er langt ifra fredelig. For å beskytte nasjonal sikkerhet og territoriell integritet, må vi øke bevilgningene på modernisering av det militæret, sa Liao til det kinesiske nyhetsbyrået.

USA har lenge fryktet at Kina er i ferd med å ruste opp marineflåten - om enn bare for å sikre importen av olje og andre varer som skippes fra Midtøsten og Afrika.

Eiendomsrett

Under den 12 dager lange Folkekongressen skal representantene også diskutere et forslag om eiendomsrett - det første siden Kommunistpartiet tok makta i 1949.

Uklarheter omkring eiendomsrett i Kina gjør at fusjoner i næringslivet blir kompliserte, og at den jevne kineserer risikerer å få eiendommen overdratt av staten.

- Eiendomsrett er veldig politisk sensitivt. Det angår mange folk. Ulike interessegrupper ønsker å sikre seg at deres interesser er ivaretatt, sier Kina-kjenneren Li til nyhetsbyrået AP.

Nettopp dette at spørsmål som dette skal diskuteres oppfattes av mange som et tegn på at det politiske systemet i Kina er i endring.

HJEMMELAGD: Dette bildet viser Kinas hjemmelagde jagerfly, Jian-10. Flyet hadde sin debut i Beijing fredag 5.januar. Selv om J-10-modellen var et gjennombrudd for Kinas militærindustri, regnes J-10 som mindre avansert enn amerikanske jagerfly.
FEM ÅR ETTER: Ganske nøyaktig fem år etter at president Hu Jintao ble innsatt som president leder han nå Folkekongressen. Her står han side om side med statsminister Wen Jiabao.
NESTEN 3000: Folkekongressen samler nesten 3000 representanter fra hele Kina. Her poserer noen av de med etnisk minoritetsbakgrunn rett før de skal inn i Folkekongressen.
<B>ÅPNINGSSEREMONI:</B> Kinesiske delegater hører på statsminister Wen Jiabaos tale under åpningsseremonien da Folkekongressen trådte sammen.
SOV I TIMEN:</B> En delegat sover under statsminister Wen Jiabaos tale.