OPTIMISTER: Arve Tannvik, prosjektleder i Kirkenes Næringshage og Kenneth Stålsett, daglig leder i Sør-Varanger Utvikling, håper Kinas planer om en «silkevei» til Nordområdene vil sørge for næringsutvikling i Kirkenes. Foto: Marie Jakola / Sør-Varanger Utvikling
OPTIMISTER: Arve Tannvik, prosjektleder i Kirkenes Næringshage og Kenneth Stålsett, daglig leder i Sør-Varanger Utvikling, håper Kinas planer om en «silkevei» til Nordområdene vil sørge for næringsutvikling i Kirkenes. Foto: Marie Jakola / Sør-Varanger UtviklingVis mer

DEN NORDLIGE SJØRUTE

Kina skal bruke gigantbeløp på nye transportruter: Nå drømmer finnmarkingene om «silkevei» fra Kina til Kirkenes

Kina har tegnet opp flere mulige nye «silkeveier» til Europa. Her er planen for hvorfor en av dem kan ende opp i Kirkenes.

(Dagbladet): Ildsjeler i Kirkenes gnir seg nå i hendene etter signaler fra Kina om en voldsom satsing i Nordområdene.

Stikkordene er shippingruta «Den nordlige sjørute», klimaendringer, og en kinesisk milliardplan for å sikre fortsatt økonomisk vekst og politisk innflytelse.

«Den nordlige sjørute» går fra Karahavet - i Nordishavet nord for Sibir, langs kysten av Sibir og til det sørlige Beringstredet. Sammenliknet med eksempelvis Suez-kanalen tar det betraktelig kortere tid å reise fra vest til øst langs denne ruta, men sammenliknet med Suez-kanalen har den også store miljømessige og geopolitiske utfordringer ved seg.

Denne ruta ble først utforsket av det norskledede forskningsprosjektet «INSROP» på 1990-tallet. Dagbladet fortalte nylig historien om det ukjente spillet bak dette prosjektet. I kulissene bak forskningsarbeidet var det spionasjeanklager, lobbyisme og storpolitisk spill.

To tiår seinere har klimaforandringer og issmelting gjort ruta stadig mer aktuell.

Ny silkevei

Kinas president Xi Jinping lanserte i 2013 et initiativ kalt «Ett belte – en vei». På en konferanse i mai i fjor, der en rekke statsledere var til stede, erklærte Xi at han aktet å bruke hundrevis av milliarder på prosjektet. Hensikten er å binde Kina tettere sammen med land i Sentral-Asia, Sørøst-Asia, Europa, Midtøsten og Afrika. Eksperter har anslått en prislapp på 11,4 billioner norske kroner.

Nå har denne strategien spredt seg til Nordområdene. I en fersk uttalelse fra kinesiske myndigheter går det fram at kineserne ønsker å øke sin tilstedeværelse i Arktis - både gjennom forskning, naturvern, shipping og industri. Tanken om «Den polare silkeveien» er omtalt av både Financial Times og Reuters. Og kineserne vil både ha økt trafikk i Arktis, og å samarbeide tett med landene som har eierskap til de arktiske områdene - som Norge - for å utvikle olje, gass og andre renere energikilder.

- Her i Kirkenes har vi vært opptatt av Den nordlige sjørute det siste tiåret. Vi ser på denne ruta som den raskeste og mest miljøvennlige sjøtransportåra mellom Kina og Nord-Europa og Skandinavia, sier Arve Tannvik, prosjektleder i Kirkenes Næringshage, til Dagbladet. Han legger til:

- Vi er veldig klare over at Kina har tegnet et kart over nye «silkeveier» fra Kina til Europa. Og at Den nordlige sjørute er en av dem.

Ti tog om dagen

Dagbladet har fått tilgang til et såkalt «visjonsdokument» (se faktaboks nederst i saken), der Kirkenes Næringshage, Sør-Varanger utvikling og Finnmark fylkeskommune redegjør for hvordan de mener ti prosent av dagens frakt mellom Kina og Europa kan gå gjennom Den nordlige sjørute - og at Kirkenes bør få toglinje til Finland:

- Dersom dette slår til er det grunnlag for en jernbane med ti tog daglig ut fra Kirkenes. I rapporten har vi redegjort for disse kalkulasjonene, sett på utviklinga av issmelting i farleden og fått Fridtjof Nansens Institutt til å komme med noen geopolitiske betraktninger, sier Tannvik.

- Vi har tatt utgangspunkt i dagens eksport fra Kina til Europa. Om vi i 2040 får ti prosent av den trafikken, har vi et godt grunnlag for en jernbane. Kina har også signalisert at de vil innta en større andel av verdensmarkedet, påpeker Tannvik.

VIKTIG: I fjor åpnet en ny terminal for frakt av naturgass på Jamal-halvøya nord i Russland. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute til Europa og Asia. Foto: AFP PHOTO / Maxim Zmeyev / NTB scanpix
VIKTIG: I fjor åpnet en ny terminal for frakt av naturgass på Jamal-halvøya nord i Russland. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute til Europa og Asia. Foto: AFP PHOTO / Maxim Zmeyev / NTB scanpix Vis mer

Optimister

I fjor åpnet en ny terminal for frakt av naturgass på Jamal-halvøya nord i Russland. Den skal eksportere nedkjølt naturgass langs Den nordlige sjørute både til Europa og Asia. Og Kina har inngått en avtale om kjøp av minst tre millioner tonn gass fra Jamal-halvøya, som ledd i en omlegging fra kull til gass.

- Dette er informasjon som legger seg tett opp til de argumentene vi har. Vi har snakket om en jernbane fra Finland til Norge i ti år. I fjor tok vi initiativet opp igjen, etter at Finland tok initiativet til en utredning og Norge lovte å være positive. Det ga oss en ny giv, sier Vannvik.

- Vi tror at økt transport gjennom Den nordlige sjørute vil gi grunnlag for å utvikle Kirkenes som et transportknutepunkt der sjø og bane møtes. Etter at Kina lanserte sitt «Belt and Road Initiative» i 2013, og den finske samferdselsministeren i mai 2017 inviterte den norske samferdselsministeren til å vurdere om det er grunnlag for å iverksette en utredning av en jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi og Kirkenes, har vi intensivert arbeidet.

Hva med Russland?

I visjonsdokumentet trekker finnmarkingene fram at Kirkenes, som første vestlige havn på ruta, blir strategisk knutepunkt i nord for linjefart med container til og fra Asia. De framhever også at transporttida gjennom Den nordlige sjøruta er den raskeste fra Kina, via Kirkenes med jernbane til Nord-Europa. Og at Kirkenes, som første vestlige havn i nord som har jernbane, gir store sysselsettingseffekter med ringvirkninger i Øst-Finnmark

I dokumentet går det fram kritikk som går på både at Den nordlige sjørute (NSR) er for grunn til at denne farleden vil egne seg for lønnsom containertrafikk, og at ruta ikke egner seg på grunn av lave temperaturer. De mener imidlertid at denne kritikken ikke er korrekt.

For å komme fra Norge og Finland til Kina må du også rundt eller gjennom verdens - i areal - aller største land. Det landet er for øyeblikket i en spesiell politisk situasjon.

- Det er et anspent forhold mellom Russland på den ene siden, og Norge og Vesten på den andre. Hvordan påvirker dette planene deres?

- Vi har ikke hatt Russland med, men følger veldig tett med på den geopolitiske situasjonen. Ut fra det vi forstår vil Russland være interessert i å holde Den nordlige sjørute åpen. Vi har fått indikasjoner på at søknader om å komme igjennom skal gå greit, og at isbrytertjenesten ikke vil prise seg ut.